Orgelet i Frogner kirke

Siden oppdateres ikke lenger, da Frogner menighetsråd i begynnelsen av juni vedtok overgang til en ny plattform for hjemmesiden med en annen redaktør. Den nye adressen er www.kirken.no/frogneroslo. Informasjonen nedenfor ble sist oppdatert i august 2023 og bør etter den tid kontrolleres mot annen tilgjengelig informasjon.

Slik ble orgelet til

1889 - 1935 - 2017

Disse tre årstallene markerer hovedetappene i utviklingen av orgelet i Frogner kirke. Det nåværende orgelet har 53 registre. Det har elektropneumatisk traktur og registratur og ble bygd av Harrison & Harrison, Durham, England i 2017. Den høytidelige innvielsen ved Oslo biskop, Kari Veiteberg, fant sted søndag 4. februar 2018.

Orgelet baserer seg på kirkens tidligere orgel, som ble bygd av J.H. Jørgensen i 1935. Det orgelet var i sin tur basert på et eldre orgel som stod i Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke) til 1930. Det var bygd av den kjente norske orgelbyggeren August Nilsen og ble fullført i 1889 etter hans død i 1885. Fra dette orgelet ble 40 av de 53 stemmene videreført i Frogner-orgelet, mens Jørgensen bygde til 7 nye. I 1960- og 70-årene fikk orgelet enda noen stemmer. I 1935 var ett av verkene (2. manual) blitt plassert i et tårnværelse med muråpning inn mot kirkerommet. Hoveddelen av orgelet stod i to nye orgelhus på galleriet. Med ny oppstilling fikk Harrison & Harrison i 2017 plass til hele orgelet i de to orgelhusene. Der er det bygd som et helt nytt instrument med nytt rammeverk, overføringer og belgverk. Samtidig er det meste av det gamle pipematerialet, i særlig grad det fra 1889, beholdt og gjennomgått på ny. Orgelet har ialt 3217 piper, av disse er 827 nye. Til innvielsen skrev Harrison & Harrison: "Helt fra begynnelsen ble vi imponert over kvaliteten i pipematerialet fra 1889." Pipeverket fra 1889 utgjør den musikalske grunnstammen i orgelet og har inspirert de nyere tilleggene.

Orgelgallertiet er yngre enn kirken

Da kirken ble innviet i 1907, fantes ikke det nåværende orgelgalleriet. Orgelet var plassert på sidegalleriet nær kirkens kor (alterpartiet). Dette galleriet stakk noe lenger ut enn dagens sidegalleri. Å plassere orgler på den måten var en slags motesak på begynnelsen av 1900-tallet; løsningen ble også valgt i Fagerborg og Vålerengen kirker. Riktignok advarte en autoritet som domorganist Chr. Cappelen i 1904 mot å bygge Frogner kirke på den måten, men forgjeves. Han anbefalte å bygge galleri for orgel og kor over inngangen til kirken, altså der det er i dag.

Kirkens aller første orgel

Frogners første orgel fra 1907 hadde 24 stemmer. Men det ble etter hvert en voksende misnøye både med orgelet og plasseringen av det. Orgelet fungerte dårlig. I begynnelsen av 1930-årene gikk menighetsrådet derfor inn for at kirken måtte få et nytt orgel.

Hvordan August Nilsen-orgelet fra Domkirken havnet i Frogner kirke

Det første alternativet man tenkte på i 1930-årene for å forbedre orgelsituasjonen, var å satse på et helt nytt orgel. Men det dukket også opp en plan om å bruke det gamle orgelet med sine 24 stemmer og utvide det med 24 nye. Det nye og større orgelet skulle plasseres på et nytt orgelgalleri over inngangen. Ønskene om å få et nytt orgel falt i tid nemlig sammen med mer omfattende planer om å forandre kirkens interiør. Disse planene ble gjennomført i 1935 og gav oss i hovedsak det interiøret vi møter i Frogner kirke i dag. Taket ble forandret fra den opprinnelige sperrekonstruksjonen til hvelvet tak, sidegalleriet ble trukket noe tilbake og et nytt orgelgalleri ble bygd.

