Jeg har i mange år arbeidet med menighetens barnekor. De første årene som en av to ledere og pianist, mens jeg nå spiller når Frogranienborg synger ved gudstjenester og andre opptredener. I menighetsrådet kunne jeg tenke meg å bidra til å styrke arbeidet blant barn og ungdommer. Videre vil jeg arbeide for at Frogner menighet bedre skal nå voksne i den mest intense perioden av livet; der både egne barn og en aktiv yrkeskarriere krever mye av den enkelte. Med andre ord å utvide kirkens diakonale satsning. Til sist, men ikke minst vil jeg arbeide for at Frogner menighet fortsatt skal være en viktig kulturformidler av musikk på høyt nivå. En av forutsetningene for dette er å arbeide for at kirken skal få sitt etterlengtede nye orgel.
 

Jeg har ikke definerte saker ennå, men jeg vil arbeide for vedtak som sikrer vekst i menighetens arbeid knyttet til barn, unge, dialog med voksne mennesker midt i livet og til kirken som kulturformidler.

Mitt bidrag til menighetsrådet vil være å tilføre min kompetanse og erfaring knyttet til hvordan man kan styre ressurser og følge opp handlingsplaner slik at menighetens hovedmål blir gjennomført.
 

Frogner menighet bør få en enda viktigere plass i lokalsamfunnet. Den beste måten å oppnå det på er å engasjere kirkens medlemmer. I en tid der de økonomiske rammene setter begrensninger, er det avgjørende for menighetsveksten at frivillige gir sitt bidrag. Jeg er overbevist om at mange av de som er passive medlemmer vil kunne bli engasjerte menighetsarbeidere. Dette fordrer at vi klarer å skape møteplasser som engasjerer og som oppleves å bidra positivt i menneskers liv.
 

Folkekirken er til for alle døpte. Den skal være der for oss i alle livets faser. Samtidig som folkekirken skal være en tydelig forvalter av kirkens lære og misjonsoppdrag, skal den være inkluderende og ta høyde for et mangfold av trosuttrykk. Videre må den være åpen for de som er søkende og nysgjerrige på kirkens evangelium. Nestekjærligheten må være kirkens fremste ledestjerne.
 

Kirkens største utfordring i dag er at den ikke engasjerer i tilstrekkelig grad. Kirken må arbeide for å gjøre troen relevant i menneskers daglige liv. De store, og ofte kontroversielle, debattene får mye oppmerksomhet; men det er debatter som ikke alltid er like relevante i forhold til å forkynne tro og håp.
 

Frogner menighet, og Den norske kirke i alminnelighet, må framover arbeide for å bli den viktigste møteplassen i nærmiljøet. Kirken må være tydelig i sitt budskap og inkluderende i sin atferd. Menigheten må i enda større grad tørre å gi ansvar til mennesker som vil være med og forme sin menighet. For å nå dette tror jeg vi må komme i dialog med de som bor i Frogner. Vi må la folk gi egne uttrykk for hvordan kirken kan bli deres kirke. Kirkerommet må bli et sted der vi kan føle oss hjemme og der møtet mellom mennesker, og møtet med det Hellige kan bidra til å gi livet mening og håp.

Diakonalt arbeid – besøkstjeneste og arrangementer i Kirkestuen.
 

Saker som kan styrke diakonien i menigheten.
 

Jeg mener jeg er utadvendt og har empati overfor medmennesker.
 

Kirken må være en naturlig møteplass for alle i lokalsamfunnet.
 

En kirke som favner bredt – ikke utelukker noen og hvor alle kan føle seg inkludert.
 

Å nå ut til folk – og ha et allsidig og godt tilbud.
 

At kirken må ha et variert tilbud til folk i alle aldersgrupper og i forskjellige livssituasjoner.

Kirkens plass i samfunnet. Forvaltning av kirkens midler. Ungdomsarbeid.
 

Min forståelse er at menigheten driftes på en utmerket måte, jeg har derfor ingen konkrete saker jeg mener MÅ endres umiddelbart. Frogner skal være en kirke som støtter, hjelper og fungerer som en grunnstøtte i enkeltmenneskers liv. Derfor vil jeg alltid kjempe for at at individet blir sett og tatt vare på.

Jeg vil også jobbe hardt for at Frogner kirkes økonomiske rammer og grunnlag forvaltes på en best mulig måte.
 

