Oslo, 21. april 2006.

Kirkelig fellesråd i Oslo

Postboks 2674 St.Hanshaugen

0131 OSLO

Deres ref.: 2006/111/YD

Vi viser til Kirkevergens brev av 8.3.2006 om budsjettprosessen for 2007, der den delen av gjeldende rehabiliteringsplan for Oslo-kirkene som omhandler Frogner kirke, var vedlagt. I et eget skjema ble det bedt om at ønskede tiltak utover det som står i planen, skulle skrives inn i skjemaet. I den gjeldende planen er Frogner kirke tilgodesett med 21,2 millioner kroner. Beløpet er forutsatt å dekke totalrehabilitering i forbindelse med 100-årsjubileet i 2007 og omfatter kontorutbygging, utvendig rehabilitering av tak og fasader, innvendig rehabilitering (inkl. oppussing, ventilasjonsanlegg, el-anlegg og dåpssakristi), nytt orgel samt utomhusanlegg (inkl. heller ved kapellinngangen). Vi har ikke fylt ut skjemaet med nye tiltak utover dem som er nevnt i planen, siden vi går ut fra at det som det kunne være aktuelt å nevne, allerede forutsettes å inngå i totalrehabiliteringen. Et eksempel (som er nevnt i tidligere korrespondanse fra Frogner) er at prestesakristiet, i forbindelse med kontorutbyggingen må frigjøres fra den kontorfunksjonen det har i dag. Vi antar at det først på et senere tidspunkt er aktuelt å regne opp flere spesifiserte forhold som naturlig hører inn under en totalrehabilitering. Hvis det skulle være ønskelig å få slike opplysninger i forbindelse med det pågående budsjettarbeidet, skal vi selvsagt komme med slik informasjon så snart vi blir bedt om det.

Vi har likevel behov for å knytte noen kommentarer til investeringsbudsjettet nå. Vårt utgangspunkt er de store investeringsbehovene i kirken sett i sammenheng med at fellesrådet de siste årene hatt som uttalt politikk at kirker med "store jubileer" (som 100 år) skal totalrehabiliteres, hvis det er behov for det. Frogner menighet har derfor sett fram til at det nå snart skulle være "vår tur". I tillit til dette har vi forsøkt å begrense masing og klagesanger så mye som mulig. Vi vet også at bygg- og anleggsavdelingen i lang tid har vært kjent med de store behovene (kirkebygningen virker forfallen og har betydelige mangler, også sikkerhetsmessig [el-anlegg], kontorsituasjonen er meget vanskelig og en belastning både for ansatte og besøkende, orgelet er i dårlig stand). Behovene er selvsagt ikke blitt mindre med årene. Menigheten har også kommet med supplerende opplysninger, f.eks. i brev av 30.4.2002 og mars 2005. Vi vil videre påpeke at det litt skjønnsmessige totalbeløpet på 21,2 millioner kroner ikke er justert i forhold til det som var oppført i januar 2004.

En radikal forbedring av de kummerlige kontorforholdene inngår i planene for totalrehabilitering, men er samtidig eldre enn "jubileumsmodellen" der alt tas samtidig. Allerede for over åtte år siden, i den rehabiliteringsplanen som ble vedtatt av Kirkelig fellesråd 24.3.1998 (sak F 17/98), var kontorutbygging i Frogner (rehabilitering og nybygg) et av de prioriterte prosjektene. I fellesrådets rehabiliteringsplan for 2001-2003 (sak F13/00) var kontorutbygging i Frogner igjen et av de høyest prioriterte prosjektene.

Vi er klar over at manglende midler fra kommunen har gjort det vanskelig å finansiere også prioriterte prosjekter. Men det begynner å røyne på tålmodigheten når jubileumsåret nå bare er ca. åtte måneder fram i tid – uten at det er bevilget midler av betydning. Det er til og med slik at de meget beskjedne midlene som i noen av de siste årene har vært inne på budsjettet til Frogner, er blitt omdisponert til andre før de rakk å bli satt inn i Frogner (som da midler avsatt til kontorprosjektering i Frogner ble overført til dekning av utgifter til voldgiftssak i forbindelse med Mortensrud kirke). En annen variant som har skjøvet dekningen av Frogners behov ut i det blå, var da det så vidt påbegynte kontorprosjektet ble stanset i 2002 i påvente av at fellesrådet skulle avgjøre KfiOs framtidige organisasjonsstruktur. Og mens fellesrådet har diskutert organisasjonsutvikling i flere år, har de ansatte i Frogner måttet avfinne seg med elendige kontorforhold. En tredje variant er at det i fellesrådets egen budsjettsøknad til kommunen føres opp mindre enn det som trengs for å få totalrehabiliteringen ferdig til 100-årsjubileet – pga. nyoppståtte behov i andre kirker. I fellesrådets budsjettsøknad til kommunen for 2005, der prinsippet om totalrehabilitering til jubileumskirker ble gjentatt, het det f.eks.: "Hvis det ikke hadde kommet ekte hussopp i Sagene kirke, hadde det blitt foreslått mer til Frogner for å være sikker på en oppusset kirke til jubileet."