Ingen av disse alternativene for nytt orgel ble gjennomført. For en ny idé dukket opp. Det ser ut til at den kom fra kirkeverge Ludvig Hansen i Oslo. Kommunen hadde liggende lagret det August Nilsen-orgelet som i 1930 ble byttet ut i Domkirken. Tanken var å bruke det i den planlagte Torshov kirke (som først ble reist etter krigen). Men så uttalte de sakkyndige at orgelet ville være i største laget for Torshov kirke. Dermed oppstod idéen om å plassere det i Frogner kirke, som trengte orgel, og som hadde et stort kirkerom.

Kirkevergen regnet med at det måtte en del tilpasninger til, og at 10-12 stemmer fra det gamle orgelet ikke kunne brukes.

Menighetsrådet takket ja til dette tilbudet. Det ville bli langt billigere, og menigheten var allerede engasjert i en innsamling for å finansiere ombyggingen av kirkens interiør.

Etter en plan utarbeidet av domkantor Arild Sandvold og ingeniør Olaf Platou fikk J.H. Jørgensen i oppdrag å fjerne det gamle orgelet i Frogner kirke og bygge det nye, der det inngikk 33 av stemmene fra orgelet i Domkirken. De øvrige stemmene ble bygd av Jørgensen. Orgelet fikk ytterligere noen stemmer tilbygd på 1960- og 70-tallet.

Etter hvert ble orgelet et problemorgel

Med et stemmetall på 53 var orgelet fra 1935 med senere tillegg et forholdsvis stort orgel etter norske forhold. Måten orgelet var bygd og satt opp på, og orgelets generelle tilstand, gjorde imidlertid at klangrikdommen og  variasjonsmulighetene var langt fra det en skulle vente av et så pass stort orgel. Pipematerialet stammet fra utbygginger i forskjellige tidsrom, og noe av det smeltet klangmessig dårlig sammen. Selv om orgelet hadde mange fine stemmer, og selv om orgelbruset kunne virke imponerende når det ble spilt for full kraft, var totalinntrykket langt under hva et slikt orgel burde kunne yte. Dessuten oppstod det stadig feil, også alvorlige feil. Når mange i menigheten ikke oppdaget det under en vanlig gudstjeneste, var det fordi en av organistens oppgaver var blitt å kamuflere feil ved å begrense spillet til de delene av orgelet som til enhver tid fungerte. Flere ganger var det kritiske sammenbrudd i forkant av begivenheter der orgelet hadde en viktig rolle, slik at akuttreparasjoner ble nødvendige, også på nattetid. Et eksempel er fra slutten av august 2013, da bisettelsen av Rolv Wesenlund fant sted i Frogner kirke. Som en æresbevisning hadde regjeringen bestemt at han skulle gravlegges på statens bekostning, og seremonien i Frogner kirke skulle fjernsynsoverføres i NRK1. I samme uke som Wesenlund skulle bisettes, oppstod noen alvorlige feil, slik at en orgelreparatør måtte arbeide i kirken hele dagen før bisettelsen for å unngå problemer. En ny sjenerende feil oppstod imidlertid da reparasjonen skulle testes om kvelden, slik at det måtte foretas enda en nødreparasjon om morgenen samme dag som bisettelsen (29. august 2013). Et annet eksempel er det som skjedde under en julekonsert i desember 2013 med Nidarosdomens guttekor. Midt under Halleluja-koret fra Händels Messias slo orgelet seg så vrangt at framføringen måtte avbrytes, og deretter gjenopptas med akkompagnement på flygel i stedet for orgel.

Allerede i 1994 ble problemene med Frogner-orgelet beskrevet slik i en tilstandsrapport fra domorganist Kåre Nordstoga i Oslo etter en befaring:

• Hovedproblemet med orglene fra 30-, 40- og 50-årene er å holde det funksjonelle i tilfredsstillende stand. Det elektropneumatiske system har en begrenset levetid, og når det blir nedslitt, så oppstår feil sporadisk; så fort noe er reparert, oppstår nye problemer. Slik sett har Frogner kirke vært et typisk eksempel de siste årene, det har vært brukt uforholdsmessig mye ressurser på å rette feil som likevel dukker opp igjen. Dette er en svært lite tilfredsstillende situasjon, som tilsier at det bør foretas en større investering for å bedre forholdene.

2000: Menighetsrådet nedsetter orgelkomité

Den generelt dårlige tilstanden er bakgrunnen  for at behovet for nytt orgel hadde vært drøftet i menigheten gjennom flere år.

