Bakgrunnsstoff
Kirkevalget 2019 i forhold til tidligere
valg
Menighetsråd
Bispedømmeråd og
kirkemøte
Kirkelig fellesråd
Se også Den norske kirkes sentrale nettsted om
kirkevalget.
Kirkevalget 2019 - i forhold til tidligere
valg, og lenker til mer informasjon
Det er ikke bare kommune-, bydels- og fylkestingsvalg
i år, men også kirkevalg.
Før kirkevalget i 2009 bestemte de
kirkelige og politiske myndigheter at stortingsvalget og kirkevalget da
skulle skje samtidig, og at de kirkelige valglokalene
helst skulle ligge i
umiddelbar nærhet til lokalene for stortingsvalget. Denne ordningen ble
videreført i 2011 (for å komme "i rute" med
kommunevalgperiodene gjaldt kirkevalget i 2009 derfor bare for
en toårsperiode).
De fleste endringene som kom ved valgene i 2009 og senere
valg føres videre i
2019:
1. Før 2009 ble medlemmene av bispedømmerådene (og
dermed kirkemøtet) valgt ved indirekte valg. Fra 2009 ble det direkte
valg. (Men det er fortsatt indirekte valg til de kirkelige fellesrådene.
I Oslo velger hvert menighetsråd én representant dit.)
2. Den kirkelige stemmerettsalderen ble i 2009 senket til 15 år.
Men det er fortsatt 18-årsgrense for å bli valgt.
3. Fra 2015 ble det ikke lenger mulig å stryke
kandidater på de ferdig oppsatte listene. Det kunne man tidligere.
4. Antall nye navn som kan føyes til på listen
til menighetsrådsvalg (ved flertallsvalg), ble begrenset til tre.
5. Til valget i 2019 er det innført én ny regel
ved menighetsrådsvalg med bare én liste (flertallsvalg). Den har
ikke spesiell betydning for velgerne når de stemmer, fordi det ikke
lar seg gjøre å forutsi om den vil ha noe å si ut fra den enkeltes
stemmegivning. Men ved opptellingen kan den føre til en noe
endret rekkefølge av dem som blir valgt. Regelen går ut på
at rekkefølgen av dem som blir valgt, bestemmes av antall totale
personstemmer (altså inkludert eventuelle tilleggsstemmer) bare
for de av kandidatene som oppnår et personlig stemmetall på minst
fem prosent av listens stemmetall. For dem som ikke oppnår så mange
personlige stemmer (altså stemmer utover dem man automatisk får ved
å stå på listen), bestemmes plassen i valgresultatet av den
rekkefølgen man er blitt gitt av nominasjonskomiteen da listen ble
satt opp. Det betyr at hvis det f.eks. er 1000 godkjente
stemmesedler, så vil en kandidat som har fått 1049 stemmer (som
innebærer 49 tilleggsstemmer, dvs. én mindre enn 50, som utgjør fem
prosent av 1000), ikke gå forbi kandidater som har fått
f.eks. 1000 (ingen tilleggsstemmer fra noen av velgerne), 1030 eller
1048. For alle kandidater med 1049 eller færre stemmer, er det
rekkefølgen på valglisten som avgjør. Får man 1050 eller flere, er
det antall personstemmer totalt som avgjør rekkefølgen. Dette kan ha
betydning for hvem som blir medlem eller varamedlem, og for
rekkefølgen av varamedlemmene. Under gitte betingelser kan man altså
få varamedlemmer som har et høyere stemmetall enn enkelte av de
valgte medlemmene. Dette er en ny regel som ble vedtatt av
Kirkerådet i 2018, men som det ikke har vært særlig offentlig
oppmerksomhet om.
Den offisielle
valgsiden for Den
norske kirke inneholder mye stoff om valget i 2019. Blant annet
er det mulig å klikke seg fram til kandidatlistene for alle
menigheter i Den norske kirke og for alle bispedømmer.
