Gravearbeidene utenfor Frogner kirke er nå (overgangen april-mai 2014) avsluttet, og området er ferdig asfaltert og brosteinlagt. Utenfor kapellinngangen er det anlagt to parkeringsplasser for bevegelseshemmede. Årsaken til at man måtte grave langt ned i bakken også i Bygdøy allé og arbeide både med underjordiske rør og kummer, er arbeidet med å brannsikre Frogner kirke med installering av sprinkleranlegg på loftet.

Portrettbysten av tidligere sokneprest Asle Enger ble i forbindelse med reisningen av kontortilbygget flyttet, slik at den en stund har stått utenfor kapellinngangen. Etter at det nå er anlagt to parkeringsplasser for bevegelseshemmede ved kapellinngangen, er bysten flyttet til det lille bedet foran kirkens fasade mot Bygdøy allé.

Schafteløkkens framtid drøftet i menighetsrådet

På menighetsrådets møte 6. mai var Schafteløkken (Frogner Menighets Hus) hovedsaken, bl.a. på bakgrunn av en tilstandsrapport fra Hjellnes Consulting AS. Det er et betydelig etterslep når det gjelder vedlikehold av bygningen, og dette blir nå tatt opp av menighetsrådet. Rådet arbeider også med å finne fram til hvem som skal overta den daglige drift av Schafteløkken når Anne Sofie Francke slutter i sin stilling 30. august. Ulike alternativer er under vurdering.

Frogner menighet mottok høsten 2011 som gave fra Oslo Røde Kors et mosaikkbilde utført av kunstneren Maria Vigeland (1903-83). Maria Vigeland var søster av Per Vigeland, som har utført kirkens glassmalerier. Per Vigeland døde i 1968, før det siste store glassmaleriet var ferdig. Det ble fullført nettopp av Maria Vigeland. Motivet for hennes mosaikkbilde er "De kloke jomfruer", etter lignelsen i Matteus evangelium kap. 25, der himmelriket sammenliknes med 10 brudepiker som gikk ut for å møte brudgommen, fem uforstandige uten olje til lampene sine, og fem kloke, som hadde olje med. (I eldre bibeloversettelser ble brudepiker gjengitt med "jomfruer".) Mosaikkbildet har tidligere stått i det nedlagte kapellet på tidligere Røde Kors klinikk i Frederik Stangs gate. Det var et bestillingsverk til fronten av alterbordet i kapellet og ble innviet i 1937.

Aftenposten omtalte det nye kunstverket slik (16. des.1937):

Det lille kapell på Røde Kors' klinikk har i disse dager fått en verdifull og vakker tilvekst i interiøret. Det er et stenalter i norsk labrador hvis forside er belagt med mosaikk efter tegninger av Maria Vigeland. Kunstnerinnen har som motiv for sin utsmykning av alteret som også er tegnet av henne, valgt "De kloke jomfruer".

Mosaikken er utført i Venedig, idet bare italienerne helt ut mestrer dette vanskelige arbeide som dernede har århundrelange tradisjoner. Frk. Vigeland har imidlertid selv været dernede og ledet arbeidet som tok flere måneder.

Alteret, som er en gave fra generalkonsul Joh. Wesman, betyr en overmåte stor berikelse av norsk kirkekunst. Og ikke minst mosaikken gjør det til en sjeldenhet av rang.

Etter at kapellet for noen år siden ble nedlagt (det er i dag et vanlig bruksrom på et røntgensenter i bygningen), har mosaikkbildet stått lagret.

Foto: Jardar Seim.

