Ny menighetskonsulent i 50 % stilling august 2012:

Til Bygdøy og Frogner med et pinsevennlig skråblikk

På menighetskontoret for Frogner og Bygdøy i Frogner kirke er det i løpet av det siste året blitt flere forandringer på den administrative siden. Stillingsstrukturen er en del endret, og det har vært noen utskiftninger i staben. En av de nye er den 28-årige Kamilla Lydersen, som den 1. august begynte i en 50 % stilling som menighetskonsulent. De fleste av arbeidsoppgavene hennes vil være knyttet til Bygdøy menighet, men hun skal også utføre enkelte oppgaver i Frogner.

– Jeg skal være sekretær for Bygdøy menighetsråd og ha økonomiansvar, både når det gjelder budsjettarbeid og daglig drift, som bestilling av varer. Det ligger også i stillingen å rekruttere og følge opp frivillige. Dessuten skal jeg være et bindeledd mellom menighetsrådet og Kirkelig fellesråd. Når det gjelder Frogner, har jeg ikke ansvar for noen bestemte områder, det vil være litt etter behov og som avlastning for menighetsforvalteren. For eksempel var det jeg som sist fredag hengte opp salmenumrene i Frogner kirke.

Å henge opp salmenummer var neppe pensum i den utdanningen som Kamilla Lydersen nettopp er ferdig med, og blir neppe noe sentralt innhold i jobben heller. Noen timer før dette intervjuet forsvarte hun muntlig sin master-avhandling i teologi ved Menighetsfakultetet, og smilende innrømmer hun at det gikk bra. Det temaet hun har arbeidet med, er innen systematisk teologi.

– Temaet er kanskje ikke helt innsiktet mot å forstå statskirkemenighetene Bygdøy og Frogner?

– Jeg har skrevet om "Norsk pinsebevegelses nattverdsteologi", så det dreier seg nok om en litt annen erfaringsverden, ja.

Kamilla har bakgrunn som medlem av Den norske kirke, noe hun fortsatt er. Men hennes religiøse liv har likevel i stor utstrekning utfoldet seg i pinsebevegelsen. Som 13-åring begynte hun å gå i pinsemenigheten Betel i Trondheim fordi hun hadde noen venner der. Og fortsatt er hun ofte å finne søndag kveld i Filadelfia i Oslo. Hun har gått på Bibelskolen i Trondheim, som er en del av pinsebevegelsen, og på en tilsvarende skole i Filadelfia.

Store sprang 

– Det virker som du har tatt noen ganske store sprang, det er vel en viss avstand fra bibelskole til akademisk mastergrad i teologi, for ikke å si til en administrativ jobb i statskirkemenigheter?

– Slik kan det kanskje se ut. Men for meg er det en sammenheng. Nettopp ved å gå på bibelskole fikk jeg interesse for teologi og lyst til å gå ordentlig inn i fagfeltet. For meg var det kanskje et større sprang at jeg valgte teologi framfor samfunnsfag, som jeg tidligere hadde vært mest interessert i.

Og her er vi ved en annen side av Kamilla, en glødende samfunnsinteresse som gjorde at hun allerede som 18-åring stod på valgliste for Kristelig Folkeparti til kommunevalget i Trondheim – og kom inn i bystyret for en fireårsperiode. Hun ble der kollega med flere andre ungdomspolitikere, en av dem sitter nå på Stortinget (Snorre Valen fra SV, født samme år som henne). Selv ble Kamilla valgt inn i sentralstyret for Kristelig Folkepartis Ungdom, noe som var en medvirkende årsak til at hun flyttet til Oslo.

– Det var praktisk å bo i Oslo da, for så ble det mindre reiseutgifter for organisasjonen, sier hun. En slik tankegang kan jo være et godt utgangspunkt for en som skal ha økonomiansvar i en menighet.

Hun er ikke politisk aktiv nå. Etter at hun begynte å studere, følte hun etter hvert at det var riktig å prioritere studiene. I Oslo studerte hun først "Kultur og kommunikasjon" i to år på Blindern. Og deretter er det altså blitt teologi på Menighetsfakultetet.

– Hva vil det si at du har en mastergrad i teologi? Er det det samme som presteutdannelse?

