Menighetsmøtet som kirkelig organ

Menighetsmøtet er et av de lovbestemte organer for alle menigheter (sokn) i Den norske kirke. Bestemmelsene om menighetsmøtet finnes i Kirkelovens §§ 10-11 og i Regler om formene for menighetsmøtets virksomhet.

Menighetsmøtets sammensetning

Menighetsmøtet består av de stemmeberettigede i soknet, det vil si alle medlemmer av Den norske kirke som vil ha fylt 15 år ved utgangen av året. For Frogners vedkommende betyr det Frogner sokn, ikke også Bygdøy, som har sitt eget menighetsmøte. Bare de som møter fram personlig, kan stemme. Biskopen, prosten og soknepresten kan ta del i møtet, men de kan bare stemme om de er bosatt i soknet. Menighetsmøtet innkalles av menighetsrådet (med minst 14 dagers varsel) så ofte det er påkrevd eller ønskelig, eller når minst 20 stemmeberettigede krever det. Som et minstekrav skal det innkalles til ett menighetsmøte i året. Det kalles ofte "menighetens årsmøte", selv om det uttrykket ikke er brukt i loven og det etter vanlig organisasjonstankegang slett ikke er noe årsmøte med regnskap og valg. På det møtet skal menighetsrådet gi menighetsmøtet en "orientering om det kristelige arbeidet i soknet" (kirkelovens § 9 om menighetsrådets oppgaver).

Menighetsmøtets oppgaver

I noen saker, der avgjørelsen er lagt til andre kirkelige organer, er det menighetsmøtet som har rett til å uttale seg på vegne av menigheten, ikke menighetsrådet. Det gjelder bl.a. oppføring eller nedlegging av kirke, deling, sammenslåing eller andre endringer i grensene for sokn. Menighetsmøtet kan av departementet eller annen kirkelig myndighet også bli bedt om å uttale seg i andre saker. Det kan også uttale seg av eget tiltak.

I noen saker har menighetsmøtet avgjørelsesmyndighet. Det gjelder først og fremst saker om innføring av ny, godkjent salmebok og liturgi. Men menighetsmøtet kan ikke treffe vedtak i saker som ikke er forberedt av menighetsrådet.