Frogner menighetsråd diskuterte orgelsituasjonen på sitt møte 27. okt. 1999, der både kirkens organist Bjørn Kleppe og domorganist Kåre Nordstoga var til stede, og på rådets møte den 23. febr. 2000 ble det nedsatt en orgelkomité bestående av Bjørn Kleppe, Kristian Nordberg og Jardar Seim. Komitéen fikk i oppdrag å arbeide både med de faglige og finansielle spørsmålene som knytter seg til en orgelanskaffelse. Høsten 2003 ble komitéen utvidet med sokneprest Paul Nome. I 2005 gikk Kristian Nordberg ut av komitéen, og Liv Clemens kom inn som nytt medlem. I 2010 ble også Lise Høst medlem (medlem til hun døde i 2017).

Komitéens arbeid i 2001 var av forberedende art. Det ble bl.a. innhentet en idéskisse om hvordan et nytt orgel kunne tenkes. Høsten 2001 fikk orgelkomitéen en henvendelse fra Riksantikvaren angående planene om nytt orgel, og Riksantikvarens orgelkonsulent Stein Johannes Kolnes foretok en omfattende befaring i kirken. Hans grundige rapport konkluderte med at ulike løsninger kunne tenkes: 1) Konservering av dagens orgeltilstand, 2) bygging av helt nytt orgel, 3) delvis tilbakeføring til konseptet fra August Nilsen-orgelet (deler av hans orgel fra 1880-årene).

Ønske om nytt orgel med bevaring av det som kan videreføres fra det gamle

Orgelkomitéen, med bistand fra domorganist Kåre Nordstoga, gikk inn for at det skulle bygges et nytt orgel, men slik at det som var verdifullt av det gamle stemmematerialet, skulle benyttes i et nytt orgel, under forutsetning av at det kunne inngå i en klanglig og musikalsk helhet med nye stemmer. Stilmessig skulle et nytt orgel gå i romantisk retning, samtidig som det klanglig sett skulle være så variert oppbygd at det kunne anvendes til andre stilarter, f.eks. barokkmusikk og samtidsmusikk. Et kompliserende element på den praktiske siden var at selve plasseringen på orgelgalleriet må ta hensyn til de store glassmaleriene ut mot Bygdøy allé. Orgelet må ikke komme i veien for disse.

I 2002 henvendte komitéen seg til tre anerkjente orgelbyggere i Norge, Sverige og Sveits og bad dem om å komme med forslag til nytt Frogner-orgel med en størrelse omtrent som det nåværende (ca. 50 stemmer). På den måten ønsket komitéen å få uavhengige og fagkyndige prospekter som kunne vise hva slags løsninger som kunne være aktuelle. De innkomne forslagene framkom etter at orgelbyggerne hadde besøkt kirken, og forslagene ble honorert. Det var ikke en anbudsinnbydelse, for pengene mangler til en så stor investering.

2009: Et håp - men så skjedde ikke mer

I 2009 så det ut til at Kirkelig fellesråd omsider skulle engasjere seg i orgelsaken. Fellesrådet har ansvaret for at kirkene i Oslo har godt fungerende orgler, men er selv avhengig av kommunale bevilgninger. Som et ledd i det forberedende arbeidet med budsjettsøknaden til Oslo kommune for 2010 var fellesrådets bygg- og vedlikeholdskomité på befaring i Frogner kirke 28. april 2009 for å bli orientert om orgelsituasjonen.

Fellesrådet innhentet i april 2009 også en uavhengig konsulentuttalelse, der orgelsakkyndig Hans Jacob Tronshaug karakteriserte situasjonen i Frogner kirke slik:

Til tross for iherdige forsøk på å holde orgelet i drift gjennom mange år, er det nå i katastrofalt dårlig stand, og bare ca. 40 % av dets klangkapasitet kan benyttes. Det haster derfor med å finne en god løsning gjennom et nytt orgel til kirken.

Dessverre ser det ut til at denne konsulentrapporten foreløpig ble lagt i en skuff. Det kom i hvert fall ingen markering av orgelbehovet i Frogner kirke i fellesrådets budsjettsøknad av mai 2009.

