Margunn Sandal ny sokneprest i Frogner:

- Glad for å få være prest i et slikt kirkerom 

Fra høsten 2014 heter soknepresten i Frogner menighet Margunn Sandal. Like før tiltredelsen i Frogner avla hun en teologisk doktorgrad og avsluttet en tjeneste som vikarprest på Romerike. Hun er født på Hamre på Osterøy nord for Bergen i 1963, der hun også hadde sin oppvekst. I Oslo har hun bodd siden 1983, avbrutt av sju år på 1990-tallet, da hun bodde i Drammen, der hennes mann da var prest. Nå bor hun på Skøyen, men vil gjerne flytte til Frogner menighet.

- Hva forbinder du med Frogner? Har du noe forhold til denne delen av byen fra før?

- Jeg vil si at jeg har et godt forhold til Frogner som del av Oslo, jeg trives i omgivelsene her, og jeg har til og med bodd to år innenfor det som i dag er grensene for Frogner menighet, men som da tilhørte Domkirkens menighet, det var i Ruseløkkveien. Jeg liker både å gå turer og å sykle i området, ja, jeg har kjent en viss tilhørighet også før jeg begynner som prest her. Frogner er mye mer mangfoldig enn det mange utenfor bydelen tror. Derfor er jeg også spent på å lære folk å kjenne.

Med sin bakgrunn fra Osterøy og de mange årene på Østlandet er Margunn Sandal i sitt skriftspråk like fortrolig med nynorsk som med bokmål. Doktoravhandlingen ble skrevet på nynorsk. Et tilbud om å gjennomføre intervjuet på nynorsk blir likevel høflig avslått, hun føler det naturlig at den skriftformen som er vanlig lokalt, benyttes i slike sammenhenger.

Internasjonal erfaring

Margunn Sandal har en betydelig internasjonal erfaring. I sju år var hun ansatt i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, som tar seg av forbindelsene til andre kirkesamfunn, det som gjerne kalles økumenisk arbeid.

- Hva lærte du av det?

- Jeg ble fascinert av og glad for å bli kjent med mangfoldet av kirker rundt i verden. Det har gitt meg mange impulser og nye perspektiver på det hjemlige. Før jeg kom til Mellomkirkelig råd, hadde jeg fått en forsmak på det internasjonale, økumeniske arbeidet ved at jeg et halvt år i studietiden oppholdt meg ved et økumenisk institutt i Sveits. Der møtte jeg mennesker fra vidt forskjellige kirkesamfunn rundt i verden, ungdommer fra basismenigheter i Brasil, ortodokse nonner fra et kloster i Romania, ortodokse prester fra Russland, prester fra lokalmenigheter i Afrika, for å nevne noen. Det var en nyttig og god opplevelse for meg, som kom fra et miljø på Vestlandet hvor den kristne tradisjonen forstått på én bestemt måte var den eneste rette.

Senere har Margunn Sandal vært generalsekretær i Norske kirkeakademier, en paraplyorganisasjon for de mange kirkeakademiene som drives lokalt rundt i Norge. Arbeidet der, forteller hun, handlet mye om forholdet mellom kirke og samfunn, mellom kirke og kultur, om trosspørsmål i vår tid.

Avkristning?

- Er vi inne i en tid der kristendommen stadig taper terreng i vårt samfunn, der sekulariseringen blir mer og mer følbar, der religionens rolle skrumper inn?

- At vi ikke lenger har et samfunn med en såkalt kristelig enhetskultur, er tydelig. Det betyr ikke at religionens betydning i samfunnet nødvendigvis er blitt mindre, men at den har endret seg. Folk velger i større grad selv, de komponerer elementer i sin egen tro.

- Er dette problematisk for kirken?

- Vi må også utforske og være åpne for de mulighetene som ligger i dette, samtidig som vi ikke kommer bort fra at det representerer en utfordring for kirken.

- Debatten om forholdet mellom staten og kirken er ikke så brennende som for noen år siden, mange avgjørelser er nå tatt. Hvordan ser du på denne utviklingen?

- I dag er det klart at det ikke er noen vei tilbake til statskirken i den formen vi kjente den for noen år siden. Så akkurat det er ikke et diskusjonstema lenger. Men utviklingen har langt fra ført til en avklaret, ny situasjon. Det er mange ting som skal på plass i den nye kirkeordningen, mye er ikke løst ennå. Selv er jeg blant annet opptatt av hvordan vi kan ta vare på kirkebyggene i årene som kommer. De er bygd opp i lokalsamfunn. Skal de tas vare på, må også lokalsamfunnet føle et eierforhold til kirkene. At Frogner kirke var åpen på Oslo kulturnatt 12. september med tilbud om å bli bedre kjent med kirkebygget, er positivt i dette perspektivet. Det samme gjelder bruken av kirken til konserter.