Det er nå restaurert og i god stand. Siden Oslo Røde Kors ikke syntes at motivet passet i deres lokaler, ville de gjerne gi bildet til Frogner menighet. Frogner menighetsråd har tatt imot gaven med takk og med ønske om å ta bildet i bruk i Frogner kirke til et sidealter/andaktssted bak i kirken. Det er biskopen som har myndighet til å godkjenne et slikt tillegg til interiøret i kirken, etter først å ha innhentet Riksantikvarens syn. Søknad ble sendt biskopen 12. oktober 2011. Kirkelig fellesråd har anbefalt søknaden. I brev av 14. desember har biskopen gitt sin prinsipielle godkjenning av tiltaket. Riksantikvaren har i brev av 25. november opplyst at man der ikke har innvendinger. Det er senere sendt egen søknad til biskopen om den praktiske utformingen og plasseringen av andaktsstedet med mosaikkbildet, etter en skisse av sivilarkitekt Arne E. Sæther. Før han ble pensjonist, var han Kirkedepartementets konsulent for kirkebygg. Han har også utgitt flere bøker om kirkelig arkitektur og liturgi. Også denne søknaden er innvilget (2012). I begynnelsen av juli 2013 ble mosaikkbildet hengt opp bak i kirken, nær lysgloben. Senere er en benkerad fjernet, og bildet har fått en ny, passende belysning, alt godkjent av biskopen. (Foto: Jardar Seim.) Andaktsstedet med bildet ble innviet i gudstjenesten på Maria Budskapsdag 2014, som var en festivalhøymesse som i rammene av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.

Ny gudstjenesteordning for Frogner kirke

I gudstjenesten søndag 2. desember 2012 ble en ny, foreløpig ordning for høymesse i Frogner kirke tatt i bruk som en del av gudstjenestereformen i Den norske kirke. Hovedlinjene er bestemt fra sentralt kirkelig hold, og så kan den enkelte menighet gjøre en del valg. De valg som treffes lokalt, skal godkjennes av biskopen. Den foreløpige grunnordningen ble godkjent av biskopen 15. november 2012.

I 2013 har arbeidet med den endelige grunnordningen fortsatt. Den 22. mai 2013 oversendte gudstjenesteutvalget sitt forslag til menighetsrådet. Forslaget ble behandlet på menighetsmøte søndag 8. september, før menighetsrådet avsluttet den lokale behandlingen på sitt møte 25. september. Deretter ble saken sendt til biskopen for godkjenning. Den nye gudstjenesteordningen skal tas i bruk 1. søndag i advent 2013 (1. desember).

En samlet framstilling av hva som ble forelagt menighetsmøtet til uttalelse (og på hvilke punkter det kunne fremmes forslag som er forskjellige fra gudstjenesteutvalgets) kan leses her. Hovedoppstillingen i dokumentet følger gangen i en høymesse, i tillegg er det tatt med en del punkter som ikke hører til bestemte ledd i gudstjenesten (som f.eks. "retningslinjer for medliturgenes antrekk - sivilt antrekk eller liturgiske klær"). Høymessen er ikke den eneste typen "hovedgudstjeneste" det skal utarbeides ordninger for, derfor er det også forslag om formen på familiegudstjenester og en del gudstjenester på spesielle dager i kirkeåret (som julaften, langfredag osv.). Alt dette er å finne i dokumentet. I selve søknaden til biskopen om lokal grunnordning skal det benyttes bestemte utfyllingsskjema. De som ønsker å se det formelle forslaget til søknad, kan klikke her. Innholdsmessig finner man selvsagt de samme punktene, men ordnet annerledes.

Hva er nytt? En del av endringene i forhold til den tidligere liturgien, er allerede innført i den foreløpige grunnordningen. Før selve gudstjenesten begynner, og etter at kirkeklokkene har ringt noen minutter, er det en forberedelse med informasjon om gudstjenesten. Etter en kort stillhet følger tre klokkeslag, og så begynner gudstjenesten som vanlig med preludium og salme. En bønn ("samlingsbønn") bes av en medliturg (f.eks. den samme som er tekstleser). Med den endelige grunnordningen vil det bli flere endringer. Et eksempel er at menigheten skal sitte under de første tekstlesningene fra Bibelen. Dette er bestemt fra sentralt hold og inngår ikke i det som kan bestemmes lokalt. Forslaget fra gudstjenesteutvalget tok ikke sikte på å snu opp ned på gudstjenesten, men å sikre en ramme for helhetlig opplevelse og deltakelse. Det har også vært et poeng å unngå at liturgien blir så forskjellig fra kirke til kirke at folk føler seg fremmede. Derfor har utvalget også vært tilbakeholdende med å forandre på den liturgiske musikken i gudstjenesteledd der den fungerer godt, og det ikke foreligger overbevisende nye alternativer. Den viktigste musikalske endringen er at det foreslås nytt menighetssvar under forbønnen. I løpet av det siste halvåret har to slike blitt utprøvd i gudstjenestene. Og 1. søndag i advent 2013 skal den endelige grunnordningen for høymesse tas i bruk.

