Åpningssiden med hovedmeny   Aktuelt   Ansatte   Barn, ungdom   Diakoni
Gudstjeneste (liturgien)  Kalender (hva skjer?)   Menighetsrådet   Musikk   Pekere
 
 
 
 
 
 
 
 
 
  Kandidat-
 liste til
 Frogner
 MR 2019 
 
 
Kirkevalget 2015
  
Kirkevalget 2011
 
Kirkevalget 2009

Kirkevalget 8.-9. september 2019 i Frogner sokn, Oslo

KUNNGJØRING

 

Tid
Valgsteder
Forhåndsstemming
Stemmerett
Manntall
Valgkort og evt. feiloppføringer

Valgordninger
Presentasjoner og valgmøter

Valgliste

 

Ved kirkevalget 2019 skal det velges menighetsråd i Frogner sokn (8 medlemmer og 5 varamedlemmer) og 7 leke medlemmer til Oslo bispedømmeråd og dermed også til Kirkemøtet. 

Tid for valget

  • Søndag 8. september kl. 13.00-18.00
  • Mandag 9. september kl. 9.00-21.00

Valgsteder

  • Oslo bymuseum, Frognerveien 67
  • Oslo handelsgymnasium, Parkveien 65
  • Uranienborg skole, Briskebyveien 7

Stemmestedet for den enkelte vil framgå av valgkortene som ble utsendt i begynnelsen av august, og er stort sett det samme som ved kommunevalget.

 

Forhåndsstemming

Det er mulig å forhåndsstemme:

  • På Frogner menighetskontor (adresse: Frogner kirke,  Bygdøy allé 36, inngang gjennom portalen til høyre for kirken), onsdag 21. august kl. 16.00-18.00.
  • I Frogner kirkestue, Bygdøy allé 38, søndag 25. august kl. 12.00-14.00.
  • I kapellet i Oslo domkirke mandager og onsdager kl. 10-14 og fredager kl. 16-18 (siste dag: 6. september).

Stemmerett og valgbarhet

Stemmeberettigede er alle døpte medlemmer av Den norske kirke som er over 15 år, eller som fyller 15 år i 2019, og som er manntallsført i Frogner sokn. I særskilte tilfeller kan medlemmer for et begrenset tidsrom gis stemmerett i et annet sokn enn soknet de er bosatt i. Det avgjøres av biskopen etter søknad fra menighetsrådet i det soknet stemmeretten skal flyttes til. Valgbare er alle stemmeberettigede som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret. Det er altså forskjellig aldersgrense for å være stemmeberettiget og valgbar.

Utlegging av det kirkelige manntallet

I perioden 10. august - 1. september er utkastet til det kirkelige manntallet (= fortegnelse over alle medlemmer av Den norske kirke som har stemmerett i Frogner sokn) lagt ut til ettersyn på Frogner menighetskontor i kontorets åpningstider. Ettersynet praktiseres slik at den enkelte person kun får kjennskap til opplysninger angående seg selv eller en annen person han eller hun har fått skriftlig fullmakt fra. Den som mener at vedkommende selv eller en annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra manntallet i soknet, kan kreve at valgstyret retter opp feilen. Kravet skal være skriftlig og begrunnet og må leveres til menighetskontoret. Oppdatering av manntallet kan skje fram til 1. september. 

Valgkort - og evt. feil i medlemsregisteret

Alle som er oppført i Den norske kirkes medlemsregister med stemmerett, skal ha fått tilsendt valgkort i begynnelsen av august. Det gjelder døpte medlemmer fra det året de fyller 15 år, dvs. født i 2004 eller senere. Valgkortene ble sendt ut på grunnlag av opplysningene i medlemsregisteret pr. 1. juni 2019. Valgkortet vil inneholde opplysninger om stemmerett, om tid og sted for valget lokalt, og noe annen informasjon. For personer som på feilaktig grunnlag er oppført i Den norske kirkes medlemsregister, vil det på valgkortet bli opplyst hvordan man kan få rettet opp feilen i medlemsregisteret.

Den som er medlem i Den norske kirke og ifølge folkeregisteret bosatt i Frogner menighet, og ikke har fått valgkort, kan kontakte Frogner menighetskontor.

Valgordninger

Til menighetsrådsvalget i Frogner foreligger det bare én liste. Valget skjer dermed som flertallsvalg. Kandidatene er av nominasjonskomiteen satt opp i prioritert rekkefølge, ikke alfabetisk. Dersom man ønsker å endre på stemmeseddelen ved menighetsrådsvalget, kan man:

  • gi inntil tre kandidater en tilleggsstemme (kumulere) ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet

  • tilføye inntil tre navn på valgbare personer på stemmeseddelen (disse kan ikke gis tilleggsstemme). 