2010: Mer direkte kontakt med det politiske miljøet

Heller ikke da Kirkelig fellesråd i 2010 sendte sin budsjettsøknad for 2011 til Oslo kommune, var det noe særlig orgelengasjement å spore, selv om tre kirker (deriblant Frogner) så vidt var nevnt som aktuelle for prioritering i 2011. Som en konsekvens av at det hittil er kommet så lite ut av arbeidet gjennom fellesrådet, har orgelkomitéen og menighetsrådet i 2010 valgt å legge mer vekt på direkte kontakt med de politiske myndigheter i Oslo for å få til en øremerket bevilgning. Det kom bl.a. til uttrykk ved en deputasjon som Frogner menighet hadde til bystyrets kultur- og utdanningskomité 19. oktober 2010 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011. Deputasjonen bestod av Bjørn Kleppe, Paul Nome, Fred Søndby, Carl-Henrik Bastiansen, Kristin Groven Holmboe og Arve Tellefsen.

Forsøket fra 2010 med direkte kontakt med den ansvarlige bystyrekomitéen ble gjentatt høsten 2011 (8. november). Deputasjonen bestod denne gangen av Bjørn Kleppe, Sissel Kyrkjebø, Paul Nome, Jardar Seim og Fred Søndby. Orgelsaken ble presentert, og deputasjonen svarte på spørsmål fra politikerne, som også ble overrakt en kortfattet oversikt over orgelsaken i Frogner kirke og den siste utgaven av orgelbrosjyren.

2012: Frogner prioriteres endelig av Kirkelig fellesråd i Oslo

I arbeidet med budsjettsøknaden fra Kirkelig fellesråd til Oslo kommune for 2013 vedtok fellesrådets bygg- og vedlikeholdskomité (som orgelsakene sorterer under) å prioritere ett større orgelprosjekt, og at Frogner kirke skulle være prioritert på topp. Arbeidet for å få fellesrådet engasjert har pågått helt siden orgelkomitéen begynte sitt arbeid i 2000. Endelig forelå det altså en klar prioritering av Frogner, etter at flere andre orgelsaker i Oslo var løst. Dessverre ble ikke dette fulgt opp i kommunens bevilgning til Kirkelig fellesråd for 2013.

2013

Det som står ovenfor om 2012, stemmer overens med situasjonen i 2013 når det gjelder fellesrådets prioritering av orgel i Frogner kirke, og byrådets manglende vilje til å satse på denne prioriterte saken. I stedet ble det foreslått at det vesentligste av investeringsmidlene på 2014-budsjettet skulle gå til inn- og utvendig rehabilitering av Paulus kirke og utvidelse av Nordstrand kirke. Også i 2013 søkte Frogner menighet søkt om deputasjon til kultur- og utdanningskomitéen, som behandler disse sakene. Dette skjedde i nært samarbeid med kirkeverge Robert Wright. som er Kirkelig fellesråds daglige leder. Deputasjonen fant sted tirsdag 29. oktober. Les det notatet som ble delt ut til komiteens medlemmer om orgelsaken i Frogner.

2014: Endelig lysning i orgelsaken

På Kirkelig fellesråds møte i Vålerenga kirke 13. februar ble det vedtatt å bevilge 2 millioner kroner til orgel i Frogner kirke på fellesrådets 2014-budsjett. I vedtaket bandt fellesrådet seg samtidig til å bevilge ytterligere 4 millioner kroner i 2015 eller 2016, avhengig av framdriften i prosjektet. Til dette kommer de 3 millionene som er samlet inn i menigheten. Til sammen blir det 9 millioner kroner. Dette var en begivenhet som vakte stor glede i Frogner menighet, det at vi var kommet så langt etter mange års arbeid.

Byrådets budsjettforslag for 2015 ble lagt fram onsdag 24. september 2014. I avsnittet om kirkelige investeringsformål (under budsjettsektoren "Kultur og næring") var to av Oslo-kirkene nevnt spesielt. Den ene var Paulus kirke med utvendig og innvendig rehabilitering. Om Frogner kirke stod det: "Byrådet vil be Kirkelig fellesråd i Oslo prioritere rehabilitering av orgelet i Frogner kirke." Da var heldigvis saken allerede i god gjenge gjennom budsjettvedtaket i fellesrådet i februar 2014. Med den nye føringen fra byrådet for det kirkelige investeringsbudsjettet for 2015 ble prosjektet ytterligere styrket.

