Høsten 2004:

Fred Søndby ny menighetsforvalter

- Mennesker er viktigere enn arkivsystemer
 

Ingen som har sett Frogners nye menighetsforvalter Fred Søndby i aksjon, tviler på at han er en mann som både behersker arkivsystemer og andre kontortekniske forhold. Men når vi spør ham om hva som er viktigst i hans arbeid, svarer han raskt: - Det er menneskene som er viktigst, ikke arkivsystemer.

For å beskrive hva stillingen går ut på, velger han å bruke et bilde som han har hørt av andre i tilsvarende stillinger: - Å være menighetsforvalter er som å skulle dirigere trafikken i et sterkt trafikkert veikryss. Det handler om å koordinere og samordne det som skjer i menigheten. Likeså er det viktig å lede kontoret slik at det skaper trivsel i staben. Dersom det likevel skulle oppstå konflikter - og det er ikke noe unormalt i en stab, er det en oppgave å bidra til å løse dem på en slik måte at ingen føler seg overkjørt.

Det er i denne sammenhengen Søndby formulerer rangordningen mellom mennesker og arkivsystemer. Og på spørsmål om stillingen først og fremst er en intern, administrativ stilling eller en mer utadvendt, svarer han at den er begge deler.

- På hvilken måte er den utadvendt?

- Gjennom alle telefonene som kommer inn hver dag, det kan lett bli en 20-40 hver dag, møter jeg mange mennesker. Det samme gjelder folk som kommer innom. Det er også en utadvendt oppgave å ha ansvar for brev som går ut fra kontoret. De skal se ordentlige og profesjonelle ut. Og dessuten møter jeg mennesker i gudstjenestelige sammenhenger. Men selvsagt er det også en intern og administrativ stilling. Det er ikke alt som skal synes utad.

- Hvilken av arbeidsoppgavene setter du personlig mest pris på?

- Det er alltid spennende å møte mennesker. Uten en slik interesse kan det nok være vanskelig å fungere i en slik stilling.

Ny stilling når man nærmer seg 60

- Hva fikk deg til å bli interessert i stillingen som menighetsforvalter i Frogner når du allerede hadde en tilsvarende stilling i Sinsen menighet?

- Jeg hadde vært i Sinsen i 7½ år, jeg nærmer meg de 60 år, og jeg hadde egentlig ikke tenkt å flytte på meg mer. Men av natur er jeg nysgjerrig på nye ting, og gjennom Kirkelig fellesråd i Oslo ble det gitt en mulighet til å flytte over til den ledige stillingen i Frogner. Samtidig var det viktig for meg at jeg skulle være ønsket av menighetsrådet og ikke bli pådyttet noen.

Det siste kan oppfattes som en hentydning til den usikkerheten som oppstod rundt stillingen da den ble ledig våren 2004, for øvrig etter at flere menighetsforvaltere hadde avløst hverandre de siste årene, til dels i nokså rask rekkefølge. Menighetsrådet og kirkevergen, som er Kirkelig fellesråds daglige leder, hadde i en periode ulik forståelse av den retten som kirkeloven gir menigheten til å uttale seg, og dermed medvirke, i en slik tilsettingsprosess. Men så ble Fred Søndby lansert som kandidat av kirkevergen. Og de som på vegne av menigheten først møtte denne sindige, menighetserfarne mannen, ble fort overbevist om at Frogner ikke måtte miste en slik sjanse til å få en dyktig daglig leder.

- Men hva gjorde akkurat Frogner interessant for deg?

- Som sagt, det virket i seg selv utfordrende med en ny stilling i en alder hvor mange ikke blir spurt om noe mer. Det betyr ikke at jeg var interessert i flytte på meg bare for å flytte, til det hadde jeg det for bra i Sinsen. Men Frogner tiltalte meg av flere grunner. Jeg har sans for kirkebygninger som også har litt preg av å være katedral, og det har Frogner kirke. Dessuten hadde jeg hørt om Frogner som en kulturåpen menighet, blant annet med mange konserter.