En fjerde og litt uvanlig utsettelsesvariant fikk vi da en ekstrabevilgning fra bystyrets behandling av 2005-budsjettet høsten 2004 til verneverdige kirker (med Domkirken som hovedprosjekt) av Kirkevergen i vårhalvåret 2005 ble tolket slik at den meget sannsynlig også kunne brukes på kirker som er "listeført" av Riksantikvaren, slik Frogner kirke er. Det ble derfor ført opp 11,6 mill. kr. til Frogner på fellesrådets investeringsbudsjett, med et lite forbehold om at alt ennå ikke var formelt i orden i forhold til bystyrevedtaket når det gjaldt bruken av disse midlene til listeførte kirker. Det skapte likevel optimisme i menigheten om at det endelig skulle skje noe, selv om det også stod følgende i saksframlegget fra Kirkevergen i januar 2005: "Rehabiliteringen vil ta flere år og kirken kan neppe forventes å stå helt ferdig til jubileumsåret. Til det kom bevilgningen et år for sent. Antatt samlet byggetid er inntil 3 år. Planlagt byggestart er sommeren 2005. Kirken kan i perioder bli stengt for større kirkelige handlinger." Senere ble det klart at disse midlene ikke kunne brukes til Frogner kirke. Dermed ble de 11,6 mill. kr. overført til domkirkeprosjektet. Og ingenting skjedde med Frogner kirke.

Med en forventet samlet byggetid på inntil 3 år sier det seg selv at Frogner kirke, i motsetning til det flere andre kirker har kunnet glede seg over (f.eks. Ullern), ikke får noen totalrehabilitering (hos oss inkludert kontorutbygging) til sitt store jubileum i 2007. Det verste som kan skje nå, er likevel om fellesrådet skulle gi opp tanken om totalrehabilitering fordi man uansett ikke rekker å bli ferdig til eller i jubileumsåret. Vi ser det som usannsynlig at noe slikt skulle skje fra fellesrådets side. Det ville rett og slett bli oppfattet som et svik i forhold til de løfter og prioriteringer som gjennom en årrekke er blitt Frogner til del med tanke på jubileet (løftene om kontorutbygging kom, som nevnt, dessuten før det ble snakk om totalrehabilitering til jubileet). Selvsagt kan fellesrådet heretter velge en annen prioriteringsform for sine større investeringer enn å ferdigstille kirke for kirke, bl.a. til store jubileer. Men en slik endring må i tilfelle gjøres gjeldende for nye prosjekter, og ikke gis tilbakevirkende kraft for prosjekter som har hatt så høy prioritet som Frogner i så mange år.

Vi forventer derfor at det legges stort trykk på Oslo kommune i budsjettprosessen for 2007 ved at behovene i Frogner kirke – sammenholdt med de mange utsettelsene – understrekes, og at fellesrådet selv står fast ved sin interne prioritering av jubileumskirker og innholdet i en slik totalrehabilitering. Ut fra den spesielt uheldige situasjonen som Frogner kirke nå er kommet i sammenliknet med andre jubileumskirker de senere årene, ønsker vi at fellesrådet skal påvirke kommunen til å avsette en så stor øremerket bevilgning på 2007-budsjettet som er nødvendig for å komme godt i gang, og med garantier for videreføring i 2008. Hvis vi får nyheten om slike midler i forbindelse med budsjettvedtaket i Oslo kommune desember 2006, vil det – etter alle skuffelsene i denne saken – være en god og oppmuntrende start på jubileumsåret 2007. Dersom kommunen derimot gir alle sine kirkelige investeringsmidler for 2007 uten øremerking, forventer vi at fellesrådet følger opp sine gamle løfter og prioriteringer ved å gi Frogner de nødvendige midler ved fellesrådets budsjettfordeling i første del av 2007.

