Frogner menighet, Oslo  
Åpningssiden med hovedmeny   Ansatte   Barn, ungdom  
Gudstjeneste   Kalender (hva skjer?)   Menighetsrådet  
 

 

Tidl. andakter og prekener mens kirken er stengt under korona-krisen 2020:
19. mars
22. mars
26. mars
29. mars
2. april
5. april
9. april
10. april
12. april
16. april
19. april 
23. april
26. april
30. april
3. mai
7. mai
10. mai
14. mai
17. mai
 
 

Preken på Kristi himmelfartsdag - torsdag 21. mai 2020 ved sokneprest Rut Ugland
Til utskriftsvennlig versjon

 

Apgj. 1:1-11

I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte  2 og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt.  3 Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.  4 En gang han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg.  5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»
 6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?»  7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.  8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»
     9 Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres. 10 Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i hvite klær foran dem 11 og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.

Kristi himmelfartsdag er en spennende og annerledes dag, som er blitt feiret i kirken helt siden 300-tallet. Fra middelalderen finnes det beskrivelser fra kirker rundt i Europa av hvordan prester forsøkte å demonstrere dagens budskap ved å heise opp en Kristus-figur under kirketaket – og der oppe ble den skjult av et klede. Det var avskjed! Jesus var ikke lenger synlig i verden! Men, så – plutselig regnet det ned over menigheten nattverdoblater, blomster, helgenbilder og små brennende strå ! Slik sendte den himmelfarne sine gaver ned til menigheten! Noen steder ble også en djevelfigur styrtet ned fra taket – og gikk i tusen knas for å symbolisere at Kristus er Herre – og det onde for alltid overvunnet! Kreativitet og drama i kirken er altså ikke noe nytt – om noen skulle tro det!
 
Kristi himmelfartsdag er viktig – fordi det er den dagen hvor himmel og jord møtes! Det er den dagen hvor to tidsaldre i kirken krysser spor.Slik representerer dagen slutten på en epoke i kirkehistorien og begynnelsen på en ny…
 
Den første tidsepoken i kirkehistorien er den som evangeliene forteller om. Historien om Jesus, fra han ble født i Betlehem – til han ble korsfestet i Jerusalem, for så tre dager senere og stå opp fra de døde – så han igjen kunne vandre sammen med disiplene og vennene en tid rundt i Galilea.

Denne første tidsepoken er preget av nærvær og synlighet. Jesus er levende tilstede og virkelig. Han lærer dem – i ord og handling – hva som er rett og galt. Han lærer dem hvordan de skal møte andre mennesker – og Gud. Og – det disiplene og Jesu venner hadde opplevd sammen med Mesteren fikk konsekvenser: De fulgte befalingen og oppfordringene hans om å bringe nye mennesker til tro og frelse og nytt liv. Og sånn begynte altså det møysommelige arbeidet med å bygge kirken opp fra grunnen!
 
Og her er det at den andre tidsepoken i kikens historie begynner – den som vi selv tilhører. Tiden etter himmelfarten – som er usynlighetens tidsalder. Jesus er borte for øynene, men likevel tilstede og virksom gjennom Åndens kraft.
 
Selve beskrivelsen av HVORDAN himmelfarten skjer – har form fra den gamle jødiske tronstigingsfesten. Der kongen blir salvet og opphøyd til hersker, slik det beskrives i Bibelens 110. salme: «Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender som en skammel for dine føtter. Fra Sion rekker herren ut din mektige kongestav. For du skal herske blant dine fiender. Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.» Dette rare ordet «Melkisedek» er for øvrig satt sammen av to hebraiske ord – mælæk som betyr konge – og sædæk som betyr rettferdig. Altså den rettferdige kongen!
 
For oss er dette et bilde på Jesus.
 
For slik kongen først blir salvet – og deretter stiger opp på tronen – slik stiger også Jesus opp til Guds herlighet – etter å ha fullført sitt oppdrag på jorden.
 
Jesus er kongen – som bringer frelse og rettferdighet. Usynlig for øyet, men synlig for troens mysterium..!
 
Å tro på det usynlige – kan ofte kjennes vanskelig – selv for den troende. Vi som lever i vår tid er på mange måter så bundet til det rasjonelle – det vi kan se og forklare. Men likevel står det fast – det siste som Jesus lovte før han ble tatt opp til himmelen – løftet hans om fortsatt tilstedeværelse gjennom åndens kraft!
 
For slik Jesus forkynte da han vandret omkring på jorden, slik forkynner han fortsatt gjennom alle dem som trofast følger etter ham og bringer hans evangelium videre.
 
Som troende Jesusetterfølgere er vi ganske så forskjellige; noen sterke og lysende i sitt trosvitnesbyrd – andre mer svake og hjelpeløse, og likevel er vi alle viktige for gudsrikets vekst.
 
Gud bruker både oppfinnsomhet, varme – og humor for å nå frem til mennesker. Han bruker oss – i all vår forskjellighet til å bygge sitt rike her på jorden. Inntil vi alle engang skal samles i himmelen – på den endelige himmelfartsdagen!