Tidl. andakter og prekener mens kirken er stengt under korona-krisen
2020:
19. mars
22. mars
26. mars
29. mars
2. april
|
|
Preken palmesøndag - 5. april 2020 ved sokneprest Rut Ugland
Til utskriftsvennlig versjon
Joh. 12, 12-24
12 Dagen etter fikk
folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i
Jerusalem. 13 Da tok de
palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna! Velsignet er han som kommer i
Herrens navn, Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg
opp på det, slik det står skrevet:
15 Vær ikke redd, datter Sion!
Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke
disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at
dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
17 Alle de som hadde vært til stede
da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om
det. 18 Det var også derfor
folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette
tegnet. 19 Fariseerne sa da
til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter
ham.» 20 Det
var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden.
21 De gikk til Filip, som var fra
Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.»
22 Filip gikk og fortalte det til
Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.
23 Jesus svarte: «Timen er kommet
da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør,
blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Det er noe spesielt med palmesøndag. Vi feirer den nemlig to ganger i
kirkeåret... To ganger i året leses tekstene om Jesu inntog i Jerusalem..
På første søndag i advent - som innledning til det nye kirkeåret -
for å skape forventning om Jesu komme. Og altså på palmesøndag - som
innledning til påskens drama.
På første søndag i advent, på vei
mot jul er det lyset og gleden som er bakteppet for Jerusalemsinntoget,
mens nå på palmesøndag er fargene mer avdempet.
Det er døden og
lidelsen som er rammen rundt påskens Jerusalemsinntog. Det er dit Jesu
ferd inn i Jerusalem fører. Til lidelse og død.
Det vil si når vi
snakker om påske - så tenker vi på den kristne påsken. Vår påske. Men den
gang på Jesu tid var det den jødiske påskehøytiden de feiret.
De
mintes den gangen i Egypt da Gud reddet jødefolket. Da de fikk beskjed om
å smøre blod på dørstokkene slik at døden skulle gå forbi deres hus..
Derfor betyr også det jødiske ordet for påske - pæsja - å gå forbi!
Det var dette de feiret da de slaktet påskelammet. Og det var alltid
mange mennesker i Jerusalem for å delta i disse festligheten. Det er i
denne sammenhengen at Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag finner sted.
Vi møter et folk stemt til fest for å feire den gangen døden gikk forbi
deres hus.
Men det hadde gått lang tid siden Moses levde. Døden
hadde gjestet både hus og land siden den gang. Tyrannene hadde vært mange.
Og jødefolket var fortsatt på leting etter Messias som skulle fri dem fra
urett og undertrykking.
Folket venter i lengsel. Så kommer Jesus.
Han som gjør mektige gjerninger. Han som taler tyrannene imot. Og folket
hilser ham – med rop og jubel. Men verken Jesu disipler eller folket
skjønner egentlig hva som skjer. De tror at veien inn til Jerusalem er en
vei til politisk seier for Jesus.
Bare Jesus vet hvor ferden inn i
Jerusalem fører. Han vet at han står foran døden. Og at det som venter er
nødvendig - for at himmelen kan åpnes for folket og disiplene - og oss.
Jesus kjenner naturens lover - han vet at hvetekornet må falle i
jorden og dø - for at det skal kunne bære rik frukt!!
Engang hadde
Jesus reddet Lasarus ut av dødens grep. Og nå står han der selv. Ansikt
til ansikt med døden.
Så kunne det nok vært fristende å stoppet
der ved byporten. Fristende å tatt en annen vei. Bort fra Jerusalem. Bort
fra folkets overstadige gledesutbrudd. Bort fra de mørke og drepende
blikkene til prestene og fariseerne og romerne.
Men Jesus stopper
ikke. Han flykter ikke unna. Sakte vugger han avsted på eselet. Med åpne
øyne og et åpent hjerte rir han inn i byen.
Drevet av de samme
livgivende kjærligheten som han viste da han ropte Lasarus ut av graven -
går Jesus veien – til Getsemane. Til øverstepresten Kaifas sin bolig - til
landshøvdingen Pilatus sin borg - og tilslutt til henrettelsesplassen på
Hodeskallehøyden Golgata.
Ingen har større kjærlighet enn den som
gir sitt liv for sine venner - sa Jesus. Han – som viste i handling
det han sa med ord. Jesus flyktet ikke unna. Han sto fast i motgangen.
Han overvant tvilen og frykten!
Palmesøndag er påskens opptakt.
Men dette året er alt annerledes for oss. Påsken skal feires med tomme og
stengte kirkebygg. Det oppleves trist. Antagelig kjenner vi i denne
tiden på vår egen tvil og frykt i møte med virus og smitte, ensomhet og
adskillelse. For alt er annerledes enn det vi hadde ønsket.
Jødefolket i eksil og nød – fikk beskjed om å smøre blod på dørbjelkene og
dørstolpene for at døden skulle gå forbi deres hus. Tenk om vi kunne
gjort det samme! Tenk om det fantes et hemmelig tegn – en handling som
kunne løfte bort dette tunge og mørke som henger over oss nå.
Vi
leter etter svar – som er vanskelige å finne.
Vi finner ikke annet
svar enn han som ser oss – og lider med oss – han som kjente på egen tvil
og usikkerhet – men som likevel holdt ut!! Jesus Kristus!!
Påskehistorien fra Palmesøndag til Påskedag forteller om Jesus som lever
sammen med oss - og som dør sammen med oss. Og tilslutt forteller den om
han som seirer over døden. Den oppstandne Jesus Kristus!
Oppstandelsen – er Guds hemmelige tegn. Det ufattelige og
grensesprengende!
Men først må altså hvetekornet falle i jorden og
dø…
Inntoget i Jerusalem - ikon malt i den greske tradisjonen. Foto: Rut
Ugland.
|
|
|