Åpningssiden med hovedmeny   Aktuelt   Ansatte   Barn, ungdom   Diakoni
Gudstjeneste (liturgien)   Kalender (hva skjer?)   Menighetsrådet   Musikk   Pekere
   
 
 

 

 

Kirkeåret og liturgiske farger

I kirken er årsrytmen annerledes enn i det vanlige kalenderåret. Kirkeåret begynner med adventstiden, tiden for forberedelsen til å ta imot Jesus. Neste hovedmarkering i kirkeåret er julen, feiringen av Jesu fødsel. Deretter følger åpenbaringstiden. Tekster og temaer for gudstjenestene i denne tiden er preget av spørsmålet om hvem Jesus er og hva han betyr for de menneskene han møter. Fasten er den store forberedelsestiden foran påsken. Påsken er den eldste av kirkens høytider med Jesu inntog i Jerusalem, Jesu siste måltid med disiplene, hans korsfestelse, død og oppstandelse. I f.eks. den ortodokse kirke er påsken den høytiden som har størst deltakelse av folk flest i feiringen, på linje med julen hos oss. Mellom påsken og pinsen ligger Kristi himmelfartsdag. Pinsen feires på den 50. dag etter påske til minne om Den Hellige Ånds komme til jorden, og betegnes også som kirkens fødselsdag. Den lengste perioden i kirkeåret går fra pinse til advent og kalles treenighetstiden. I denne perioden ligger det enkelte søndager med egne navn, som Bots- og bønnedag og Allehelgensdag. Ellers kalles de enkelte søndagene i denne perioden "søndager i treenighetstiden", f.eks. "12. søndag i treenighetstiden".

Til de forskjellige periodene og dagene i kirkeåret hører bestemte farger (liturgiske farger). I kirken finner vi disse i prestens messehagel under nattverden og i prekestolskledet.

  • Adventstiden: Fiolett

  • Juletiden (t.o.m. Kristi åpenbaringsdag):  Hvitt

  • Andre juledag (Stefanusdagen): Rødt

  • Åpenbaringstiden (t.o.m. Fastelavnssøndag): Grønt

  • Fastetiden (Askeonsdag-påskeaften):  Fiolett.

  • Maria budskapsdag regnes ikke til fasten. Liturgisk farge den dagen: Hvitt.

  • Påsketiden (fra påskenatt/-dag til søndag før pinse): Hvitt

  • Pinse: Rødt

  • Treenighetssøndag: Hvitt

  • Treenighetstiden: Grønt

  • Spesielle dager:

    1. og 17. mai: Grønt

    Sankthans (Jonsok)*: Hvitt

    Aposteldagen (6. søndag i treenighetstiden): Rødt

    Olavsdagen (Olsok)**: Rødt

    Bots- og bønnedag: Fiolett

    Allehelgensdag: Hvitt
     

    *Sankthansdag - til minne om døperen Johannes - er 24. juni. Sankthansaften den 23. juni er høytidsaftenen før sankthansdag (på samme måte som julaften er høytidsaftenen før juledag). Sankthansaften, også skrevet St. Hansaften, kalles også Jonsok (både Hans og Jon er kortformer av Johannes). Jonsok kommer av "Jóns-vaka", som er  sammensatt av Jón (en gammelnorsk form av Johannes) og "vaka", oversatt fra det latinske "vigilia" (våking), som brukes om gudstjenesten om kvelden eller natten før en kirkelig festdag (vigilie).

     **Olsok betyr - tilsvarende som for Jonsok - egentlig høytidsaftenen før Olavsdagen. Olav den hellige falt på Stiklestad 29. juli, og dermed skulle olsok være 28. juli om kvelden (og natt til 29. juli). Men olsok har etter hvert kommet til å bli brukt om selve Olavsdagen den 29. juli.

   

 

Hvitt (eller gyllent) er Kristus-høytidenes, festens og gledens farge.
   

 

Fiolett er forberedelsens, botens og sorgens farge.
   

 

Rødt er Åndens og Kirkens, blodets og martyriets farge.
   

 

Grønt er vekstens farge. Brukes i de kirkeårstider som ikke faller klart inn under en av de andre fargene.

Reformasjonsdag, Halloween og Allehelgensdag

Allehelgensdagen har en lang historie. Skikken med å feire en egen dag til minne om alle helgener og martyrer (til forskjell fra individuelle helgendager) oppstod i den østlige kirke på 300-tallet. Den gang var feiringen lagt til første søndag etter pinse. I den vestllige kirke ble det fra 600-tallet holdt en tilsvarende fest 13. mai. Men på 800-tallet flyttet pave Gregor 4 den til 1. november. Da Martin Luther 31. oktober 1517 slo opp 95 teser om avlat på døren til Slottskirken i Wittenberg, skjedde det altså på Allehelgensaften. Derfor er 31. oktober fra 1600-tallet i de lutherske kirker feiret som reformasjonsfest. I Den norske kirke er dagen markert som en merkedag med egne tekster.

Etter reformasjonen ble Allehelgensdag beholdt i de lutherske kirkene som en fest til minne om helgenene som forbilder i tro og liv og til erindring av Guds nåde med dem. Fra 1770 ble dagen imidlertid flyttet til den følgende søndag, altså første søndag i november, slik vi har det i dag i vår kirke.

Halloween er 31. oktober, dvs. allehelgensaften regnet i forhold til den katolske datoen for Allehelgensdag (1. november). Navnet er en sammentrekning av det engelske "All hallows' eve". I Norge startet markeringen på 2000-tallet, og da som en sekulær kulturimpuls fra USA, der feiringen har funnet sin nåværende form med dødssymbolikk og sterkt kommersialisert.

Endelig fins siden 900-tallet Allesjelersdag som en egen dag i den romersk-katolske kirke. Den feires 2. november, dagen etter Allehelgensdag. Det er en dag til bønn og messe for alle de døde som på sin vei til himmelen først må renses i "skjærsilden" (purgatoriet). De protestantiske kirkene avviser tanken på skjærsilden, siden den mangler bibelsk belegg, og dermed er det heller ingen Allesjelersdag i disse kirkene. Det tilleggspreget som denne dagen har av å være en ordinær minnedag for avdøde, har i de senere år fått betydning også i protestantiske kirker, ikke som en egen Allesjelersdag, men som innslag i feiringen av Allehelgensdag, enten det dreier seg om lystenning på gravene eller minnegudstjenester i kirkene.


Til toppen