Preken søndag 26. april 2020 ved kapellan Arne Slørdahl
Til utskriftsvennlig versjon

Jobben ingen vil ha

Evangelieteksten for den tredje søndagen i påsketiden:

[Da sa Jesus:] 

”Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.

Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.”

Joh 10,11-18

Ulven har gjort sitt comeback både i norsk fauna og i nyhetsbildet. Så nært som i Østmarka og i Nittedal er den blitt observert. Snart skal sauer og lam igjen slippes ut på sommerbeite og til det frie livet i vår frodige fjellheim. Og den årvisse diskusjonen er allerede i gang: Hvor mange ulver skal vi ha? Må vi ha ulv her til lands? Og skal sauer kunne beite fritt nesten overalt?

Men den tredje rollen i Jesu fortelling glimrer med sitt fravær hos oss: Gjeteren. Han er på listen over utdødde yrkesgrupper, sammen med bødtkerne, repslagerne, klokkerne og typografene.

Gjetere finnes simpelt hen ikke lenger i Norge. Vi har riktignok fått noen gps-sendere som "følger med" flokken. Halsbåndet "Findmysheep" festes på enkelte dyr og forteller sånn cirka hvor de er. Denne "e-bjella" har også en stressvarsler som sier ifra om det er uro i flokken, altså om den blir jaget av rovdyr.

Men den gammeldagse gjeteren, han som fotfulgte sauene og umiddelbart jaget vekk ulv og jerv, han er ikke lenger å se. Den jobben vil ingen ha, eller betale for. Da får vi vel heller tåle et svinn.

I Sør-Europa og i Midtøsten kan vi ennå se enkelte brunbarkede gjetere, som på Jesu tid. Jeg vet ikke om de er innleide eller om de eier flokken. For dem er neppe ulven en fare, men tørke, matmangel, sykdommer og tyveri kan være utfordringer. For to tusen år siden fantes derimot atskillige rovdyr i Midtøsten, og gjeterne hadde med seg staven til forsvar.

Hos oss i 2020 fins sauer og rovdyr, mens vokterne mangler, for den jobben vil vi ikke ha. Det er en gunstig situasjon for ulven, og fatalt for enkelte sauer.

Jesus vil ha den oppgaven. Jesus kalte seg selv ”den gode gjeteren”, i overført betydning. Vi er sauene.

Det fins to typer gjetere; den ansatte (leiekaren) og eieren selv, den som var der ved fødselen, sjekket for sykdommer, fóret eventuelle kopplam og gav dem navn. Det er en god gjeter, en som handler ut fra kjærlighet til og kunnskap om den enkelte sau. Han utsetter seg for fare i kamp mot villdyrene. Han leter til han finner den ene som går seg bort. Mens en gjeter som er ansatt på timesbasis og beskyttet av alle HMS-regler, gjør jobben så lenge det ikke er farlig og for ukomfortabelt, og om lønnen er god nok.

Vi vet fra påske-fortellingen at Jesus ikke bare gikk langt i sin iver etter å hegne om flokken sin. Han satte til og med livet inn for oss.

Her til lands har vi avskaffet gjeterne for lengst. Den jobben vil ingen ha. Og så er det mer lønnsomt å ha en så stor buskap at mange nok klarer seg. Tapene kan man jo søke erstatning for. I fjor ble det rapportert inn 17213 tapte sauer og utbetalt 44 millioner kroner i rovdyrerstatning. Vi har rasjonalisert bort den gode gjeteren, og leiekaren er en gps- og bluetooth-styrt sender.

Mon tro om vi også har avskaffet den gode gjeteren i overført betydning? Kanskje føler vi oss godt nok sikret med NAV, med et godt helsesystem og andre velferdsordninger, med forsikringer og antibac. Dette er vel og bra. Men vi opplever at det ikke skal så mye til for å ryste vår tilværelse ut av tryggheten - både den daglige og den eksistensielle. Da er det godt å tro på den gode gjeteren, han som eier og ikke er innleid. Han som ofrer seg, som gir håp til nedtrykte, fremtid til mislykte, retning i det meningsløse, tilgivelse for syndere og evig liv til alle fortapte.

Jesus vil være den gode gjeteren! Han leder og passer på. Og livet har han allerede satt inn for oss.