Arkitektur som liturgi

-  Tittelen på den avhandlingen som du nylig forsvarte for doktorgraden, er "Overskridande arkitektur. Ei undersøking av det sakrale i nyare kyrkjebygg". Du hevder der at kirkearkitektur også er liturgi, ikke et tillegg eller noe utenfor liturgien. Kan du utdype det litt?

 - Jeg har sett nærmere på tre kirker bygd etter 1950, den katolske St. Hallvard i Oslo, Bagsværd i København, og Mortensrud i Oslo. Etter 1950 var det nye ønsker om hvordan kirkebyggene skulle være, det ble eksperimentert med nye former, kirkene skulle gjerne være flerfunksjonelle og såkalte arbeidskirker. Samtidig hadde mange forventninger om at også nye kirker skulle se ut som tradisjonelle kirker. Mange påstod at kirker med et nytt formspråk ikke var sakrale, at de ikke gav inntrykk av noe hellig.

- Hva fant du da du arbeidet med de tre kirkene?

- Alle disse behandler i sin arkitektur på en eller måte forholdet til natur, de bearbeider det, enten det dreier seg om landskap, inntak av naturlig lys, eller materialvalg. Kirkebyggene har etter min oppfatning ofte større betydning for opplevelsen og gudserfaringen enn det man ofte regner med i en luthersk sammenheng med vekt på Ordet. Gudstjenesten handler om møtet mellom Gud og mennesker, arkitekturen kan legge til rette for det på mange måter, en kan her også tenke på hvordan musikk kan ha en slik funksjon. I en kirke handler ikke forholdet til Gud bare om ord, det er også noe vi opplever gjennom å være der med kroppen vår i et konkret rom, arkitekturen kommuniserer et kroppslig nærvær i vårt gudsforhold. Det gjelder i høy grad også den over hundre år gamle Frogner kirke.

Frivillig arbeid i kirken

- Hvordan ser du på frivillig arbeid i en menighet?

- Jeg ser at det er mer og mer avgjørende med frivillighet i kirken. Jeg har stor respekt for det, det blir viktigere og viktigere. Og da må vi tenke: Hvorfor vil folk være med i frivillig arbeid? Jeg tror at folk må få velge ut fra interesser og kvalifikasjoner, at de må få bruke sin kompetanse, enten de har den fra sitt yrke eller på andre måter. Av og til har jeg inntrykk av at frivillige ansees som assistenter til det arbeidet som ansatte i kirken ønsker å få gjort. Det innbyr ikke til frivillighet. Vi må også utfordre folk til å foreslå oppgaver selv. For det er så mye som kan gjøres for å styrke en menighet gjennom at folk får lyst til å ta i bruk den kompetansen de har.

- Hva tenker du om diakoni, det som ofte kalles kirkens omsorgstjeneste?

- Jeg tenker bredt om det, både aldersmessig og i perspektivet lokalt og internasjonalt. Det handler selvsagt om tradisjonell omsorgstjeneste for enkeltmennesker som trenger kontakt og støtte, men det handler også om å være en tydelig røst i forhold til at Frogner skal være et godt sted å bo, med et godt nærmiljø. Jeg kjenner selv for lite til hva som er aktuelle problemstillinger lokalt. Men jeg tenker blant annet på at det er viktig å se for seg hva som kan være utfordringene i forhold til den forestående utbyggingen av Filipstad.

Bispekandidat i Tunsberg

- Du var blant de nominerte til bispestillingen i Tunsberg. Det blir nye ledige bispestillinger. Er Frogner et venterom før neste nominasjon?

- Jeg går alldeles ikke med en drøm om å bli biskop. Men når vi som er kvinner og har samme kompetanse som menn, blir utfordret, må vi ta ansvar og ikke gjemme oss bort. For meg er drømmejobben nå å være prest i Frogner.

Her kan det legges til at Margunn Sandal samtidig med at hun ble tilbudt stillingen i Frogner, også ble tilbudt soknepreststillingen i Ris. Hun hadde søkt begge, men det var Frogner som var hennes førstevalg.

- Har du selv som teolog opplevd problemer som har sammenheng med at du er kvinne?

- Jeg kommer fra et miljø hvor det på den tiden var sterk motstand mot kvinnelige prester. Flere advarte meg mot å studere teologi i frykt for at jeg skulle bli prest, selv om jeg valgte å studere på Menighetsfakultetet. Men jeg tok praktikum på Universitetet - jeg orket ikke tanken på en del ufruktbare diskusjoner med noen av de mannlige kandidatene på praktikum på Menighetsfakultetet.

- Har jeg glemt å spørre om noe som er viktig for deg å få sagt?

- Jeg gleder meg ordentlig til å få begynne. Jeg er takknemlig for å ha fått jobben, jeg har hørt mye positivt om Frogner menighet. Og ikke minst er jeg glad for å få være prest i et sånt kirkerom, sier Margunn Sandal.

Tekst og foto: Jardar Seim, 13.09.2014.