Etter at hjemmesiden for
Frogner menighet ble opprettet i november 2002, og med eget domenenavn
fra begynnelsen, har nettstedet vært i kontinuerlig drift. Adressen
er www.frognerkirke.no
Hjemmesiden brukes delvis til å gi informasjon som
ikke skifter så fort (gangen i en gudstjeneste, hvor,
gudstjenestelister for en lengre periode, aktiviteter og
arrangementer over en viss tid [konserter,
konfirmasjonsforberedelser, barnekor]), og delvis til raskt
skiftende informasjon (program neste uke, aktuelle notiser). Som
kommunikasjonskanal har hjemmesiden mange
fordeler: Den er lett å
oppdatere når det kommer nye opplysninger. Samtidig er det
uproblematisk å ha eldre stoff liggende tilgjengelig i lang tid. Den
er også svært billig i drift så lenge arbeidet med den gjøres av
frivillige. Det største
problemet med å ha en
hjemmeside som viktigste kommunikasjonskanal utad er at den må
oppsøkes aktivt av dem som er interessert. (Eventuelt at man tilfeldig
finner den pga. søk på et søkeord som også gir treff på
Frognersiden.) Dersom det var tilstrekkelige økonomiske ressurser til
et tradisjonelt menighetsblad, og frivillige i menigheten som ville
ta ansvaret for det redaksjonelle og for annonseakkvisisjon, ville man
i tillegg til nettstedet ha en kommunikasjonskanal som nådde
alle i menigheten som en
jevnlig påminning og kontakt. Egne betalte sider i en lokalavis, som
flere nabomenigheter benytter seg av (også Frogner noen få ganger),
gir litt av den samme virkningen, men med mindre tydelig identitet og
spillerom. Også her kreves det budsjettmidler og mennesker som
regelmessig vil gjøre en redaksjonell jobb.
Den enkeltsiden som har flest besøk gjennom hele
året, er naturlig nok åpningssiden med aktuell informasjon, og
hovedmeny til de øvrige sidene. Deretter følger konsertsiden,
kalendersiden og salmesiden. Andre sider med mange besøk er
gudstjenestelisten (oversikt for ca. et halvt år), og oversikt over
ansatte. Noen av sidene kan man gjennom arkivlinker følge flere år
bakover i tid, bl.a. salmesiden, gudstjenestelistene og årsmeldinger
for menigheten.
Nettstedet drives uavhengig av
Kirkelig fellesråds nettilbud for Oslo-menighetene,
www.oslo.kirken.no. Men
hvis man der søker på
Frogner, overføres man til menighetens egen side. Det er likevel svært
få som kommer til Frogner-siden etter først å ha vært innom
Oslo-siden. De fleste kommer via Google eller andre søkemotorer, eller
ved at de har lagret adressen selv. Av mer datateknisk interesse er
det at 43 % av besøkene skjer med Internet Explorer som nettleser, 23
% med Safari, 17 % med Firefox og 11 % med Google Chrome. Når det
gjelder hvilke medier som benyttes, skjer 64 % av besøkene til en
Windows PC, 11 % til en Mac, 8 % til en iPad og 6 % til en iPhone.
For at hjemmesiden skal være
oppdatert til enhver tid, er redaktøren avhengig av informasjon fra
andre, i tillegg til det han selv finner ut. Han vil derfor takke alle
dem som hjelper ham med arbeidet ved å sende ham opplysninger. Det
gjelder både ansatte i menigheten og frivillige medarbeidere.
Oslo, 30. mars 2013.
Orgelkomitéen har i 2012 bestått av Liv Clemens, Lise Høst, Bjørn
Kleppe (kirkens organist), Paul Nome (sokneprest) og Jardar Seim
(komitéens leder). Komitéen ble av det nye menighetsrådet
gjenoppnevnt 25. januar 2012 uten endringer av sammensetningen.
Domorganist Kåre Nordstoga har vært orgelfaglig konsulent. Komitéen
har i 2012 hatt 4 møter (24. januar, 8. mai, 17. september, 2.
oktober).
Det grunnleggende konsept for komitéens arbeid er fortsatt at en
orgelløsning skal ta vare på det beste i dagens orgel og videreføre
orgelets stil, som står godt til kirkerommet og er egnet både til
gudstjenestlig og liturgisk spill og andre musikalske sammenhenger.
Det snakkes av og til om orgelets "sjel", et ord som er vanskelig å
definere, men som bl.a. handler om klangfarge, glans, fylde, særegne
stemmer, dynamiske forskjeller mellom sarte, følsomme toner og det
mektige orgelbruset med fullt verk. Alt i en rapport fra 1995 nevnte
Kåre Nordstoga at det i prinsippet kan tenkes tre mulige løsninger på
orgelproblemet i Frogner kirke: 1) Full restaurering, 2) Nytt orgel
med mekanisk traktur, men med bibehold av de beste delene av
pipeverket, 3) Helt nytt orgel. Liknende vurderinger er gjort av andre
orgelsakkyndige ved senere anledninger. I de siste årene kan det se ut
som om interessen i Europa for restaurering eller rehabilitering av
den typen orgler som Frogner er et eksempel på, har økt noe. Det kan
ha sammenheng både med at det er færre slike igjen som kan vurderes
som verneverdige, og at "pendelen svinger" litt når det gjelder syn på
orgeltyper. Restaurering som alternativ har derfor vært framme i flere
store orgelsaker også i Norge de siste årene, i Oslo bl.a. Ris,
Fagerborg, Paulus, selv om en slik løsning bare ble valgt i Paulus.