De formelle reglene for kirkevalget er å finne
hos
Lovdata i en forskrift som Kirkemøtet har vedtatt med hjemmel i
kirkeloven og delegert myndighet fra departementet.
Kirkerådet har også utgitt en omfattende
valghåndbok beregnet på medarbeidere som har oppgaver i
forbindelse med valget. Den er på 234 sider og finnes ikke i trykt
utgave.
Hva er et menighetsråd? Dets oppgaver og sammensetning
Alle menigheter (sokn) i Den norske kirke skal ha et menighetsråd. Det
følger av Kirkelovens § 5. Menighetsrådet
består av et bestemt antall valgte medlemmer samt soknepresten og er menighetens øverste organ.
Det skal treffe avgjørelser og opptre på vegne av menigheten når det ikke
ut fra lov eller forskrift er bestemt at myndigheten er lagt til Kirkelig
fellesråd (fellesorgan for alle menigheter i kommunen) eller andre organ.
Kirkelovens § 9 angir følgende hovedoppgaver for
menighetsrådet:
Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på
alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig
at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte
gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og
åndelig nød avhjulpet.
Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig
undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.
I tillegg har rådet en rekke mer spesifikke oppgaver.
Antall medlemmer varierer fra menighet til menighet
(avgjøres av et menighetsmøte). I Frogner benyttes lovens nest høyeste
tall: 8 valgte medlemmer foruten soknepresten.
Frogner menighetsråd har stort sett ett møte pr. måned, sommermånedene
unntatt. Arbeidsutvalget møtes gjerne en til to uker før hvert rådsmøte.
Se også egen side om Frogner menighetsråd,
bl.a. med protokoller (møtebok) fra de siste møtene.
Hva
er et bispedømmeråd? Dets oppgaver og sammensetning. Kirkemøtet
Det bispedømmerådet som velges for Oslo bispedømme
(dvs. Oslo, Asker og Bærum kommuner), skal ha følgende sammensetning og
ialt 11 medlemmer:
- Biskopen
- En prest valgt av prestene i bispedømmet
- En lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i
bispedømmet
- Sju andre leke som velges ved direkte valg av de
stemmeberettigede i bispedømmet.
- En representant for døvemenighetene
Medlemmene av bispedømmerådet er samtidig delegater fra Oslo bispedømme
til Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ.
Bispedømmerådet tilsetter
menighetsprester og fordeler diverse statlige tilskudd.
Departementet har delegert en rekke viktige
forvaltningsoppgaver til bispedømmerådene.
Bispedømmerådet kan imidlertid ikke instruere
menighetsråd, menighetsmøter eller kirkelige fellesråd.
Følg
denne linken til Oslo bispedømme for å se de to listene til
bispedømmerådsvalget, der det også er presentasjoner av
enkeltkandidatene.
Hva er et kirkelig fellesråd?
I hver kommune skal det være et kirkelig fellesråd. (I kommuner
med bare én menighet, har menighetsrådet fellesrådets oppgaver.)
Fellesrådet ivaretar mange administrative og økonomiske oppgaver på
vegne av soknene (menighetene). Kommunens bevilgning til kirkelige
formål går til fellesrådet, som fordeler midlene videre. Fellesrådet
har ansvar for drift og vedlikehold av kirkene, inkludert orglene,
drift av menighetskontor, opprettelse av og ansettelser i stillinger
(utenom prestestillinger), utstyr og materiell til
konfirmasjonsopplæringen m.m. Ved kirkevalget skal det
likevel ikke velges noen representanter til fellesrådet. Det rådet
er nemlig indirekte valgt, med én representant valgt fra
hvert menighetsråd (to representanter i mindre kommuner), foruten én
representant valgt av kommunen og én geistlig representant oppnevnt
av biskopen. Den administrative leder av Kirkelig fellesråd i Oslo
har tittelen kirkeverge.