- Hva har du gjort yrkesmessig før du begynte i Sinsen?

- Min lengste tid i arbeidslivet har vært knyttet til bankvesenet. Helt fra 1967 og til 1996 jobbet jeg i bank, de siste årene som filialsjef på Holmlia. Deretter begynte jeg i Sinsen menighet. En kortere periode tidligere i år fungerte jeg også som menighetsforvalter i Haugerud to dager i uka.

Bedre kollegialt miljø i bank

- Hvordan vil du sammenlikne det å jobbe i bank med å jobbe i kirken?

- Jeg vil nevne ett forhold som jeg faktisk ikke var mentalt forberedt på da jeg gikk over til kirkelig arbeid. Det var et langt bedre kollegialt miljø i banken enn det ofte er i kirken. Derfor jobbet jeg mye med å bevisstgjøre staben i Sinsen på det. For kirkelig ansatte gjelder det ikke bare å skape gode relasjoner til folk f.eks. i forbindelse med kirkelige handlinger, men også internt mellom dem som selv arbeider i kirken. I Sinsen hadde vi en kampanje ett år om det med mottoet "Ingen lever for seg selv".

- Med din bakgrunn fra Holmlia, Sinsen og Haugerud, hvordan har ditt møte med Frogner vært?

- Fra første stund har jeg følt meg hjemme her på en spesiell måte, og jeg setter virkelig pris på den gode mottakelsen jeg har fått av staben, menighetsrådet og menigheten ellers. Jeg hadde kanskje ikke ventet det i den grad.

- Hvordan ser du på Den norske kirke i dag? Er det noe særlig liv i den bortsett fra julaften og seremonier som dåp, bryllup og begravelser?

En kirke med plass for mange

- Jeg setter veldig stor pris på Den norske kirke, fordi det der er rom for mange strømninger. Du må ikke være av en spesiell støpning. Det er plass for mange. Hvis vi kan nå ut til folk med det, har vi et større potensiale enn vi ofte tenker. Men det er vel mange som ikke har opplevd kirken direkte på de siste 20-30 årene. Og da hadde man kanskje en opplevelse av kirken, og siden har man karakterisert kirken ut fra det.

- Forholdet mellom ansatte og frivillige i kirken er trolig også et område som en mangeårig menighetsforvalter har gjort seg noen tanker om.

- Jeg har selv vært frivillig i Nesodden menighet noen år da vi bodde der, så jeg kjenner det fra den siden også. I kirken kan man av og til høre at folk som er ansatt der, ikke vil være med på en bestemt oppgave, fordi de allerede har brukt opp sin arbeidstid. Men da glemmer man lett at de frivillige også ofte har en 100% jobb - og så er frivillige i menighetsarbeid i tillegg. Da må også kirkelig ansatte kunne gjøre noe frivillig. Det skal selvsagt ikke misbrukes av arbeidsgiver til å presse ansatte til å arbeide utover den tiden de er betalt for. Her må det være ryddighet, men samtidig en balansegang der de ansatte ikke glemmer hvor mye mange frivillige ofrer av sin tid ved siden av jobben.

- Hvilke ønsker har du for ditt virke i Frogner?

- Hvis jeg kan bidra til at dem jeg møter i stab og menighet, opplever trivsel og føler seg verdsatt og inkludert, da føler jeg at jeg utretter noe vesentlig, sier Fred Søndby, menighetsforvalter i Frogner fra sommeren 2004.

Personalia utover det som alt er nevnt? Han er gift og har to døtre og to barnebarn. Er født i 1945. Og nå vil han vie sin arbeidskraft til Frogner menighet. Ta vel imot ham, dere som ikke alt har truffet ham! Søndag 12. september innsettes han i sin stilling under høymessen i Frogner kirke, for øvrig sammen med Frogners nye diakon Gunvor Falke.

Av Jardar Seim, 6. september 2004.