Siden orgelet i Frogner kirke, i motsetning til de nevnte orglene,
ikke er bygd som et enhetlig orgel fra ett bestemt år, er
problematikken i forhold til restaurering eller rehabilitering likevel
noe annerledes. Orgelets hovedkonsept er fra 1935, da mye verdifullt
stemmemateriale fra August Nilsens orgel fra 1880-årene i Vår Frelsers
kirke (Oslo domkirke) utgjorde grunnstammen i det nye orgelet. Pipene
fra Nilsen-orgelet ble imidlertid en del forandret da de ble tatt i
bruk i Frogner kirke (etter å ha vært lagret flere år i kasser). Den
opprinnelige klangen i de gamle stemmene kan derfor neppe sies å være
fullt ut bevart. I en diskusjon om hvor mye av det gamle orgelet som
skal føres videre i en ny orgelløsning i dag, kan man tenke seg
løsninger på forskjellige nivåer, opp til et orgel hvor det aller
meste er nytt. Orgelkomitéen har i 2012 fortsatt diskusjonen om nyere
restaureringsperspektiv bør få betydning for orgelsaken i Frogner, men
har ikke trukket noen konklusjon ennå. Først en anbudsinnbydelse med
bestemte stilmessige og orgelfaglige føringer, og med en gitt
kostnadsramme, vil kunne gi endelig svar på hva som er mulig å få til
av gode klanglige løsninger som også fungerer godt teknisk sett.
Orgelkomitéen har også i 2012 prøvd å ha gode forbindelser med
Kirkelig fellesråd i Oslo v/
Kirkevergen, som har ansvaret for orgelsituasjonen i kirkene, og
som vil være kontraktspart når et orgel skal anskaffes. Etter at
orgelkomitéen høsten 2011 på anmodning sendte en redegjørelse til
fellesrådet for bruken av orgelet (aktivitetsliste og framtidige
planer) som grunnlag for en prioriteringsliste, ble
menighetsrådet/orgelkomitéen i april 2012 (i likhet med fire andre
menigheter) tilbudt å sende inn supplerende informasjon. Det ble gjort
ved en oversendelse 20. april undertegnet av Anne Beate Sønju Clasen,
Paul Nome, Jardar Seim, Bjørn Kleppe og Fred Søndby. (Notatet er
vedlagt årsmeldingen.) Saken ble behandlet i fellesrådets bygg og
vedlikeholdskomité 24. april. I fellesrådets budsjettsøknad av
30.04.2012 til Oslo kommune for 2013 ble det referert slik: "I bygg-
og vedlikeholdskomiteen, som er fellesrådets komite i byggesaker, er
rehabilitering av orglet i Frogner kirke satt opp som første prioritet
for 2013 på komiteens møte 24.04.12." Da denne søknaden var unntatt
offentlighet helt til byrådet la fram sitt budsjettforslag om høsten
(26. september), og komiteprotokollen ikke var tilgjengelig, visste
ikke orgelkomiteen om denne prioriteringen før søknaden ble offentlig.
Da komiteen ble kjent med det, skrev den til fellesrådet 9. oktober og
takket for prioriteringen. I brevet het det bl.a.:
I vårt årelange arbeid har vi ved to anledninger hatt deputasjoner til
bystyrekomitéen for å legge fram vår sak der under
budsjettbehandlingen, noe vi har ansett nødvendig på grunn av det vi
har oppfattet som for stor tilbakeholdenhet fra fellesrådets side i
markering av behovet for godt fungerende kirkeorgler i Oslo. Vi hadde
tanker om å søke deputasjon i år også, men etter å ha lest
budsjettsøknaden, regner vi med at fellesrådets engasjement for orgel
i Frogner kirke nå er så klart at det ikke er nødvendig. Vi har ikke
noe ønske om å skape en konkurrende deltakelse som kan føre til
misforståelser i forhold til felles mål. Hvis imidlertid fellesrådets
ledelse tror det kan bidra positivt til prosessen om vi søker om en
egen deputasjon i år også, gjør vi gjerne det.
Nærmest umiddelbart etter at kirkeverge Robert Wright hadde mottatt
brevet, ringte han til orgelkomitéens leder og anbefalte at vi likevel
søkte om deputasjon til bystyrekomitéen. Orgelkomitéen fulgte rådet.
Deputasjonen den 30. oktober bestod av sokneprest Paul Nome,
domorganist Kåre Nordstoga og komitéleder Jardar Seim (organist Bjørn
Kleppe var forhindret). Et notat som ble overrakt komitéen, i tillegg
til muntlig redegjørelse og besvaring av spørsmål, er vedlagt
årsmeldingen. Deputasjonen var koordinert med fellesrådets deputasjon
ved at Frogners deltakere var bisittere ved fellesrådets deputasjon
(bestående av kirkevergen og fellesrådets leder) og omvendt. Selv om
det var interesse for saken i komitéen, kom det dessverre ikke noe
tilleggsforslag til bystyret om øremerking av midler til orgelsaken i
Frogner (slik det gjorde til Sofienberg kirke for noen år siden).
Orgelkomitéen har i flere år følt frykt for at det ikke skal lykkes å
løse orgelsaken i Frogner kirke på en tilfredsstillende måte, og på
sitt møte 13.01.2009 vedtok komitéen:
Når det er gått 10 år etter at orgelkomitéen begynte sitt arbeid,
vurderes situasjonen på nytt – som en innstilling til vår
oppdragsgiver, menighetsrådet. En slik vurdering kan gå ut på at
arbeidet bringes til en avslutning, og at det avklares hva som kan
gjøres med orgelsituasjonen under de betingelsene som måtte foreligge
da. En vurdering kan også munne ut i at arbeidet bør fortsette,
eventuelt med en ny tidsfrist.
I mai 2010 var det gått 10 år siden komitéen begynte sitt arbeid, og
saken ble derfor tatt opp på møte 4. mai 2010. Det ble da besluttet å
fortsette arbeidet og vurdere situasjonen på nytt i 2012. Den 8. mai
2012 vedtok så komitéen:
Inspirert både av den siste positive utviklingen i fellesrådets
behandling av saken og av henvendelsen fra menighetsrådets leder
velger komitéen å fortsette sitt arbeid. Det settes ikke noen ny
tidsfrist for å vurdere situasjonen, slik det ble gjort i 2010, men
komitéen kan når som helst ta saken opp igjen.
