Påsken i Frogners kirkekunst

Gjennom kirkeåret møter vi de store kristne høytidene jul, påske og pinse etter hverandre i tid, og kan konsentrere oss om budskapet og opplevelsen i en av dem om gangen. Kirker som er kunstnerisk utsmykket, gir oss muligheten til å bli minnet om flere av høytidene og andre deler av den kristne tro samtidig. Frogner kirke har en rik kunstnerisk utsmykning og lar oss møte både høytidene og annet bibelsk innhold uavhengig av hvor vi befinner oss i den kirkelige årskalender. Her er noen av eksemplene på hvordan påsken er til stede i kirkekunsten i Frogner:
	Korset er kristendommens billedlige hovedsymbol, og er å se i mange utgaver i Frogner kirke, bl.a. på kirkebenkene og som krusifiks på alteret. Men også fasaden mot Bygdøy allé har flere kors. I tillegg er det der andre kunstneriske framstillinger av påskedramaet. I nisjen over vinduene er det en bronseskulptur av Kristus. Skupturen er utført av billedhuggeren Valentin Kielland og er nesten like gammel som kirken. Den kom på plass i 1911 (kirken er fra 1907) og viser den tornekronede Kristus med purpurkåpen over skuldrene og røret (i den nye bibeloversettelsen: stokken) i hånden, slik Pontius Pilatus førte ham fram for folket. Matt. 27, 27-29: Landshøvdingens soldater tok da Jesus med seg inn i borgen og samlet hele vaktstyrken omkring ham. De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte den på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. Joh. 19, 4-6: Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: "Jeg fører ham nå ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham." Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: "Se det mennesket!" Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: "Korsfest! Korsfest!" Det er også Valentin Kielland som har utformet steinrelieffet av Guds lam over inngangsdøren. Lammet var et av de viktigste offerdyrene i Det gamle testamente og særlig i forbindelse med den jødiske påsken. Vi finner det brukt som bilde på den uskyldig lidende i Jes. 53, 7: Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes. [Bibeloversettelsen av 1978: Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes.] Ifølge Joh. 1, 29 ble Jesus omtalt som Guds lam av døperen Johannes: Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd." [Bibeloversettelsen av 1978: Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd."] I nattverdliturgien synger menigheten: Du Guds Lam, som bærer verdens synder, miskunne deg over oss. På latin: Agnus Dei = Guds lam. I relieffet over kirkedøren er lammet framstilt med en seiersfane. Det seirende Guds lam er kjent fra Johannes åpenbaring (Åp. 17, 14). Gjennom oppstandelsen blir offerlammet seirende. Korsglorien rundt hodet understreker at lammet er et bilde på Jesus.
	Det samme motivet med Jesus som det seirende Guds lam finner vi på et av Per Vigelands glassmalerier i kirken. Det er i et av feltene i det såkalte Johannes-vinduet, det store vinduet nærmest prekestolen med rytteren på den hvite hest øverst. Her er inspirasjonen fra Johannes åpenbaring svært tydelig, vi ser ikke bare lammet med seiersfanen, der lammets selvoppofrende lidelse forenes med seier. Bildet henspiller også på at det bare er Lammet som er verdig til å åpne boken med de sju segl, slik det er beskrevet i kap. 5 i Johannes åpenbaring.
Tekst og foto: Jardar Seim ©	I Frogner kirkes kapell fra 1939 er altertavlen en framstillling av nattverden. Det er Dagfin Werenskiold som med sin treskjærerkunst har skapt altertavlen. Jesus og disiplene er samlet om nattverdsbordet. Men det er ikke brød eller vin på bordet. Tanken er at de som i dag går til alters i kapellet, deler måltidet med dem som er framstilt ved det opphøyde bordet, som skråner ned mot dagens mennesker og inviterer dem med.
Til toppen