|
|
Preken fredag 25. desember 2020, Juledag, ved sokneprest Margunn Sandal
Til utskriftsvennlig versjon
Gledelig jul!
Evangeliet på første juledag, Joh 1,1-14 1 I begynnelsen var
Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt
til. Det som ble til 4 i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys. 5 Lyset skinner i
mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han
kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro
ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys, som lyser for hvert
menneske, kom nå til verden. 10 Han var i
verden, og verden er blitt til ved ham, men
verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham. 12 Men alle som
tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av
kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke
av manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet
ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så
hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
MER HIMMEL MER JORD
Motiv på
sarkofag fra 300-tallet. Foto: Jon V. Hugaas Dette er den gode nyheten
på første juledag; Det skal bli mer himmel og mer jord!
Jesu komme innebærer at mennesket ikke trenger å søke Gud i
det overnaturlige, storslagne eller i det fjerne. Når Ordet tar bolig
blant oss, betyr det at også vi kan bli mer forankret i det menneskelige
og jordiske. Gud ble menneske i Jesus Kristus, og som hans etterfølgere vi
er kalt til å bli mer menneskelige. Vi finner ikke Gud først og fremst i
det åndelige og overjordiske, vi finner Gud i det materielle og kroppslige
og jordiske.
På Enerhaugen her i Oslo ligger det en kirke som synliggjør
dette mysteriet. St. Hallvard ble bygd som kloster og kirke for
Fransiskanerbrødrene og menighetskirke for katolikkene i området, og den
sto ferdig i 1966.
Da arkitekten, Kjell Lund, i Lund & Slaatto skulle tegne
kirken, ønsket han finne frem til en form eller et uttrykk som kunne sette
mennesker i kontakt med Kristusmysteriet. Kan arkitektur formidle Guds
nærvær?, spurte han seg. På den tiden ble det tegnet mange nye kirker. De
fleste av disse kirkene strakte seg mot himmelen som om arkitekturen ville
løfte mennesket opp mot Gud i det høye. På Enerhaugen hadde man fått
tildelt en tomt blant de ruvende høyblokkene. Det kunne vært fristende å
konkurrere med dem, strekke seg enda høyere. Men Lund gikk motsatt veg.
Arkitekturen utstråler at Kristusmysteriet stikker dypere. Kirken holdes
nede på bakken og er formet som en kube med flatt tak. Når du kommer inn i
kirkerommet, er det nesten som å komme inn i en hule. Det sylinderformede
rommet omslutter deg med massive murer av teglstein. Taket er formet som
en antikuppel. Det senker seg ned over rommet og holder oss fast i et
intenst jordisk nærvær.
Den spesielle arkitekturen kroppsliggjør
inkarnasjonsmysteriet slik at det ikke bare er noe vi hører om, det er noe
vi kan kjenne, sanse og fornemme når vi er til stede i rommet.
Johannesprologen minner oss om at verdens skaper kommer til
sin verden for å gjenskape den, ikke ved å lage nye ting, med ved å gjøre
alle ting nye. Jesus Kristus samler alt i et gjenopprettet fellesskap med
sin Far, ikke på tross av materien, men gjennom det materielle som vi alle
er.
Denne julen gjør koronapandemien de fleste av oss mer
stedbundne og kanskje også mer jordnære. Kan hende er det en anledning til
en kontemplativ jul, der vi blir hos oss selv, i trygghet på at der kommer
Gud oss nær. Så vær hos deg selv, der du er og ta imot juleunderet! Det
senker seg inn i vår urolig verden med fred.
|
|
|