Henvisningen til fellesrådets behandling av saken siktet til den
prioriteringen som skjedde i bygg- og vedlikeholdskomiteen 24. april.
Henvendelsen som det ble vist til fra menighetsrådets leder, Anne
Beate Sønju Clasen, var en e-post datert 7. mai 2012:
Jeg håper at komiteen kommer frem til at de vil fortsette sitt arbeid,
for nå har medlemmene av komiteen opparbeidet seg en eksepsjonell
kompetanse i saken! I tillegg har alle brukt mye tid og krefter på
saken!
Jeg kan ikke tenke anderledes enn at vi en vakker dag er i mål og får
lønn for all innsats alt strev i saken. Jeg håper derfor at
innsatsviljen fremdeles er større enn frustrasjonen!!!
Jeg har tro på at vi lykkes
ved å fortsette arbeidet på alle fronter, finner man underveis en ny
front bør man ikke nedlegge arbeidet på en annen.... Stå på! Vi kommer
i mål en gang!!!
Mangel på store nok egne midler hindrer at orgelsaken kan løses
uavhengig av offentlige bevilgninger. En stor egenandel er likevel
viktig for å få til et stort nok sluttbeløp sammen med offentlige
midler. Samtidig er et godt innsamlingsresultat et tegn på det dype og
mangeårige engasjementet i menigheten og et tilleggsargument for at
det er riktig å bruke offentlige midler på prosjektet. Selv om
innsamlingen nå har pågått siden 2000 og det er lett å føle en viss
tretthet, kan vi glede oss over at det fortsatt kommer inn enkelte
gaver. Både kirkeofringer og menighetsrådets øremerking av
leieinntekter fra konserter til nytt orgel (prinsipielt vedtatt 2000,
gjennomført 2006) har hatt stor betydning.
Det var derfor med betydelig uro at orgelkomitéen i 2012
registrerte at det begynte å bli satt spørsmålstegn ved ordningen, men
uten at orgelkomitéen ble konsultert om mulige endringer. I et brev av
5. desember 2012 til menighetsrådet i forbindelse med
budsjettforberedelsene for 2013 skrev komitéen:
Orgelkomitéen har ikke fått noen henvendelse fra menighetsrådet om at
denne ordningen vurderes endret. Men ved å se på referater fra
menighetsrådsmøter i 2012 skjønner vi at spørsmålet har vært
diskutert. På møtet 28. mars ble det referert fra Økonomiutvalget:
"Vurdere om tidligere menighetsrådsvedtak om at overføring av
leieinntekter i forbindelse med utleie av kirken til konserter skal gå
uavkortet til stiftelsen for nytt orgel i Frogner kirke, fortsatt skal
bli stående. Uansett ber Økonomiutvalget om at alle leieinntekter går
inn i menighetsregnskapet før de sendes til stiftelsen for nytt
orgel." I vedtaket fra
menighetsrådsmøtet står det ikke noe om at det tidligere vedtaket om
øremerking av leieinntektene skal vurderes på nytt, bare at
"Leieinntekter vedr. konserter må gå via menighetens regnskap." Vi tar
det derfor for gitt at det ikke er aktuelt å gjøre om på det nevnte
vedtaket. Det må også innebære at eventuelle endringer av
regnskapsførsel ikke må
kunne få til virkning at de øremerkte midlene likevel ikke kommer dit
de skal, f.eks. på grunn av underskudd på andre budsjettposter. Det
ville jo innebære at vedtaket om at konsertinntektene skal gå til
orgelinnsamlingen, i praksis ikke opprettholdes – selv om vedtaket
ikke er omgjort.
Dersom
vedtaket om øremerking av leieinntekter fra konserter o.l. mot
formodning skal vurderes omgjort, må orgelkomitéen trekkes inn i
behandlingen og gis anledning til å uttale seg med rimelig frist.
Siden saken ikke står på dagsorden nå, går vi ikke inn på noen
argumentasjon, men nøyer oss med å advare så sterkt vi kan mot en slik
mulig endring av grunnlaget for orgelinnsamlingen og orgelsaken.
Den videre utvikling i denne saken kom først i 2013, og hører derfor
ikke med i en årsmelding for 2012. Ved utgangen av 2012 var det i alt
kommet inn ca. 2,97 millioner kroner
til orgelsaken. For å sikre de innsamlede midlene er størstedelen
overført til stiftelsen ”Orgel i Frogner kirke”, som ble opprettet
etter vedtak i menighetsrådet 2008. Ca. 150.000 kr. står på en
orgelkonto i menighetens regnskap.
Orgelkomitéen har også i 2012 forsøkt å holde seg orientert om andre
orgelplaner i Oslo og spesielle orgelsaker ellers i landet.
Generell informasjon om orgelsaken finner man på
www.frognerkirke.no/orgel.htm
(menighetens hjemmeside), og i en orgelbrosjyre som bl.a. er utlagt i
kirken. Orgelbrosjyren ble revidert i 2011.
Oslo, 19. februar 2012.
For orgelkomitéen
Jardar Seim (sign.)
Vedlegg til årsmelding fra
orgelkomitéen:
Fra
Frogner menighet til Kirkelig fellesråd i Oslo 20.04.2012
Supplement til orgelnotat innsendt november 2011
På anmodning fra Kirkelig fellesråd utarbeidet Frogner menighet sist
høst et notat om orgelsituasjonen i Frogner kirke. Notatet var datert
04.11.2011. Vi forstår det slik at dette notatet allerede er sendt som
sakspapir til Bygg- og vedlikeholdskomitéens møte 24. april. Hvis
ikke, ber vi om at det ettersendes komitéens medlemmer. Vi ønsker også
at komitéen har i minne at vi – i tillegg til det nevnte notatet –
gjennom mange år har oversendt fellesrådet et rikholdig materiale om
orgelsaken, noen ganger uoppfordret, andre ganger på oppfordring. Et
eksempel på det siste er da vi 1. november 2005 sendte et bredt utvalg
dokumenter fordi Kirkelig fellesråd ønsket en helhetlig
informasjonspakke om hvert enkelt orgelprosjekt, bl.a. til bruk for
Kirkevergens kontakt med Riksantikvaren i forkant av befaring.