Det er ikke lenger anledning til å endre rekkefølgen på navn (nytt ved valget 2011) eller til å stryke navn (nytt ved valget 2015).

Til bispedømmerådsvalget (og dermed til valget på representanter til Kirkemøtet) foreligger det to lister. Valget blir dermed avholdt som forholdstallsvalg. Man velger én av de godkjente valglistene. Kandidatene står i prioritert rekkefølge. Også her kan det gjøres endringer:

  • gi inntil tre kandidater en tilleggsstemme (kumulere) ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet

  • føre opp inntil tre navn fra andre valglister (disse kan ikke gis tilleggsstemme).

Presentasjoner og valgmøter

  • Det er foreløpig ikke avgjort om det blir noen presentasjon av kandidatene f.eks. i en gudstjeneste.
  • Kortfattet skriftlig presentasjon av kandidatene (med bilder) til menighetsrådsvalget i Frogner er utarbeidet av valgstyret.
  • Innholdet i valgstyrets presentasjon kan også sees her.

Valglister

  • Valglisten til menighetsrådsvalget i Frogner (det er bare én liste til dette valget), og presentasjon av kandidatene, utarbeidet av valgstyret. Valglisten er blitt til slik: På sitt møte 14. januar 2019 oppnevnte menighetsrådet følgende nominasjonskomité: Gunnar Heiene, Marianne Lystrup og Anners Lerdal. Komitéens foreløpige forslag (foreløpig fordi det da manglet et par navn) ble lagt fram til formell godkjenning (om kandidatene bor i soknet og er medlemmer av Den norske kirke) på menighetsrådets møte 8. april. Det er ikke kommet inn andre forslag og valget gjennomføres dermed som flertallsvalg. Det lokale ansvaret for at valget forberedes og gjennomføres etter reglene, har Valgstyret, som består av menighetsrådets medlemmer.
  • Valglister til bispedømmerådsvalget i Oslo bispedømme (og dermed til Kirkemøtet) med presentasjoner av enkeltkandidatene på hver av de to listene (Nominasjonskomiteens liste, Åpen folkekirkes liste).

 

Bakgrunnsstoff

 

Kirkevalget 2019 i forhold til tidligere valg
Menighetsråd
Bispedømmeråd og kirkemøte
Kirkelig fellesråd

Se også Den norske kirkes sentrale nettsted om kirkevalget.

Kirkevalget 2019 - i forhold til tidligere valg, og lenker til mer informasjon

Det er ikke bare kommune-, bydels- og fylkestingsvalg i år, men også kirkevalg. Før kirkevalget i 2009 bestemte de kirkelige og politiske myndigheter at stortingsvalget og kirkevalget da skulle skje samtidig, og at de kirkelige valglokalene helst skulle ligge i umiddelbar nærhet til lokalene for stortingsvalget. Denne ordningen ble videreført i 2011 (for å komme "i rute" med kommunevalgperiodene gjaldt kirkevalget i 2009 derfor bare for en toårsperiode).

De fleste endringene som kom ved valgene i 2009 og senere valg føres videre i 2019:

1. Før 2009 ble medlemmene av bispedømmerådene (og dermed kirkemøtet) valgt ved indirekte valg. Fra 2009 ble det direkte valg. (Men det er fortsatt indirekte valg til de kirkelige fellesrådene. I Oslo velger hvert menighetsråd én representant dit.)

2. Den kirkelige stemmerettsalderen ble i 2009 senket til 15 år. Men det er fortsatt 18-årsgrense for å bli valgt.

3. Fra 2015 ble det ikke lenger mulig å stryke kandidater på de ferdig oppsatte listene. Det kunne man tidligere.

4. Antall nye navn som kan føyes til på listen til menighetsrådsvalg (ved flertallsvalg), ble begrenset til tre.

5. Til valget i 2019 er det innført én ny regel ved menighetsrådsvalg med bare én liste (flertallsvalg). Den har ikke spesiell betydning for velgerne når de stemmer, fordi det ikke lar seg gjøre å forutsi om den vil ha noe å si ut fra den enkeltes stemmegivning. Men ved opptellingen kan den føre til en noe endret rekkefølge av dem som blir valgt. Regelen går ut på at rekkefølgen av dem som blir valgt, bestemmes av antall totale personstemmer (altså inkludert eventuelle tilleggsstemmer) bare for de av kandidatene som oppnår et personlig stemmetall på minst fem prosent av listens stemmetall. For dem som ikke oppnår så mange personlige stemmer (altså stemmer utover dem man automatisk får ved å stå på listen), bestemmes plassen i valgresultatet av den rekkefølgen man er blitt gitt av nominasjonskomiteen da listen ble satt opp. Det betyr at hvis det f.eks. er 1000 godkjente stemmesedler, så vil en kandidat som har fått 1049 stemmer (som innebærer 49 tilleggsstemmer, dvs. én mindre enn 50, som utgjør fem prosent av 1000), ikke gå forbi kandidater som har fått f.eks. 1000 (ingen tilleggsstemmer fra noen av velgerne), 1030 eller 1048. For alle kandidater med 1049 eller færre stemmer, er det rekkefølgen på valglisten som avgjør. Får man 1050 eller flere, er det antall personstemmer totalt som avgjør rekkefølgen. Dette kan ha betydning for hvem som blir medlem eller varamedlem, og for rekkefølgen av varamedlemmene. Under gitte betingelser kan man altså få varamedlemmer som har et høyere stemmetall enn enkelte av de valgte medlemmene. Dette er en ny regel som ble vedtatt av Kirkerådet i 2018, men som det ikke har vært særlig offentlig oppmerksomhet om.

