Frogner menighet, Oslo |
Åpningssiden med hovedmeny
Ansatte Barn, ungdom Gudstjeneste Kalender (hva skjer?) Menighetsrådet |
|
Tidl. andakter og prekener mens kirken er stengt under korona-krisen 2020: 19. mars 22. mars 26. mars 29. mars 2. april 5. april |
Andakt Også føtteneDet var like før påskehøytiden, og Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden og til sin Far. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
De holdt måltid. Djevelen hadde alt gitt Judas, sønn av Simon
Iskariot, den tanken i hjertet at han skulle forråde ham. Jesus visste at
Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til
Gud. Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et
linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å
vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt
livet. Han kommer til Simon Peter. Peter sier: ”Herre, vasker du mine
føtter?”
Da
han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved
bordet igjen. Joh 13,1-17
Hvorfor vasket Jesus føttene deres?
Hvorfor kunne han ikke heller ha massert skuldrene deres, eller kanskje
tatt en runde rundt bordet med sine varme hender og rettet på små og store
helseplager som disiplene sikkert hadde? I kirkens mørkere perioder har fellesskapet, verdigheten og nattverden vært forbeholdt de rene. De som gjør det rette. De ansette. De som sikkert har velduftende tær og pent fottøy. Men var det ikke kjærligheten han ville gi sine venner? Ikke et renhetskrav? Han gav dem et forbilde om å spre denne kjærligheten videre. At hver disippel skulle oppleve å være elsket og betydningsfull. Og så kunne de igjen gjøre noe godt til for eksempel 12 andre, som igjen kunne gi godheten videre. Og slik skulle bevegelsen av nestekjærlighet, selvoppofrelse og ydmykhet bølge videre utover, lik en stein som slippes i vannet og setter i gang bølgebevegelser som brer seg videre og videre. Det var fotvaskingen han valgte den kvelden. Han tok tak i det mest urene: i svetten og skitten, i det vi også selv helst ikke tar tak i: Føttene er jo som regel utenfor synsvinkelen. De holder oss oppe og er våre iboende trekkdyr. Men for øvrig er de uanselige. Føttene må bli sett ned på. Den som tråkker, tråkker jo der. De aller laveste i systemet havner også der, når de trygler og ber om smuler, eller om nåde. Der nede, ved føttene. Det var føttene han vasket. Ikke for si at 'føttene ikke er bra nok, her må det skjerpings til'. Nei, det var helt motsatt: Han inkluderte føttene. Omfavnet også dem med sin omsorg. For å si at ingenting faller utenfor Guds kjærlighet. Og for å gi oss et forbilde på nestekjærligheten. ”Forstår dere hva jeg har gjort med dere?” spurte han sine venner. Forstår vi det?
|
|