I perioden november 2011 – april 2012 har det ikke kommet noen
tilleggsinformasjon som setter orgelsaken i Frogner kirke i et annet
lys. Notatet har fortsatt sin gyldighet, men vi ønsker å benytte
anledningen til å gi noen mindre oppdateringer:
Hovedpoengene står fast:
·
På grunn av de mange og alvorlige driftsproblemene
gjennom flere ti-år er det
behov for et nytt orgel.
Det er et mål å ta vare på mest mulig av det som er verdifullt i
stemmematerialet i det nåværende orgelet. Menigheten og orgelkomitéen
vil gjerne at det klangpreget som nå er, føres videre på en
driftssikker måte, men med en del nødvendige forbedringer i
stemmeutvalget. I en orgelfaglig rapport som var bestilt av Kirkelig
fellesråd, uttalte orgelsakkyndig Hans Jacob Tronshaug i april 2009:
Til tross for iherdige forsøk
på å holde orgelet i drift gjennom mange år, er det nå i katastrofalt
dårlig stand og bare ca. 40 % av dets klangkapasitet kan benyttes.
Det haster derfor med å finne en god løsning gjennom et nytt orgel til
kirken. Han så for seg et nytt orgel med ca. 55 stemmer fordelt på
3 eller 4 manualer og pedal, med gjenbruk av det beste
klangmaterialet fra det nåværende orgelet. Rapporten ble bestilt fordi
fellesrådet hadde planer om å be kommunen om 8 millioner kroner til
nytt pipeorgel i Frogner kirke i budsjettsøknaden for 2010. I notatet
fra november 2011 har vi
redegjort for vurderinger som tidligere er gjort av Riksantikvarens
orgelkonsulent, og vi har nevnt at kirkens daværende organist, Iver
Kleive, allerede i 1978 varslet om orgelets tilstand. Etter at notatet
fra november 2011 var skrevet, har vi også funnet en vurdering av
orgelsakkyndig Bjørn Boysen av samme år (1978) om orgelets store
svakheter og behovet for et nytt. Behovet for et nytt orgel til kirken
har altså vært påpekt i lang tid. .
·
Bruken
av orgelet
i Frogner kirke er meget
omfattende, både til gudstjenester, kirkelige handlinger og
konserter. Dette er utdypet i notatet fra november. Vi mener at når
disse bruksmåtene legges sammen, er det få kirker i Oslo som har et
like stort behov for et godt og fungerende orgel.
·
Frogner menighet har hatt et sterkt engasjement over lang tid i
denne saken.
En orgelkomité oppnevnt av menighetsrådet, og med støtte fra
menigheten ellers, har arbeidet aktivt og sammenhengende siden 2000.
Innsamlingsresultatet hittil er et vitnesbyrd om engasjementet. Det er
nå kommet inn nærmere 2,9 millioner kroner. Det er dessverre en
misforståelse at pengene blant folk i en menighet som Frogner sitter
løst ved slike innsamlinger. (For femti år siden var dette
klisjébildet kanskje riktigere.) Det har ikke vært lett å komme så
langt. Det har riktignok vært noen store gaver, de fleste har vært mer
beskjedne. Mange har gitt flere ganger. Men nå begynner vi å merke en
utålmodighet; det nytter ikke å appellere om gaver til et slikt formål
i et ubegrenset antall år. Menighetsrådet har understreket
viktigheten av saken med to kirkeofringer pr. år på godt besøkte
gudstjenester. Dessuten har menighetsrådet de siste årene øremerket
overskuddet fra utleie av kirken (konserter) til orgelsaken. Siden
disse midlene like gjerne kunne ha vært anvendt til andre viktige
formål i menighetslivet, er det enda et tegn på hvor mye man satser
lokalt.
·
Vi håper derfor at Kirkelig fellesråd er enige i at tiden er kommet
for å prioritere
anskaffelse av et nytt orgel i Frogner kirke.
Anne Beate Sønju Clasen
Paul Nome
Jardar Seim
Bjørn Kleppe
Fred Søndby
menighetsrådsleder
sokneprest
leder av orgel-
organist og nestleder
menighetsforvalter
komitéen
i orgelkomitéen
Vedlegg til årsmelding fra
orgelkomitéen:
Deputasjon
fra Frogner menighet til Kultur- og utdanningskomitéen, Oslo bystyre,
30.10.2012
NYTT ORGEL TIL FROGNER KIRKE
Frogner kirke er en av Oslos største kirker med ca. 850 sitteplasser
og ligger sentralt til i Bygdøy allé. Den er lokalkirke for en av
byens største menigheter. Kirken brukes ikke bare til gudstjenester,
men er i hyppig bruk ved mange store og viktige familiebegivenheter,
som bryllup, dåp og bisettelser. Takket være kirkens størrelse, en
klar og varm akustikk og en sentral beliggenhet med gode
kollektivforbindelser er den også en konsertkirke med publikum fra
hele byen. Hvert år er det et stort antall konserter. Både av hensyn
til kirkens religiøse hovedfunksjon og den mer allmennkulturelle
konsertfunksjonen er det viktig med et godt og stabilt orgel.
Det som er positivt ved
dagens orgel, er at mange av stemmene er av god kvalitet med en klang
som står godt til rommet. Orgelets størrelse (51 stemmer) er
akseptabel, selv om orgelet i et så stort kirkerom med så allsidig
bruk helst bør være noe større (ca. 55 stemmer).