Den offisielle valgsiden for Den norske kirke inneholder mye stoff om valget i 2019. Blant annet er det mulig å klikke seg fram til kandidatlistene for alle menigheter i Den norske kirke og for alle bispedømmer.

De formelle reglene for kirkevalget er å finne hos Lovdata i en forskrift som Kirkemøtet har vedtatt med hjemmel i kirkeloven og delegert myndighet fra departementet.

Kirkerådet har også utgitt en omfattende valghåndbok beregnet på medarbeidere som har oppgaver i forbindelse med valget. Den er på 234 sider og finnes ikke i trykt utgave.

Hva er et menighetsråd? Dets oppgaver og sammensetning

Alle menigheter (sokn) i Den norske kirke skal ha et menighetsråd. Det følger av Kirkelovens § 5. Menighetsrådet består av et bestemt antall valgte medlemmer samt soknepresten og er menighetens øverste organ. Det skal treffe avgjørelser og opptre på vegne av menigheten når det ikke ut fra lov eller forskrift er bestemt at myndigheten er lagt til Kirkelig fellesråd (fellesorgan for alle menigheter i kommunen) eller andre organ.

Kirkelovens § 9 angir følgende hovedoppgaver for menighetsrådet:

Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet.

Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.

I tillegg har rådet en rekke mer spesifikke oppgaver.

Antall medlemmer varierer fra menighet til menighet (avgjøres av et menighetsmøte). I Frogner benyttes lovens nest høyeste tall: 8 valgte medlemmer foruten soknepresten.

Frogner menighetsråd har stort sett ett møte pr. måned, sommermånedene unntatt. Arbeidsutvalget møtes gjerne en til to uker før hvert rådsmøte. Se også egen side om Frogner menighetsråd, bl.a. med protokoller (møtebok) fra de siste møtene.

Hva er et bispedømmeråd? Dets oppgaver og sammensetning. Kirkemøtet

Det bispedømmerådet som velges for Oslo bispedømme (dvs. Oslo, Asker og Bærum kommuner), skal ha følgende sammensetning og ialt 11 medlemmer:

  • Biskopen
  • En prest valgt av prestene i bispedømmet
  • En lek kirkelig tilsatt valgt av de leke kirkelig tilsatte i bispedømmet
  • Sju andre leke som velges ved direkte valg av de stemmeberettigede i bispedømmet.  
  • En representant for døvemenighetene

Medlemmene av bispedømmerådet er samtidig delegater fra Oslo bispedømme til Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste organ.

Bispedømmerådet tilsetter menighetsprester og fordeler diverse statlige tilskudd. Departementet har delegert en rekke viktige forvaltningsoppgaver til bispedømmerådene. Bispedømmerådet kan imidlertid ikke instruere menighetsråd, menighetsmøter eller kirkelige fellesråd.

Følg denne linken til Oslo bispedømme for å se de to listene til bispedømmerådsvalget, der det også er presentasjoner av enkeltkandidatene.

Hva er et kirkelig fellesråd?

I hver kommune skal det være et kirkelig fellesråd. (I kommuner med bare én menighet, har menighetsrådet fellesrådets oppgaver.) Fellesrådet ivaretar mange administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene (menighetene). Kommunens bevilgning til kirkelige formål går til fellesrådet, som fordeler midlene videre. Fellesrådet har ansvar for drift og vedlikehold av kirkene, inkludert orglene, drift av menighetskontor, opprettelse av og ansettelser i stillinger (utenom prestestillinger), utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæringen m.m. Ved kirkevalget skal det likevel ikke velges noen representanter til fellesrådet. Det rådet er nemlig indirekte valgt, med én representant valgt fra hvert menighetsråd (to representanter i mindre kommuner), foruten én representant valgt av kommunen og én geistlig representant oppnevnt av biskopen. Den administrative leder av Kirkelig fellesråd i Oslo har tittelen kirkeverge.