Åpningssiden med hovedmeny   Aktuelt   Ansatte   Barn, ungdom   Diakoni
Gudstjeneste (liturgien)   Kalender (hva skjer?)   Menighetsrådet   Musikk   Pekere
 

Misjon

 

Misjonsuke 2017

Fra 5. til 12. februar arrangerer Oslo bispedømme en misjonsuke med "entreprenørskap" som tema. Det er ulike arrangementer i Oslo og Asker. Se plakat med program. Internasjonal gjest er Jiwan Subedi fra Nepal. Han har tilknytning til organisasjonen HimalPartner. I Frogner menighet er det for tiden én misjonsforening, nemlig Frogner misjonsforening, som ble stiftet så tidlig som i 1898, og som er tilsluttet Det Norske Misjonsselskap.


Misjonsforeninger

I Frogner menighet er det én frivillig og selvstendig misjonsforening:

Frogner misjonsforening

er en kvinneforening og ble stiftet så tidlig som i 1898, samme år som Frogner menighet ble opprettet. Foreningen er tilsluttet Det Norske Misjonsselskap (NMS). Møtene holdes i Kirkestuen kl. 11.30 første onsdag i måneden. Leder er Helle Marie Hanche-Olsen. Se detaljer om møtene på foreningssiden.


Ora & Labora

var fram til april 2013 en misjonsforening i Frogner menighet som arbeidet for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Både kvinner og menn deltok. Møtene ble holdt i Kirkestuen kl. 19.00 annen tirsdag i måneden. På om lag halvparten av møtene var det besøk av misjonærer eller andre, på de øvrige møtene sørget foreningens medlemmer selv for programmet. Den 9. april 2013 vedtok foreningens styre at foreningen skulle legges ned etter mange års virke. Leder fra 1997 til 2013 var Anders Martin Andersen. Fra 1989 til 1997 ble foreningen ledet av Anne-Elise Andersen.


Til toppen
 

Menighetens misjonsprosjekt

Bakgrunn og generelt. Se også neste spalte.

Frogner menighet har gjennom mange år hatt en nær tilknytning til og gitt bidrag til et misjonsprosjekt i Mali som misjonærparet Rigmor og Ingvald Andersen Frøyen har stått for. Da disse vendte tilbake til Norge, forespurte Det Norske Misjonsselskap (NMS) om menigheten fortsatt ville støtte prosjektet med nye misjonærer, noe menighetsrådet sa ja til. Denne gangen er det ikke med norske misjonærer, men med afrikanske - fra Benin og Nigeria.

Arbeidet blant fulaniene i Mali startet i 1986. Fulaniene utgjør en av mange etniske grupper i Mali. Samtidig er de del av en større etnisk gruppe som finnes omtrent tvers over Afrika, sør for Sahara, omtrent i det som kalles Sahel-beltet.

Det har vært gjort flere forsøk med misjon blant fulaniene i Mali, også av katolikkene, men intet har lykkes. Det har vært regnet som et meget tungt arbeid NMS og samarbeidende misjoner påtok seg. NMS arbeider i samme etniske gruppe i Kamerun, og det var en Kamerun-misjonær som foretok forundersøkelsen med tanke på oppstart av arbeidet. Fulaniene er sterkt islamisert, men med en del trekk av animisme. Folket er i hovedsak nomader eller halv-nomader. De utgjør ca. 1,1 mill. av Malis ca. 10 millioner innbyggere.

Arbeidet har flere tyngdepunkter: Evangelisering, radioarbeid, bibeloversettelse og landsbyutvikling. Det siste omfatter mange aktiviteter som helse, jordbruk, innsats for kvinnene og organisering av landsbyens innsats for sin egen utvikling. Vaksineringer, bruk av gjødsel, brønnboring, kursing av "fødekoner" er eksempler på aktiviteter som har gitt overraskende gode resultater. Landsbyutviklingen er spesiell ved at de fleste ansatte er muslimer.

I dag regner man med ca. 40 døpte fulanier. Noen nye går nå til dåpsopplæring. Det nye testamente er oversatt til deres språk, og man har startet på Det gamle testamente. Radioarbeidet begynte beskjedent med lokal produksjon for byens radio. I dag sendes programmene ut til ca. 25 lokalradioer i et større område. Programmene har kunnskapsstoff, helse, jordbruk som temaer ved siden av kristent stoff - som må presenteres med takt. Responsen er god - og selv den varsomme presentasjonen av evangeliet blir oppfattet.

NMS samarbeider med Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge og den danske Sudanmissionen i det som kalles Evangelisk Luthersk Misjon i Mali, eller Mission Evangélique Luthérienne au Mali (MELM).

Arbeidet er konsentrert i områdene nord og øst for provinshovedstaden Mopti, med sete i byen Sevaré, Områdene man arbeider i, ligger i stor grad på nordsiden av Niger-floden ved det store innlands-deltaet (Niger-buen). Foruten Sevaré arbeider man ut fra byene Konza og Douenza.