Det som er negativt ved
orgelet, er først og fremst den dårlige driftssikkerheten, men også
dårlig balanse mellom ulike deler av orgelet. Dårlig driftssikkerhet
har noen ganger så beskjedne konsekvenser at bare organisten merker
dem, andre ganger er de hørbare for alle, f.eks. ved at toner
fortsetter å klinge etter at de er spilt (”hylere”), eller ved at
hele orgelet eller store deler av det blir stumt. Slike problemer har
oppstått både i forbindelse med gudstjenester, bisettelser, vigsler
og konserter. Det er ikke bare belastende for pårørende og publikum,
men også for organisten. Dessuten er viktige deler av orgelet
permanent belastet med så mange feil at en uavhengig orgelsakkyndig i
2009 fastslo at bare 40 % av klangkapasiteten kan benyttes.[1]
Feil og mangler har vært påpekt i mange år. Samtidig har det vært
satset på et grundig vedlikehold. Et totalt sammenbrudd kan likevel
inntreffe uten varsel.
Menigheten har i mange år arbeidet for et nytt orgel. Gjenbruk av godt
klangmateriale i det nåværende orgelet er forutsatt. Selv om det ut
fra Kirkeloven er et offentlig, kommunalt ansvar at kirkene har
funksjonelle orgler, har menigheten de siste ti årene samlet inn over
2,75 millioner kroner. Samtidig begynner mange av dem som har gitt
gaver til innsamlingen, å bli litt utålmodige over at det ennå ikke er
blitt noen løsning. Vi håper at vi snart kan berolige dem med at de
ikke har gitt og ventet forgjeves. Et nytt orgel antas å koste ca. 11
mill. kroner. Det trengs derfor en bevilgning på 8 mill. kroner. Det
er et stort engasjement i menigheten i denne saken.
Noen nøkkelopplysninger:
·
Frogner kirke ble innviet i 1907. Håpet var å få nytt orgel til
100-årsjubileet i 2007. Det gikk dessverre ikke.
·
Orgelet ble bygd i 1935 av deler fra det orgelet som Oslo domkirke
hadde fra 1880-årene til 1920-årene (da det ble byttet ut pga. misnøye
med det), satt sammen med nybygde deler i 1935 og noe supplert i
1960-årene. Orgelet har 51 stemmer fordelt på 3 manualer og pedal. Før
1935 hadde kirken et mindre orgel, som det tidlig ble klart var
uegnet.
·
Utenom Domkirken er Frogner kirke en av de kirkene i Oslo som er mest
i bruk utover de ordinære gudstjenestene til vigsler, bisettelser og
konserter. Savnet av et driftssikkert hovedinstrument er derfor stort
og angår mange.
·
Dersom noen av komitéens medlemmer ved selvsyn ønsker å få demonstrert
orgelet og hvordan driftsproblemene oppstår og arter seg, kan befaring
avtales med organist Bjørn Kleppe, tlf. 900 47 462. Se ellers
menighetens hjemmeside
www.frognerkirke.no/orgel.htm for mer informasjon, og vedlagte
brosjyre om orgelsaken i Frogner.
[1] ”Til tross for iherdige
forsøk på å holde orgelet i drift gjennom mange år, er det nå
i katastrofalt dårlig stand og bare ca. 40 % av dets
klangkapasitet kan benyttes. Det haster derfor med å finne en
god løsning gjennom et nytt orgel til kirken.” (Hans Jacob
Tronshaug, Preambulum musikktjenester, i rapport til Kirkelig
fellesråd i Oslo datert 28.04.2009, side 2.)
GUDSTJENESTEUTVALGET
Menighetsrådet oppnevnte på sitt møte 25. januar 2012 et
gudstjenesteutvalg bestående av sokneprest Paul Nome, organist Bjørn
Kleppe, Benjamin Thorsen Isachsen (medlem av menighetsrådet) og Hedvig
Montgomery. Utvalget hadde sitt første møte 28. februar som et
orienterende fellesmøte med gudstjenesteutvalget i Bygdøy menighet.
På det møtet ble det ikke foretatt noen konstituering av utvalget.
På sitt neste møte 29. februar oppnevnte menighetsrådet ytterligere to
medlemmer av gudstjenesteutvalget: Anne Knobloch og Jardar Seim. Det
utvidete gudstjenesteutvalget holdt sitt konstituerende møte 27. mars.
Jardar Seim ble valgt til leder. Senere i 2012 har utvalget hatt
ytterligere fem møter (15. mai, 30. mai, 13. september, 16. oktober,
13. november).
Siden menighetsrådet ikke har vedtatt noe nytt mandat for dette
utvalget, forholder utvalget seg til de delene av mandatet for det
tidligere felles kultur- og gudstjenesteutvalget (forrige
menighetsrådsperiode) som er relevante for et eget
gudstjenesteutvalg. Den dominerende saken i 2012 har vært arbeidet med
lokal grunnordning for hovedgudstjenester i Frogner kirke innenfor
rammene av gudstjenestereformen i Den norske kirke.
Fra sentralkirkelig hold var det satt opp regler og frister for
saksbehandlingen. Arbeidet i utvalget kom så pass sent i gang at
utvalget bestemte seg for at det i første omgang skulle utarbeides
forslag til en foreløpig
lokal grunnordning. I en foreløpig grunnordning var det et mindre
antall obligatoriske spørsmål å forholde seg til enn i en endelig
grunnordning, selv om prosedyrer og frister var de samme.