Godt humør, pågangsmot, engasjement, retorisk, kommunikasjonskunnskap, lang erfaring på tross av ung alder, politisk bakgrunn, næringslivsbakgrunn, bredt sammensatt nettverk og bekjentskapskrets.
 

Kirken må være åpen og inkluderende for alle mennesker uansett alder, kjønn, sosial bakgrunn, legning og etnisitet. Dersom menigheten klarer å komme frem med det budskapet, tror jeg også at kirken vil kunne se en økning i besøkstall og engasjement fra mennesker som til nå ikke har deltatt. Menigheten er grunnstenen og bærebjelken for mange mennesker, og alle burde vite at kirken er et sted ikke bare for livets store øyeblikk på godt og vondt. Kirken er der hver eneste dag, hele året, hele livet, når medlemmene har bruk for hjelp og visdom fra Gud.
 

Min forståelse er at kirken er til for menneskene, ikke omvendt. Dersom kirken er i utakt med folket, vil den heller ikke appellere til massene som er med på å holde Guds ord levende. Kirken bør som det meste vi har i samfunnet være tjenesteytende og imøtekommende.
 

Manglende oppmøte og engasjement fra helt vanlige mennesker. Jeg tror dessverre at kirken på for mange områder er i utakt med viljen og behovet til medlemmene. En åpen og inkluderende kirke som ikke fordømmer men motiverer, er en kirke som virker mer inbydende for mennesker i alle aldre, alle hudfarger, alle legninger og begge kjønn, Dette tror jeg vil på sikt øke oppslutningen og besøkstallene.
 

Jeg tilhører nok den gruppen medlemmer som mener at kirke og stat på sikt bør skilles. Dette vil helt sikkert føre til en nedgang i medlemsantallet, men jeg tror dette vil gjøre folks mer bevisst på sitt medlemskap, og kunne øke oppslutningen om kirken i form av besøkstall. Når det er sagt tror jeg fremdeles på en statlig finansieringsordning for å drifte kirkens enorme verdier og eiendommer. Man kan alltid se på store endringer med skepsis og misnøye, eller man kan velge å se mulighetene og gjøre endringene til det bedre. Jeg tilhører helt klart den siste gruppen.

Som medlem av menighetsrådet vil jeg føle ansvar for hele saksfeltet, ikke bare eventuelle ”hjertesaker”. En så stor menighet må ha et bredt tilbud. Nytenkning må kombineres med respekt for det som er bygd opp gjennom mange år (f.eks. Frognerhjemmet, Schafteløkken barnehage). Når det er sagt, kan jeg nevne noe av det jeg er mest opptatt av nå:

• Gudstjenester som appellerer til mange.

• Kirkemusikk (gudstjenester og konserter) og andre former for kunst og kultur i kirkens virke. Her hører også anskaffelse av nytt orgel, som det har vært arbeidet lenge for i Frogner. (Jfr. Sofienberg kirke som fikk øremerkte midler på kommunens kirkebudsjett i 2009 til nytt orgel.) Det som er bevaringsverdig i det gamle orgelet, må tas med til det nye.

• Gjennomføring av den oppussingen (rehabiliteringen) av kirken som var stilt i utsikt til 100-årsjubileet i 2007, men som ikke kom. I dag virker det flotte kirkerommet sørgelig nedslitt.

• Åpen kirke/kapell på hverdager – en reform som er avhengig av mange frivillige som kan dele på å sitte vakt. Respekten for det hellige er dessverre så pass på retur at det er uforsvarlig å la kirken stå åpen uten tilsyn.

• Skape møteplasser for utfordrende spørsmål og utdypende kunnskap om kristen tro.
 

Jeg er medlem av det nåværende menighetsrådet, og erfaringen har vist meg at et menighetsråd ikke er som andre offentlige organer. Det er like mye en dugnadskomité som et vedtaksorgan. Viktigere enn å fremme ”saker” er det derfor å bidra til en atmosfære hvor mange på Frogner får lyst til å gjøre en innsats for sin lokale kirke gjennom frivillig arbeid på områder de har erfaring fra. Det kan være kompetanse fra jobbsammenhenger, erfaring fra speiderarbeid i ungdommen (menighetshuset har speiderrom, men ingen speidertropp), baking til kirkekaffe, raking av løv rundt kirken, være søndagsskolelærer, gå på besøk til ensomme mennesker osv. osv.
 

