Bakgrunnsstoff
Kirkevalget 2023 i forhold til tidligere
valg
Menighetsråd
Bispedømmeråd og
kirkemøte
Kirkelig fellesråd
Se også Den norske kirkes sentrale nettsted om
kirkevalget.
Kirkevalget 2023 - i forhold til tidligere
valg, og lenker til mer informasjon
Det er ikke bare kommune-, bydels- og fylkestingsvalg
i år, men også kirkevalg.
Før kirkevalget i 2009 bestemte de
kirkelige og politiske myndigheter at stortingsvalget og kirkevalget da
skulle skje samtidig, og at de kirkelige valglokalene
helst skulle ligge i
umiddelbar nærhet til lokalene for stortingsvalget. Denne ordningen ble
videreført i 2011 (for å komme "i rute" med
kommunevalgperiodene gjaldt kirkevalget i 2009 derfor bare for
en toårsperiode).
De fleste endringene som kom ved valgene i 2009 og
senere valg føres videre i 2023:
1. Før 2009 ble medlemmene av bispedømmerådene (og
dermed kirkemøtet) valgt ved indirekte valg. Fra 2009 ble det direkte
valg. (Men det er fortsatt indirekte valg til de kirkelige fellesrådene.
I Oslo velger hvert menighetsråd én representant dit.)
2. Den kirkelige stemmerettsalderen ble i 2009 senket til 15 år.
Men det er fortsatt 18-årsgrense for å bli valgt.
3. Fra 2015 ble det ikke lenger mulig å stryke
kandidater på de ferdig oppsatte listene. Det kunne man tidligere.
4. Antall nye navn som kan føyes til på listen
til menighetsrådsvalg (ved flertallsvalg), ble begrenset til tre.
5. NYTT 2023: Til valget i 2023 vil det ikke
bli utsendt valgkort til hver enkelt velger.
6. NYTT 2023: For første gang vil det være mulig
med digital forhåndsstemming. (Det vil fortsatt være mulig med
tradisjonell forhåndsstemming.) Man vil også kunne stemme digitalt i
valglokalet på valgdagen.
Den offisielle
valgsiden for Den
norske kirke inneholder mye stoff om valget i 2023.
De formelle reglene for kirkevalget er å finne
hos
Lovdata i en forskrift som Kirkemøtet har vedtatt med hjemmel i
trossamfunnsloven og kirkeordning for Den norske kirke.
Kirkerådet har også utgitt en omfattende
valghåndbok
beregnet på medarbeidere som har oppgaver i forbindelse med valget.
Den er på 138 sider og finnes ikke i trykt
utgave.
Hva er et menighetsråd? Dets oppgaver og sammensetning
Alle menigheter (sokn) i Den norske kirke skal ha et menighetsråd. Det
følger av
Kirkeordningens §
8. Menighetsrådet består av et bestemt antall valgte medlemmer samt
soknepresten og er menighetens øverste organ. Det skal treffe avgjørelser
og opptre på vegne av menigheten når det ikke ut fra kirkeordningen er bestemt at myndigheten er lagt til Kirkelig
fellesråd (fellesorgan for alle menigheter i kommunen) eller andre organ.
Kirkeordningens §
12 angir følgende hovedoppgaver for
menighetsrådet:
Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på
alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig
at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte
gis trosopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og
åndelig nød avhjulpet.
Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig
undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.
I tillegg har rådet en rekke mer spesifikke oppgaver.
Antall medlemmer varierer fra menighet til menighet
(avgjøres av et menighetsmøte). I Frogner benyttes lovens nest høyeste
tall: 8 valgte medlemmer foruten soknepresten.
Frogner menighetsråd har stort sett ett møte pr. måned, sommermånedene
unntatt. Arbeidsutvalget møtes gjerne en til to uker før hvert rådsmøte.
Se også egen side om Frogner menighetsråd,
bl.a. med protokoller (møtebok) fra de siste møtene.
Hva
er et bispedømmeråd? Dets oppgaver og sammensetning. Kirkemøtet
Det bispedømmerådet som velges for Oslo bispedømme
(dvs. Oslo, Asker og Bærum kommuner), skal ha følgende sammensetning og
ialt 11 medlemmer:
- Biskopen
- En prest valgt av prestene i bispedømmet
- En lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i
bispedømmet
- Sju andre leke som velges ved direkte valg av de
stemmeberettigede i bispedømmet.
- En lek valgt representant for døvemenighetene
Medlemmene av bispedømmerådet er samtidig delegater fra Oslo bispedømme
til Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ.
Bispedømmerådet tilsetter
menighetsprester og proster og fordeler diverse statlige
tilskudd. Kirkemøtet og kirkerådet har delegert en rekke viktige
forvaltningsoppgaver til bispedømmerådene.
Bispedømmerådet kan imidlertid ikke instruere
menighetsråd, menighetsmøter eller kirkelige fellesråd.
Rådet har om lag åtte møter i året i tillegg til at
medlemmene deltar på det årlige kirkemøtet.
Se nærmere på nettstedet til
Oslo bispedømmeråd.
Hva er et kirkelig fellesråd?
I hver kommune skal det være et kirkelig fellesråd. (I kommuner
med bare én menighet, har menighetsrådet fellesrådets oppgaver.)
Fellesrådet ivaretar mange administrative og økonomiske oppgaver på
vegne av soknene (menighetene). Kommunens bevilgning til kirkelige
formål går til fellesrådet, som fordeler midlene videre. Fellesrådet
har ansvar for drift og vedlikehold av kirkene, inkludert orglene,
drift av menighetskontor, opprettelse av og ansettelser i stillinger
(utenom prestestillinger), utstyr og materiell til
konfirmasjonsopplæringen m.m. Ved kirkevalget skal det
likevel ikke velges noen representanter til fellesrådet. Det rådet
er nemlig indirekte valgt, med én representant valgt fra
hvert menighetsråd (to representanter i mindre kommuner), foruten én
representant valgt av kommunen og én geistlig representant oppnevnt
av biskopen. Den administrative leder av Kirkelig fellesråd i Oslo
har tittelen kirkeverge.