Utvalgets forslag til foreløpig lokal grunnordning for høymesse ble
vedtatt på møtet den 30. mai. Dagen etter ble det oversendt til
menighetsrådet og til prester, kirkemusiker og andre ansatte som
gjennom sine stillinger er involvert i gudstjenestearbeidet. Disse
skulle ha rett til å uttale seg før menighetsrådets første behandling
og foreløpige vedtak, som skjedde 13. juni. Deretter ble det holdt et
(obligatorisk) menighetsmøte, der alle i menigheten hadde anledning
til å uttale seg. Menighetsmøtet ble avholdt 26. august. Det er
menighetsrådet som har det endelige ansvaret for å utforme søknaden
til biskopen om lokal grunnordning. Fristen for innsending av slik
søknad til biskopen via prosten var 20. september. På sitt møte 19.
september valgte menighetsrådet å ikke utforme en søknad selv, men gav
gudstjenesteutvalget fullmakt til å utarbeide den endelige søknaden om
foreløpig grunnordning. Søknaden om foreløpig lokal grunnordning for
høymessen i Frogner kirke ble godkjent av Oslo biskop 15. november.
Den gjelder i ett år fra 1. søndag i adventstiden 2012. Søknad om
endelig grunnordning må
være sendt tjenestevei til biskopen innen 1. oktober 2013.
Utover arbeidet med den foreløpige grunnordningen har utvalget i 2012
begynt på arbeidet med flere av leddene i endelig grunnordning.
Utvalget har også begynt å drøfte den liturgiske musikken, og noen
alternativer til enkeltledd har vært prøvd ut i gudstjenester.
Utvalget har også diskutert om kirkerommet i Frogner kirke gir noen
spesielle føringer eller muligheter av symbolsk art for
gudstjenestelivet.
Oslo, 22. januar 2013.
For gudstjenesteutvalget
Jardar Seim (sign.)
TROSOPPLÆRINGEN I FROGNER
Mye jobbing generelt og teoretisk med planen,
fordele bibelstoff, grundig jobbing slik at man skal kunne få med seg
et stort utdrag av kirkens tradisjon og bibelhistorier om man er med
på alle tiltakene. Det første halvåret gikk derfor mye med til dette.
Etter sommeren startet vi opp de første tiltakene som jeg sier litt om
her.
Styringsgruppen:
Styringsgruppen består av Anneline Emanuelsen,
Arne Slørdahl, Espen Dahle (representant for Frogner) og Cathrine E.
Nordlie (representant for Bygdøy). Mentor for trosopplæringen i
Frogner og Bygdøy har også deltatt på de fleste møtene i
styringsgruppen, som i høst har møttes en gang i måneden.
Ledere i
trosopplæringen:
Anneline Emanuelsen, ansatt i 50% , Heidi Skaalid
Amundsen har vært med på tiltakene som retter seg mot 6-åringer og
Lysvåken. Og Lotta Hogganvik har vært ansvarlig for babysangen i 2012.
Videre er også trosopplæringen noe som omfatter hele menigheten, så
prestene og andre ansatte har også vært innom tiltakene.
Babysang:
Den 14. september startet vi opp med babysang
hver fredag i Frogner kirkestue. Dette tiltaket rettet seg både mot
småbarnsmødre på Bygdøy og på Frogner. Program ble sendt ut til alle
babyer født i 2012, samt at program ble delt ut i dåpssamtalene. Til
sammen var det 27 babyer innom på babysang, med en hovedvekt på babyer
fra Frogner.
Utdeling
av 4-årsbok:
Utdeling av 4års bok i vår, endel 4åringer kom og
invitasjon ble sendt ut til
alle 4åringer på Frogner. På gudstjenesten deltok også rekruttkoret,
noe som rammet inn gudstjenesten og satte et barnlig preg på den.
Opplegg
for 6-åringer:
Den 22.-23. september startet vi et nytt
trosopplæringstiltak sammen med Bygdøy
menighet, i Frogner kirke. Her ble alle 6-åringer invitert til
en samling for å bli kjent med kirken, og for å markere deres
skolestart. Målet med denne samlingen var, som sagt å gjøre dem kjent
med kirken, samt å lære barna noe om kristen tro og praksis. Nærmere
bestemt tok vi for oss bibelhistorien om den barmhjertige samaritan.
Det ble også en omvisning i kirken ved Rut Ugland som fortalte
spennende om aspekter ved kirkerommet. Barna fikk også leke gjemsel i
kirkerommet, noe som bidro til at de fikk utforske og utfolde seg i
rommet på sine egne premisser, Det var 8 barn tilstede på samlingen,
mest fra Frogner og på gudstjenesten i Frogner delte vi neste dag ut 7
illustrerte «bønn for 6-åringer» til skolebarn i menigheten.
Lysvåken:
Helgen 17.-18. november ble det arrangert
Lysvåken i Bygdøy kirke i regi av trosopplæringen. Dette arrangementet
var også felles for Bygdøy og Frogner. Til sammen deltok 13
elleve-åringer som overnattet i kirken fra lørdag til søndag. Målet
med dette tiltaket var å synliggjøre elleveåringene i gudstjenesten,
gi en opplæring i hva gudstjenesten er og også en opplæring i å være
lysvåkne for Gud. Vi viste en film, «Bruce Almighty», som åpnet opp
for spennende samtaler om bibelfortellinger, og om Gud. Ungdommene
jobbet også med et dramastykke som ble vist på gudstjenesten.
Veien
videre:
Vi har i starten av 2013 igjen kommet i gang med
minilederkurs, noe som bidrar til flere ledere i trosopplæringen og i
barne- og ungdomsarbeidet generelt. Videre ønsker vi også å utbedre
konfirmantarbeidet i samarbeid med disse minilederne. Ledersitasjonen
er med andre ord bedre enn på lenge!
Videre kommer det også stadig nye og spennende
tiltak i supplement til de som allerede er gjennomført.
FROGNERHJEMMET (FROGNER MENIGHETS HJEM)
Årsrapport 2012
Frognerhjemmets
styre har bestått av: Leder Asle Enger, nestleder Paul Nome,
Eva Schjoldager, Grethe M. Robertsen, Kessete Kifle (ansatt)
og Lisbet Sørgjerd (ansatt).