Organisasjonserfaring fra kirkelige og ikke-kirkelige sammenhenger.
 

Selv om kirken og menigheten ikke nødvendigvis nevnes først når noen skal beskrive Frognerstrøket i dag, er et forhold til Frogner kirke, personlig nært eller litt mer på avstand, noe av det som svært mange mennesker her har felles. Det gjelder både gamle Frogner-familier og senere innflyttere (selv kom jeg på 90-tallet). Denne ytre rammen, i form av en hovedstadens største og vakrest utsmykte kirker, må samtidig være et sted der man blir tatt åpent imot uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, funksjonshemminger, sosial status, inntekt, alder, seksuell legning eller livsproblemer av ulik art, f.eks. rusproblemer.

Jeg synes ”folkekirke” er et ullent begrep, selv om det brukes offisielt av Den norske kirke. En kirke må som organisasjon ha en formell struktur, og der mener jeg at statskirkeformen er uheldig. Det er uheldig med tanke på staten og uheldig med tanke på kirken. Den mest grunnleggende forståelse av hva kirken er, finner vi i uttrykket ”en hellig, allmenn kirke”, som det heter i trosbekjennelsen. Den er ikke bundet til landegrenser (”Den norske kirke”) og rommer både protestanter, katolikker og ortodokse, sterkt troende og svakt troende.
 

Evangelium betyr ”godt budskap”. Å tolke dette i ord, handling og kunst så det virkelig angår folk, er den største utfordringen. Det kan føre til avvisning, men også til et ønske om å trenge dypere inn i budskapet og la det prege livet.
 

Jeg mener jeg har svart på det i spørsmålene ovenfor. Et lite tilleggspunkt her: Det er i dag i Den norske kirke tendenser til å la de enkelte menighetene få en svakere stilling. I Oslo merket vi det tydelig i 2008 med forsøk på å sentralisere de over 50 soknene til noen få enheter (det mest radikale forslaget ville gjøre hele Oslo til ett sokn). En mer ”uskyldig” måte er å si at menighetene og kirkene bør spesialisere seg fordi avstandene i Oslo er så små. Jeg tror det vil bety en ”silent killing” av mye av det frivillige engasjementet, som ofte er knyttet til den lokale kirken. Det betyr ikke at menigheter ikke skal samarbeide om enkelte oppgaver. Og gjennom dyktig arbeid kan noen menigheter bli eksempler for andre på bestemte områder (f.eks. ungdomsarbeid, kirkemusikk). Men siktemålet må være å satse bredest mulig i hver menighet. Ellers legges lista for lavt.

Der det er mest bruk for meg!
 

Hvordan kan vi beholde kontakten med foreldre / barn fra dåp til konfirmasjon ?

Få samkjørt Kirkestuen og Schafteløkken (tjene mer penger!)

Kan vi klare å få 10 – 12 kirke-forsangere som synger hver 5 / 6 uke ?

Kirkeverter som ”fanger opp” nykommere. Bedre markedsføring i lokalavisen.  (Jfr. Fagerborg)

Kan vi rent praktisk få til en bedre lekeplass i kirken? Kan vi ha en ung voksenperson til å lede lek/aktiviteter under gudstjenesten ?
 

Kirken må bli mer synlig, litt mer en naturlig del i Frognerfolkets bevissthet. (Lørdagsforedragene i Kirkestuen er et genialt tiltak!)

Suppe eller middag 1 gang pr uke for småbarn og foreldre ? Det er kontaktskapende! både i forhold til kirken og for å gi større lokale nettverk for unge familier.
 

- At livet generelt blir mer og mer hektisk.

- At underholdningstilbudene i Oslo eksploderer.
 

Se over! Vi må få til en større nærhet til flere! Da må vi satse mer på konfirmantene og de under 20 år. De er vår fremtid.

Arbeider gjerne for et større misjonsengasjement i menigheten.
 

Spørsmål om trosopplæring i menigheten.
 

Erfaring – for øvrig får andre bedømme det!
 

Det viktigste er å være kirke i troskap mot sin basis, med et budskap som angår folk. –

Så mener jeg at vi ved flere arrangementer, som bokkafe, kulturkveld, bibellesning, åpen kirkestue, kan trekke flere inn i menighetsfellesskapet. Viktig å se det enkelte menneske og ta vel i mot dem som kommer til våre samvær. Mer bevisste på selv å invitere folk.
 