Se hvordan høymessen vil bli feiret i Frogner kirke med den nye ordningen.

Kirkens glassdører

Fra 4. mars 2011 har kirkens hoveddører i glass og patinert kobber fått tilbake sin opprinnelige funksjon, slik at man kan se inn i kirken fra Bygdøy allé. Når det er mørkt, går blikket til Per Vigelands belyste alterbilde av Kristus fremme i kirken, og det øvrige alterpartiet. Sammen med belysningen av glassmaleriene ut mot gaten blir kirken dermed til en stille preken.

Glassdørene skriver seg fra 1973, men siden tredørene innenfor i flere år gjerne har vært holdt lukket, har poenget med glassdørene blitt borte. Idéen til slike dører skal tidligere sokneprest Asle Enger ha fått i Tyskland. Ved innvielsen av dørene under gudstjenesten søndag 28. januar 1973 fortalte han om hvordan slike dører også var blitt en realitet i Frogner kirke:

     "Under bispevisitasen i fjor vår var vi innbudt til besøk hos dr. Birkelis venn, skipsreder m.m. Sigval Bergesen d.y. Skipsrederen, biskopen - Gud velsigne og bevare den edle og høyverdige vennen! -og jeg stod utenfor. Jeg beundret de praktfulle glassdørene.  Og det merket Sigval Bergesen d.y. og spurte om jeg var interessert. Da jeg fortalte at jeg lenge hadde ønsket å kunne få glassdører i Frogner kirke, sa skipsrederen elskverdig: ’Sett i gang. Jeg betaler!’ Dermed begynte eventyret å bli til virkelighet. Det tok litt tid før vi kom frem til dagen i dag. Men det måtte passeres mange instanser og godkjennes av mange før man endelig kunne begynne på selve arbeidet med dørene." (Frogner menighetsblad mars 1973)

     Dørene er tegnet av kunstneren Harald Borg. Han var leder av kunstavdelingen hos glassmester Finn Hansen A/S. Arbeidet er utført av samme firma. Borg hadde erfaring som kirkekunstner gjennom glassmalerier i flere norske kirker. Som en kommentar til utformingen av dørene ble det i menighetsbladet sitert fra boken "Kristne symboler" av J. Ursin: "Den opprettstående Y viser menneskesjelene, som fra de tidligste tider hungret og tørstet efter syndernes forlatelse, frelse og fred. Det er de utstrakte armer som må ha hjelp og som venter sin hjelp fra oven." Overarkitekt Rolf Tønsager i Oslo kommune var sammen med kirkevergen involvert i arbeidet med å få godkjent dørene. Tønsager hadde tidligere tegnet kirkens kontortilbygg, som stod ferdig i 1966. Han var også arkitekt for innredningsarbeidene da kirken ble pusset opp i 1962.

Asle Enger var dypt engasjert når det gjaldt hensikten med dørene. Det handlet langt fra bare om estetiske hensyn: "Tanken med disse dører er å presentere Kirken for de kirkefremmede. Hver natt går de tusener forbi Frogner kirke om natten. Kirken ligger der, stille og mørk. Ingen ser den. Fra nå av skal det lyse ut gjennom glassdørene: Her er Guds hus! Og den som går bort, vil kunne se helt opp til alteret som skal ligge i lys, likesom også gullmosaikken bak alteret skal skinne og lyse. Når dertil kommer at vi allerede i noen år har hatt lys innenfra på de tre monumentale glassmalerier over orgelgalleriet, slik at disse kan sees fra gaten, er vi begynt å gjøre oppmerksom på, for de mange nattevandrere i Bygdø allé, at her ligger Guds hus. Og det er Guds tilbud om frelse for en verden som holder på å forgå i sin egen forurensning. Frogner kirke er med disse inngangsdører blitt en severdighet."

Frogner menighetsråd har en tid ønsket å få dørenes opprinnelige funksjon tilbake. Og etter å ha samrådd seg med bygg- og vedlikeholdsavdelingen i Kirkelig fellesråd gjorde menighetsrådet 2. mars 2011 følgende vedtak: "Som normalordning skal det være innsyn til kirkerommet gjennom glassdørene, slik det ble lagt opp til da dørene ble godkjent og innviet i 1973."

(Klikk på nattbildene for større versjoner av dem. Alle foto: Jardar Seim.)

Til toppen