Bakgrunnsstoff
På denne siden: Kirkevalget 2015 |
Menighetsråd | Bispedømmeråd og
kirkemøte | Kirkelig fellesråd
Se også Den norske kirkes sentrale nettsted om
kirkevalget.
Kirkevalget 2015
Det er ikke bare kommune- og fylkestingsvalg til høsten, men også kirkevalg.
Før kirkevalget i 2009 bestemte de
kirkelige og politiske myndigheter at stortingsvalget og kirkevalget da
skulle skje samtidig, og at de kirkelige valglokalene
helst skulle ligge i
umiddelbar nærhet til lokalene for stortingsvalget. Denne ordningen ble
videreført i 2011 (for å komme "i rute" med
kommunevalgperiodene gjaldt kirkevalget i 2009 bare for
en toårsperiode).
De fleste nyhetene ved valget i 2009 og 2011 føres videre i
2015:
1. Det skal ikke bare velges menighetsråd, men også
bispedømmeråd. Medlemmene av bispedømmerådene blir samtidig medlemmer av
Kirkemøtet. Før 2009 ble bispedømmerådene valgt ved indirekte valg.
2. Den kirkelige stemmerettsalder ble i 2009 senket til 15 år.
Men det er fortsatt 18-årsgrense for å bli valgt.
3. Valgkort om kirkevalget blir utsendt i august.
Det er samtidig noen forskjeller i reglene fra
valget i 2011:
1. Det er ikke lenger mulig å stryke kandidater
på listene.
2. Antall nye navn som kan føyes til på listen
til menighetsrådsvalg (ved flertallsvalg), er begrenset til tre.
3. Ved forholdstallsvalg (når det er flere
lister, som ved bispedømmerådsvalget i Oslo) kan det føres opp
maksimalt tre navn fra en annen liste.
4. Det er slutt med ordningen med preferansevalg
ved bispedømmerådsvalget.
Til kirkevalget 2015 nedsatte menighetsrådet 21.
januar en nominasjonskomité bestående av Trond Arild Lidalen, Liv Clemens
og Erik Kyvik Hauge. Komitéen har levert et listeforslag, som ble
godkjent av menighetsrådet 3. juni (denne godkjenningen gjelder bare formelle
forhold som valgbarhet o.l.). Se listen her. Det er ikke kommet inn andre
forslag. Det lokale ansvaret for at valget forberedes og gjennomføres
etter reglene, har Valgstyret, som består av menighetsrådets medlemmer.
Les også om kirkevalget generelt på Den norske kirkes nettsted.
Menighetsrådets oppgaver og sammensetning
Alle menigheter (sokn) i Den norske kirke skal ha et menighetsråd. Det
følger av Kirkelovens § 5. Menighetsrådet
består av et bestemt antall valgte medlemmer samt soknepresten og er menighetens øverste organ.
Det skal treffe avgjørelser og opptre på vegne av menigheten når det ikke
ut fra lov eller forskrift er bestemt at myndigheten er lagt til Kirkelig
fellesråd (fellesorgan for alle menigheter i kommunen) eller andre organ.
Kirkelovens § 9 angir følgende hovedoppgaver for
menighetsrådet:
Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på
alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig
at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte
gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og
åndelig nød avhjulpet.
Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig
undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.
I tillegg har rådet en rekke mer spesifikke oppgaver.
Antall medlemmer varierer fra menighet til menighet
(avgjøres av et menighetsmøte). I Frogner benyttes lovens nest høyeste
tall: 8 valgte medlemmer foruten soknepresten.
Frogner menighetsråd har stort sett ett møte pr. måned, sommermånedene
unntatt. Arbeidsutvalget møtes gjerne en til to uker før hvert rådsmøte.
Se også egen side om Frogner menighetsråd,
bl.a. med protokoller (møtebok) fra de siste møtene.
Bispedømmerådet oppgaver og sammensetning
Det bispedømmerådet som velges for Oslo bispedømme
(dvs. Oslo, Asker og Bærum kommuner), skal ha følgende sammensetning og
ialt 11 medlemmer:
- Biskopen
- En prest valgt av prestene i bispedømmet
- En lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i
bispedømmet
- Sju andre leke som velges ved direkte valg av de
stemmeberettigede i bispedømmet.
- En representant for døvemenighetene
Medlemmene av bispedømmerådet er samtidig delegater fra Oslo bispedømme
til Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ.
Bispedømmerådet tilsetter
menighetsprester og fordeler diverse statlige tilskudd.
Departementet har delegert en rekke viktige
forvaltningsoppgaver til bispedømmerådene.
Bispedømmerådet kan imidlertid ikke instruere
menighetsråd, menighetsmøter eller kirkelige fellesråd.
Følg
denne linken til Oslo bispedømme for å se de to listene til
bispedømmerådsvalget, der det også er utførlige presentasjoner av
enkeltkandidatene med svar på spørsmål om standpunkter og
prioriteringer, oversikt over yrker, erfaringer fra kirkelig arbeid
m.m.
Kirkelig fellesråd
I hver kommune skal det være et kirkelig fellesråd. (I kommuner
med bare én menighet, har menighetsrådet fellesrådets oppgaver.)
Fellesrådet ivaretar mange administrative og økonomiske oppgaver på
vegne av soknene (menighetene). Kommunens bevilgning til kirkelige
formål går til fellesrådet, som fordeler midlene videre. Fellesrådet
har ansvar for drift og vedlikehold av kirkene, inkludert orglene,
drift av menighetskontor, opprettelse av og ansettelser i stillinger
(utenom prestestillinger), utstyr og materiell til
konfirmasjonsopplæringen m.m. Ved kirkevalget skal det
likevel ikke velges noen representanter til fellesrådet. Det rådet
er nemlig indirekte valgt, med én representant valgt fra
hvert menighetsråd (to representanter i mindre kommuner), foruten én
representant valgt av kommunen og én geistlig representant oppnevnt
av biskopen. Den administrative leder av Kirkelig fellesråd i Oslo
har tittelen kirkeverge.