Ingen beboerrepresentant for tiden.
Vararepr. Tellef Raustøl.
Pr.
01.01.2012 er antallet sykehjemsplasser (langtid) 53 som
tidligere og 12 dagsenterplasser fordelt på 24 brukere
(variasjon fra 1 dag til 5 dager pr. uke på den enkelte
dagsenterbruker).
Det ble
en hektisk start på 2012 siden vi måtte skifte heis og
dermed var vi uten heis fra 16.01. – 28.02.2012.
En stor utfordring uten heis i et bygg som går over
7.etg.
Den gamle heisen oppfylte ikke dagens krav og da var valget
enkelt –
ny
heis.
Personalet gjorde en utrolig innsats i denne tiden hvor mat,
utstyr, tøy, søppel o.s.v. måtte bæres.
Det gikk svært bra og en ble i god fysisk form.
Heldigvis var det rolig blant beboerne denne tiden og vi bar
kun 2 av dem, en fra 2.etg. og en fra 3.etg. p.g.a.
legebesøk utenom huset.
Jeg må
gi stor honnør til montørene som alle hadde over 30 års
erfaring og ble ferdige 3 dager før tiden.
I
ettertid ser vi hvor mye enklere det er med en moderne heis
som har en kapasitet på 1600 kg og med en helt annen
hastighet.
Dette
var en meget stor investering, men en vel anvendt
investering.
Beboermessig var 2012 et svært rolig år.
13 av våre beboere døde og 2 flyttet til annet
sykehjem (en av dem utenbys hvor familien bodde).
Gjennomsnitt botid på de som døde var 3,26 år og ved
årsskiftet 2012/13 var 45 av beboerne hjemmehørende i bydel
Frogner.
I
slutten av året kom vi endelig i mål med ny driftsavtale
etter flere års forhandlinger med sykehjemsetaten.
Fra
september tok vi i bruk fjernvarme og det fungerer meget
bra.
Velferdsmidler 70.000 kr. fra Astrid og Birger Torsteds
legat har vært til meget stor glede og øker kvaliteten for
beboerne.
I
tillegg fikk vi 16.000 kr. fra kommunen i velferdsmidler og
i tillegg betaler Oslo kommune for mange
konserter/teateropplegg.
Et meget godt opplegg som alle setter stor pris på.
Frognerhjemmets Venner har trofast hatt sitt opplegg en
torsdagskveld i måneden hvor det er høy kvalitet på
arrangementet.
Menighetens barnehage er flere ganger i året innom og det er
alltid stor stas blant beboerne når barna kommer.
I år
hadde vi 8 gudstjenester med nattverd hvor det var 178
deltakere ( en gudstjeneste måtte avlyses p.g.a. prestene
var innnkalt til møte hos biskopen, og en p.g.a. ombygging
av heisen).
Gudstjenestene i kapellet vårt er meget godt besøkt.
Soknediakonen har jevlig hatt andakt 1 gang i måneden og i
tillegg vært med i en samtalegruppe på dagsenteret.
Sykefraværet gikk opp fra 6.25 % i 2011 til 7,45 % i 2012 og
det var langtids-
fraværet som økte, men det var fravær som vi ikke kunne
gjøre noe med.
Oslo,
mars 2013
Arnulf
H.Myklebust
Inst.sjef
Til toppen
FROGNERHJEMMETS VENNER
Frognerhjemmets Venner ble stiftet
14. feb. 1957. "Vennene"
kom sammen 1g. i mnd. til samvær med mat og andakt av en av
menighetens prester. Formålet var å samle inn penger til utstyr for
Frognerhjemmet som stod ferdig
1959. Siden har foreningen fortsatt uavbrutt med sogneprest Asle Enger
og fru Ellen som hovedansvarlige så lenge de orket.
Undertegnede har vært med siden 1975 og er program- og leder
ansvarlig. Formålet vårt er å lage en fast hyggekveld i måneden for
beboerne, hvor innsamlede penger er øremerket til noe som kan være til
glede for de som bor der med underholdning av høy kvalitet, gevinster
og oppmerksomhet.
Vi følger et
tradisjonelt program som
beboerne kjenner rekkefølgen av,
ca. kl.17.30 -19.00.
De første 15 min. er det
pianomusikk for beboerne i
dagligstuen ved vår, trofaste og velvillige
Thorbjørg Birkeland så
hoved- underholdning (ca.17.45) av ulik slag, musikk, sang,
deklamasjon etc. Så følger en spennende
utlodning før sokneprest
Paul Nome avslutter med en
kort andakt. Vi takker
soknepresten som trofast gleder oss ved sin tilstedeværelse og
bestyrer Arnulf Myklebust som legger alt vel til rette og sørger for
god bevertning for de som underholder og vennene. Følgende har bidratt
med underholdning i 2012:
12. jan.
Nyttårskonsert ved
3 unge talenter fra Barratt Dues musikkinstitutt
Søstrene
Kathrine (23) fiolin
&
Susanne Hvinden Hals (20)
sopran &
Fredrikke Juliane Tordhol
(23) bratsj
Sven Nyhus:
Bergrosa, Johan Pachebel: Canonn (Kathrine & Fredrikke)
Brorson: Mitt hjerte alltid vanker
(Susanne) B.Brustad:
Capricci for fiolin & bratsj (Kathrine&Fredrikke)
Ø. Sommerfeld ; Fløytestubb. Tekst Knut Hamsun ( Susanne)
Ignaze
Playel: Three duos for Violin and Viola ( K + F) J.S. Bach; Cellosuite
for bratsj i C-dur (Fredrikke)
Joseph Achron; Hebrew melodi – fiolin (Kathrine)
J.F.Händel: Lascia ch’io pianga ( Susanne)
Feb.
møtet måtte avlyses pga.
arbeid med heisen hele februar
mnd.