Når det gjelder kommunal øremerking og midler til Frogner, er vi selvsagt klar over at Frogner kirke på 2006-budsjettet har fått noen midler (800.000 kroner), slik at noe av det som skjemmer aller mest i kirken, kan få en oppfriskning til jubileet. I forhold til kommunen er det imidlertid viktig å forebygge en mulig misforståelse. Leser man referatet fra budsjettmøtet i bystyret 14. des. 2005, kan man få inntrykk av at rehabiliteringen av Frogner kirke ble sikret gjennom den øremerkete tilleggsbevilgningen. Den eneste som omtalte Frogner kirke i den lange debatten, var nemlig byråd Anette Wiig Bryn: "Når det gjelder kirker så vil jeg gjerne nevne 6 mill. kroner rehabiliteringsmidler øremerket Frogner, Uranienborg og Vestre Aker kirker. Dette er gamle kirkebygg som med dette får en etterlengtet rehabilitering." Både hun selv og andre som kjenner saken og vet hva rehabiliteringer av slike bygninger koster, skjønner selvsagt at det ikke er snakk om midler til særlig omfattende rehabiliteringer av tre slike kirker. Men selv om man skjønner det, kan en av budsjettavsetningen og uttalelsen i bystyret komme til å tro at Frogner kirke iallfall har fått 2 mill. kroner i 2006. Det stemmer ikke. I den interne budsjettfordeling i fellesrådet av disse midlene skjedde det en teknisk og driftsmessig begrunnet skjevfordeling slik at Frogner kirke bare fikk 0,8 mill. kroner. I forhold til kostnadene ved en totalrehabilitering av en 100 år gammel jubileumskirke er dette nærmest symbolsk.

Gjennom de årene det har vært snakk om totalrehabilitering til jubileet, har planene og budsjettforslagene inneholdt fire hovedelementer: 1) kontorutbygging, 2) utvendig rehabilitering av tak og fasader, 3) innvendig rehabilitering (inkl. oppussing, ventilasjonsanlegg, el-anlegg) og 4) nytt orgel – foruten utomhusanlegg. Vi minner om at orgler er et av fellesrådets viktigste ansvarsområder når det gjelder investeringer, og at behovet for nytt orgel i Frogner kirke nå i mange år har fått nedslag både i fellesrådets rehabiliteringsplan og i budsjettsøknadene til Oslo kommune. Orgelbehovet har vært påpekt enda lenger tilbake enn det. Allerede i 1994 skrev domorganist Kåre Nordstogas i en situasjonsrapport: …Det elektropneumatiske system har en begrenset levetid, og når det blir nedslitt, så oppstår feil sporadisk; så fort noe er reparert, oppstår nye problemer. Slik sett har Frogner kirke vært et typisk eksempel de siste årene, det har vært brukt uforholdsmessig mye ressurser på å rette feil som likevel dukker opp igjen. Dette er en svært lite tilfredsstillende situasjon, som tilsier at det bør foretas en større investering for å bedre forholdene. Det store antall feil henger sammen med de tekniske løsninger som ble ansett moderne i 1930-årene. Selv hyppig vedlikehold og mange reparasjoner kan ikke holde den uheldige utviklingen i sjakk. I tillegg har orgelet store klanglige og balansemessige svakheter som henger sammen med den stykkevise måten orgelet er blitt til på. (Utgangspunktet er et orgel fra 1880-årene som ble vraket fra Domkirken i 1920-årene og lagret i kjelleren der, store deler av det ble så satt inn i Frogner kirke i 1935 og supplert med noen nye stemmer, og med en ytterligere supplering av stemmer ca. 1960.) Selv om orgelet ikke har brutt varig sammen ennå, er det risikabelt å bruke det i konsertsammenhenger (og selvsagt også i gudstjenester, begravelser og vielser). Rene orgelkonserter arrangeres i det hele tatt ikke – i det som ellers er en populær og godt egnet konsertkirke med sentral beliggenhet og god akustikk. Menighetsrådet har engasjert seg ved å nedsette en orgelkomité i 2000, og det er satt i gang en innsamling. Det riktige ville være at fellesrådets midler dekket alle utgifter til nytt orgel, jfr. orgelets sentrale plass i gudstjenester og kirkelige handlinger, slik det også er beregnet i planen av 2004 med 8 mill. kroner (selv om vi vet at en plan ikke er et budsjett). I flere av de siste budsjettsøknadene er det oppført et beløp på 3 mill. kroner som KfiOs andel av nytt orgel. Om man i stedet for fullfinansiering fra KfiO må tenke seg en delfinansiering mellom menighet og KfiO på 50/50, vil imidlertid 3 mill. være et for lavt beløp (jfr. at den generelle rehabiliteringsplanen allerede for flere år siden opererte med 8 mill.). For den innsamlingen som er satt i gang i menigheten, er det svært viktig at man iallfall kan regne med en 50/50-finansiering, slik at målet om et nytt orgel ikke blir helt urealistisk. Forutsetningene for å drive en innsamling vil bli helt annerledes dersom Frogner kirke – i motsetning til f.eks. Røa og Ris – ikke skal få en betydelig fellesrådsstøtte til et orgelprosjekt som har vært begrunnet i så pass mange år. Det vil rett og slett virke demotiverende for det tunge arbeidet med å appellere til frivillige givere om å delfinansiere noe som ifølge kirkeloven er et offentlig ansvar.

Vi kommer gjerne tilbake med utfyllende opplysninger.

Med vennlig hilsen

for Frogner menighetsråd

Kopi:

Byrådsavdeling for kultur og utdanning, Rådhuset, 0037 Oslo