– Både ja og nei. De som studerer teologi for å bli prest, har et studieløp som sikter mer direkte mot det. I et masterstudium vil mye av det samme stoffet inngå, men man står en del friere i valg av fag. Som et eksempel har jeg ikke tatt hebraisk.

Hvor oppleves fellesskapet? 

– Med din doble kirkelige bakgrunn, hvordan opplever du forskjellene mellom en pinsemenighet og en luthersk statskirkemenighet?

– En sterk side ved lutherske menigheter er det liturgiske fellesskapet, det som finnes i gudstjenesten. Liturgien har bærekraft, det er slitesterke former som oppdrar oss til å praktisere kristen tro. Den regelmessige sammenstillingen av ulike elementer som nattverd og forkynnelse i samme gudstjeneste styrker hvert av elementene og skaper en verdifull helhet. Pinsevennene er derimot dyktigere på det sosiale fellesskapet i en menighet. Det er mye frivillig arbeid, det er bibelgrupper, det er mange møtesteder der man kan snakke om tro. Mye av det som skaper det kristne fellesskapet, oppleves der utenfor gudstjenestene.

– Det er jo også mye frivillig arbeid i Den norske kirke, både som en del av menighetslivet og organisert i frivillige kristelige organisasjoner. Har du inntrykk av at det frivillige arbeidet i Den norske kirke er i tilbakegang, eller opplever vi en styrking, blant annet gjennom reformarbeid?

– Jeg kjenner for lite til Den norske kirkes menigheter i Oslo til å kunne svare begrunnet på det, men jeg opplever ikke nødvendigvis en tilbakegang. Men den store forskjellen til frikirkene, ikke bare til pinsebevegelsen, er at Den norske kirke har så mange flere lønnete stillinger. Skal en frikirkelig menighet bestå, må mye av det tilsvarende arbeidet gjøres frivillig, ellers går det ikke. En utfordring i dag som gjelder alle kirkesamfunn, er at mange yngre har problemer med å påta seg faste forpliktelser. De kan gjerne stille opp på noe når de føler de har lyst, eller delta på en dugnad, men viker ofte tilbake for å gå inn i oppgaver som krever at du er der regelmessig, eller at du kan stå på en vaktliste.

Trønderjentekollektiv på Frogner 

– Kjente du noe særlig til Bygdøy og Frogner før du kom hit nå?

– Bygdøy betydde for meg først og fremst Huk, og som et turområde. Frogner kjente jeg noe bedre, jeg har bodd ett år på Frogner. Det var i et trønderjentekollektiv i Odins gate. Jeg likte meg godt på Frogner.

– Hva gjorde at du likte deg der?

– Det var rolig og stille der, jeg hadde tidligere bodd på Grünerløkka, og der er det mye mer støy. På Frogner er det også trivelige kaféer, og så ligger jo Frognerparken der, da.

– Stillingen i Bygdøy og Frogner er på 50 prosent, hva gjør du i resten av tiden?

– Jeg har en deltids butikkjobb på Ullevål stadion. Butikken heter Tornerose og selger dyner, puter og sengetøy.

– Hva gjorde at du søkte en stilling som menighetskonsulent?

– Jeg syntes den virket interessant. Selv om det kan være deler av den som ligger et stykke fra det jeg har vært opptatt av i studiene, vil jeg være i en situasjon hvor teologien kan ha en praktisk mening, og jeg får dessuten være tett på liturgi.

– Med en så sterk interesse for det liturgiske blir du kanskje sett litt skjevt på av dine venner i den tradisjonelt mer spontane pinsebevegelsen?

– Nei, tvert imot, det blir heller sett på som en ressurs. Og la meg legge til at han jeg om få dager skal gifte meg med, opplever det samme.

Også han er teolog med bakgrunn fra pinsebevegelsen, men med sterke liturgiske interesser.

– Ja, han ikke bare interesserer seg for det, han er en virkelig ressurs på området, sier en forelsket Kamilla Lydersen. Kommende lørdag (25. august 2012) gifter hun seg med sin Andreas Døvik i Tønsberg domkirke.

Gratulerer! Og velkommen til Bygdøy og Frogner!

Tekst og foto: Jardar Seim, 20. august 2012.