8.
mars: Glade ord & toner på
kvinnedagen v/ Frode
Birkeland, Ola Faye(piano),
Ellen Rykkelid (sang)
Hans Rognstad (Prøysen) Tommy Næss
Andakt Paul Nome.
Ledelse Thorbjørg Birkeland
12. april
”På gjengrodde stier”
Hamsun program v/
skuespiller Ola B. Johannessen.
Ledelse & andakt Grethe
10. mai
Vårprogram
ved
Sigrun Grøtting &
Thorbjørg Birkeland. Andakt Paul Nome. Ledelse Grethe
13. juni
”Rekrutt koret”
u/ ledelse av diakon Anne
Knobloch & Camilla Blich (12 b.) Andakt Paul Nome.
Ledelse Grethe
13.sept.
Lyrikk & prosa m/ musikk ved
Sigrun Grøtting & Thorbjørg Andakt Paul Nome. Ledelse Grethe
4.okt.
”Ungen” (2.akt) av Oskar
Braaten v/ Økern Parkteater
Regi: Frode Birkeland, Aktører: Liv Gystad, Hilmar
Johansen, Liv Inger Syljuåsen, Caroline Lygre, Rolf Tommy Næss,
Hanne Marie Pedersen og Ellen
Omdal Milsom. Ledelse
Grethe
8. nov.
Piaf repertoar og ballader
fra norske musikaler & filmer og litt Prøysen v/
Ellen Omdal Milsom
og Bente Midtsveen
(klassisk trekkspill) Andakt Paul Nome.
Ledelse Grethe
6.des.13
Suzuki
fiolinelever (5-13år) fra Oslo og Bærum musikk- og kulturskole u/
ledelse av
Edda
Hvenekilde,
akk. av Sverre Blindheim.
Andakt Paul Nome. Ledelse Grethe
Oslo 25.01.13
Grethe M. Robertsen
FROGNER MENIGHETS BARNEHAGE, SCHAFTELØKKEN
Pedagogisk arbeid:
Det er erfarende
avdelingsleder på dispensasjon på begge avdelingene.
For øvrig har vi stabilt og
meget godt kvalifisert personal.
Vi legger stor vekt på å
følge måneds planer og fellesplan.
1) lek og læring i sosialt
samspill
2) arbeid med ulike
fagområder. Kultur og kunnskapsformidling.
Vigelands parken er vårt tur
område. Vi legger vekt på å bruke nærmiljøet.
Tre ganger i året er det
spesielle arrangement i kirken for barna. En gang i måneden kommer
Arne på besøk til barnehagen og
vi synger og dramatiserer en bibelfortelling. Bjørn ( Kantor)
er med og spiller på barnehagens piano.
Sang og musikk
og sosial kompetanse ( folkeskikk) er fast satsningsområde.
Økonomi :
Årsregnskap er ferdig revidert. Vi gikk med overskudd og det gikk til
dekking av underskudd på
kr.206.437.
Barnehagekontingenten
kr. 2.750,- pr.
mnd. ( Inklusive mat og tur penger)
Juli er betalings fri.
Personalet:
Ny
medarbeider dette året var : Lorena Libeiro på store barn 3-6
år. Som tidligere er Gro
Wavik avd.leder på store
barn . 3-6 år. Og Emilie Røse
Gjerdholm på små barn
11/2-3 år. Pedagogiske
medarbeidere er : Rita Lien , Adeline Scott, Hanna Slappgaard.
Tori Cappelen er styrer.
Renholdsfirma: ”Rene
Omgivelser” som for øvrig gjør en bra jobb. Vi har vask hver dag.
Samarbeidsutvalg:
Eier representanter.
Leder:
Trond Arild Lidalen, Eva
Schjoldager
Foreldre representant: Ørjan
Bustnes, Elin Cappelen.
Ansattes representant:
Gro Wavik, Rita Lien
Daglig leder:
Tori Cappelen
Ved utgangen av året var
det:
12 barn på Stallen,
avdelingen for barn 11/2-3 år.
18 barn på Drengestua,
avdelingen for barn 3-6 år.
12 barn har fått plass i
løpet av året.
1 samarbeidsrådsmøte er
avholdt. 1 foreldremøte, 1 foreldredugnad
og 2 fester
arrangert av foreldrerepresentantene.
Ønsker for 2013:
Vedlikehold av vinduskarmer ute og inne. Og ytterdører.
Oslo 11.04.13.
Daglig leder
Tori Cappelen.
ÅRSMELDING FRA “ORA & LABORA”
Foreningen har
bare hatt 6 møter dette året, to har vært avlyst grunnet sykdom. Vi
har hatt besøk av Odd ellefsen, Japanmisjonær, Else Storaas Eathme,
Mali, Nora Fjose, Madagaskar. Ellers har vi selv hatt ansvar for
møtene, og naturlig nok har Mali vært i sentrum ut fra den situasjonen
landet er i, og situasjonen for de kristne fulaniene som bor i eller
like ved de områder islamistene har dominert.
Ellers har Madagaskar, Midt-Østen, Thailand og Kina
vært temaer.
Fremmøtet har i snitt ligget så vidt over 14 på møtene.
Til Det norske Misjonsselskap har vi overført
kollektene på tilsammen 12.262.-.
For styret
A.M.Andersen
ÅRSMELDING FRA FROGNER MISJONSFORENING
Frogner misjonsforening er tilsluttet Det
norske Misjonsselskap. Foreningen er i år 115 år gammel (stigtet
1898). Vi møtes en gang i måneden og kollekten som tas opp på møtene
går uavkortet til det generelle arbeid i NMS:
Vi har i 2012 hatt 10 møter og samlet inn 17.412
kroner.
For foreningen
Helle M. Hanche-Olsen
Årsmelding 2004
Årsmelding 2005
Årsmelding 2006
Årsmelding 2007
Årsmelding 2008
Årsmelding 2009
Årsmelding 2010
Årsmelding 2011