De medarbeiderne i evangeliseringsarbeidet som nå støttes av Frogner menighet, kommer altså fra Benin og Nigeria. Det er disse to familiene vi har bilde av i Kirkestuen, Goúda (uttales goda) og Idriss. Den ene er Samuel og Dorkas Goúda (uttales goda) med fire barn. Samuel er programansvarlig for radioen og kona Dorkas Goúda er teknikeren! Radioen ligger i Sévaré der MELM har sitt senter, like ved provinshovedstaden Mopti. Goúda har tidligere vært medarbeider i "Evangeliets Røst" (lokalstasjon for Det lutherske verdensforbunds "Voice of the Gospel") for NMS i Kamerun. Familien Idriss, også med fire barn, er engasjert i evangelisering og noe leseundervisning. De bor litt øst for Sévaré. Husk dem alle i bønn! I stor grad har konene ansvaret for kvinnearbeidet, og har leseopplæring og helseundervisning sammen med evangeliseringen.

I fjor feiret de oversettelsen av Det nye testamente, og vi håper at NT på deres eget språk skal føre til inspirasjon og ny giv i arbeidet.

En av de døpte har fått så mye opplæring at han i flere år nå har arbeidet som evangelist. Én har tidligere vært på en bibelskole, og to nye har nylig avsluttet et kurs.

Det er likevel et stykke fram til at de kan danne og bemanne en "lokal kirke". Men det at arbeidet har båret frukter etter 20 år, er jo lovende. De arbeider med liturgiske tekster, kirkeordning, salmer o.l. parallelt med bibeloversettelsen, men tanke på den fulanikirken som skal komme også på det organisatoriske plan. Kirken er der jo alt i kraft av de døpte. Det siste i utviklingen av arbeidet er at de har startet opp et forarbeid i Bamako, hovedstaden, for å forsøke å nå noen av de mange fulaniene som bor der. Teamet der består av misjonærer fra Norge og en ny afrikanske familie fra et av nabolandene, også han fulanier.


Til toppen
 

Informasjon fra MELM (Mission Évangelique Luthérienne de Mali)

(januar 2008)

Menighetens misjonsprosjekt i Mali har sammen med lokale myngdigheter forsøkt et fremstøt for å få redusert bruken av kjønnslemlestelse. Dette har skjedd med planlegging, kurser osv. Videre har man invitert dem som foretar omskjæringene, både til samtale og informasjon. Uten at disse kvinnene er med, er planene vanskelige å gjennomføre.

Våren 2006 ble det holdt kurs for omskjærerkvinnene i Fatoma, for bl.a. å vise konsekvensene av inngrepet. Høsten 2006 laget kommunen en markering der de deklarerte at de ønsket å avslutte denne tradisjonen.

En evaluering i 2007 er meget oppmuntrende og viser en nokså samlet oppslutning om prosjektet. Omskjærerkvinnene har i tillegg til informasjon også fått noe økonomisk kompensasjon, da omskjæringen jo er en del av deres inntektsgrunnlag. Kommunelege, landsbysjefer, lærere, omskjærere, kommuneledelse og fylkesordfører har, i tillegg til våre folk, vært involvert. Det har også radioen som misjonen driver. Den sender på ca. 30 lokalstasjoner. Den programansvarlige der er den ene av de to prestene som vårt prosjekt støtter.

Høsten 2006 ble det startet studentarbeid i hovedstaden, Bamako, med sikte på å få kontakt med fulanistudenter. Åshild Jensen, som arbeider med dette, skriver følgende: I går traff jeg språklæreren min på gatehjørnet da jeg skulle kjøpe tomat og agurk til kveldsmaten. (Hun må jo lære språket til fulaniene.) Jeg spurte om jeg kunne følge undervisningen hans enda ett år. "Ingen problem" svarte han. Da MELM vedtok å starte dette arbeidet, var utfordringen hvordan vi skulle få kontakt med studentene og deres familier, når det var så mange ulike folkegrupper på universitetet. I november fikk vi svaret. Alle førsteårsstudenter må nemlig lære å lese og skrive morsmålet sitt! (Fransk er det offisielle språket i Mali, også i skolene.) Derfor er to timer i uka satt av til morsmålundervisning. Fra februar 2007 har jeg selv studert fulani og fulgt undervisningen for de fulanitalende, ca. 200 er påmeldt kurset. Gjennom disse studiene har jeg blitt kjent med flere studenter og deres familier og mange av dem har sine røtter i nord, der MELM arbeider. En dag spurte en av studentene om jeg kunne hjelpe henne med litt engelsk, så kunne hun hjelpe meg med fulani. Gud åpner dører! Flere unge kristne har på eget initiativ bedt om å få påta seg oppgaver med å bringe evangeliet videre blant deres egne. En av dem er Muusa Lisaa Bari. Han har tatt med seg familien og flyttet til Boni for å etablere en menighet der. Vi (MELM) synes dette er flott, og Muusa får derfor lov å bo gratis på en tomt MELM eier i Boni. Familien får ingen lønn og har heller ikke spurt om det. De lever av dyra sine og åkeren. Han har bl.a. fått kontakt med et par menn som han foeløpig underviser i lesekunsten. Menigheten i nabobyen Douentza sender en gruppe til Boni første søndag i måneden for å feire gudstjeneste der. (Vi minner om at dette er kristne i første generasjon, de har ennå ikke fått sin egen kirke organisert med prester osv. MELM har eksistert i ca. 20 år).

Vi håper mange vil være med å be for Muusa Lisaa og hans kone Dikkel og deres tjeneste i Boni.