En kirke for alle døpte uavhengig av deltakelse i menighetslivet.
 

Å være kirke i betydningen et sted hvor mennesker møter Jesus Kristus gjennom forkynnelse og kristent fellesskap i gudstjeneste og andre aktiviteter.
 

Jeg ønsker at DnK kan bli ”herre i eget hus.” For vår menighet ønsker jeg at den må vokse ved at vi bl.a. kan lykkes bedre med å ta vare på barna og de unge – (jfr. Trosopplæringen ovenfor).

Jeg finner det vanskelig å være konkret her siden jeg ikke kjenner Rådets plan for prioritering og planlegging. Imidlertid har jeg et sterkt ønske om å få synliggjort arbeidet som Frogner menighet utfører. Her er det viktig å satse på tett samarbeid med lokalpresse og andre infokanaler.
 

Blir jeg valgt inn i Menighetsrådet, vil jeg prioritere raskest mulig å bli kjent med de øvrige medlemmene og bidra til et godt og trygt arbeidsmiljø og fellesskap. Jeg er sosial, utadvendt og vurderer egen arbeidskapasitet som god.
 

Se svar 2. Dermed skapes interesse og motivasjon for flere frivillige til å delta i menighetsarbeidet.
 

Jeg støtter fullt det som Kirkeloven av 1996 sier er lovens formål: ”å legge til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge”. I Folkekirken er dåpen kriteriet for medlemsskap. Jeg forutsetter derved at folkekirken er åpen for alle uavhengig av alder, bosted, sosial status, kjønn, seksuell legning. Jeg ser på folkekirken som en viktig samfunnspillar, både religiøst og kulturelt.
 

Vi har ikke vært flinke nok til å bevare grunnleggende verdier i vår historiske, religiøse og kulturelle arv. Det er mer enn trist, for det handler om forankring. I forbindelse med Kirkevalget 2009 fremkommer det at medlemsregistrene ikke er blitt oppdatert og at et stort antall medlemmer har meldt seg ut. For Kirkens del er det en utfordring å få flere og aktive medlemmer.
 

Menighetsrådet har mange oppgaver som skal løses som er interessante. Jeg er derfor sikker på at jeg gjennom å bli bedre kjent med disse vil finne de områdene som jeg kan bruke min arbeidskapasitet og viten på.
 

Det er helt sikket mange utfordringer i det å være medlem av et menighetsråd. Jeg har derfor ingen spesielle saker jeg på det nåværende tidspunkt vil fremme, men jeg er sikker på at man underveis det første året vil få input fra menighetens medlemmer om saker som er viktig å fremme for rådet.
 

Jeg har igjennom jobben min sett hvor viktig det er å ha gode medarbeidere og å jobbe i team. Jeg tror derfor at dette vil være en styrke for å fremme godt lagspill i et menighetsråd. Med åpenhet og positivitet, mener jeg at jeg er lett å samarbeide med.
 

Jeg vil at menigheten skal være et sted hvor lokalsamfunnet føler tilhørighet og hvor man får det  påfyll som gir kraft til å løse hverdagens utfordringer.
 

Min forståelse av folkekirken er at den skal legge til rette for et aktivt engasjement og  fornyelse samtidig som den skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
 

Det å  formidle de verdier som ligger i vår kristne kulturarv er svært viktig. Jeg tror også at det er en utfordring å formidle trosopplæring på en måte som fenger barn og unge. Det å finne nye veier krever kreativitet og åpenhet.
 

Jeg ønsker at Den norske kirke skal fortsette å bringe budskapet om Jesus Kristus som verdens frelser til alle mennesker. Dette må være fellesnevner for kirken generelt. Kontinuitet og stabilitet i vår egen menighet ser jeg på som viktig.

Er svært glad i Kyrkja!!
 

Ei sentral og viktig rolle i lokalmiljøet, open, imøtekomande og inkluderande overfor menneske med ulike behov i forhold til tru / tvil.
 

Ei kyrkje grunnlagt på Guds ord, som er open for alle.
 

Verna om kristen tru og tradisjon og formidla dette vidare til nye generasjonar. Vern om skaparverket.
 

Skulle ynskja at kontakt med kyrkja og menighet vert ein naturlig del av folks liv, ein plass der mennesker i alle aldersgrupper kjenner seg heime, føler seg ivaretatt og sett, viser engasjement og tek ansvar.

Kyrkja må vera synlig og hørbar.