2014-2015: Anbudskonkurranse

På "Doffin", den nasjonale kunngjøringsbasen for offentlige anskaffelser, ble det 25. september 2014 kunngjort anbudskonkurranse for rehabilitering med tilleggselementer av orgelet i Frogner kirke. Det innebærer at orgelbyggere ble innbudt til å komme med tilbud om bygging av et orgel der mest mulig av det pipematerialet som stammer fra opprinnelsen til det nåværende orgelet, nemlig August Nielsens orgel til Oslo domkirke (Vår Frelsers kirke) i 1880-årene, skulle videreføres og legge premisser for en klanglig og estetisk helhet. Fristen for å legge inn anbud var 15. desember kl. 12.00. Ved fristens utløp var det innkommet 9 anbud.

Etter inngående arbeid med anbudene våren 2015 og en avsluttende forhandlingsrunde med en tetgruppe på tre ble det lørdag 13. juni 2015 klart hvem som hadde vunnet konkurransen: Den engelske orgelbyggeren Harrison & Harrison Ltd. fra Durham i Nordøst-England.

Opplegget fra Harrison & Harrison innebar et orgel bygd på det gamle orgelets varme og romantiske klangbilde som folk var kjent med og glad i, og som stod godt til kirkerommet. De fleste stemmene fra den beste delen av orgelet, det vil si stemmer fra 1880-årene, skulle videreføres, i mindre grad de senere tilleggene fra 1935 og 1960- og 70-årene. En del nye stemmer ville komme til, og alt det orgeltekniske fornyet til moderne og driftssikker tilstand med Harrisons signatur. Vi kunne se fram til en blanding av restaurering og nytt, utført av en stor og anerkjent orgelbygger med over 150 års erfaring.

I England har Harrison & Harrison bygd eller restaurert orglene i f.eks. Westminster Abbey, Royal Albert Hall og King's College Chapel, Cambridge. Firmaet er ikke så kjent i Norge, men har i Skandinavia blant annet hatt ansvaret for restaureringen av det store orgelet i Stockholms Stadshus, Skandinavias største orgel. Og 7. juni 2015 ble deres første orgel i Norge innviet i Hakadal kirke. Det er et orgel med 17 stemmer, mens Frogner-orgelet fortsatt skulle ha rundt 50 stemmer.

Januar 2017: Sidegalleriet i kirken stengt

Som en del av forberedelsene til nytt orgel i Frogner kirke ble det store sidegalleriet stengt for vanlig bruk fra mandag 16. januar 2017. Da begynte arbeidet med å fjerne de fleste benkene midlertidig slik at det kunne lages til en arbeidsplass for oppbevaring av orgelpiper og arbeid med de pipene som skal gjenbrukes, men uten å bli sendt til England, slik det vil skje med fleste. Det digitale orgelet som fungerte i den tiden det ikke bille være pipeorgel i kirken, ble samtidig installert med spillepult og høyttalere på sidegalleriet, faktisk omtrent der det første orgelet i Frogner kirke var plassert (1907-1935), det vil si før det nåværende orgelgalleriet over inngangen ble bygd. Rett etter påske kom Harrison & Harrison for å demontere orgelpiper og tekniske deler fra orgelet og ta med det som skal bearbeides i England, dit. Da var allerede arbeidet med nye piper og deler til Frogner-orgelet i full gang i Durham.

Høsten 2017

Installasjonen av orgelet med gjenbrukte og nye deler begynte i oktober 2017. Før det kunne skje, ble kirken - takket være en testamentarisk gave - pusset opp innvendig og var derfor helt stengt deler av sommeren. I oktober 2017 kom to containere med et stort antall orgeldeler (derav mye gjenbruk fra det gamle orgelet) fra England til Oslo for å bli montert i Frogner kirke. Et team fra orgelbyggerne Harrison & Harrison  arbeidet på spreng i noen uker for å få orgelet ferdig installert. I tillnytning til orgelpipene og de store tekniske delene som belger og vindlader har det vært et stort arbeid med elektro-pneumatiske koplinger. Også et helt nytt spillebord kom på plass. Deretter fulgte en lengre periode med intonasjon av hver enkelt pipe så orgelet som helhet skulle få den riktige klangen.  

Orgelkonserter høsten 2019

Søndag 15. september kl 18.00

Svein Amund Skara. Verker av Franz Liszt.
Les mer på konsertsiden.

Søndag 29. september kl 18.00

"The Nordic Organduo" (JeeYoung Park og Abram Bezuijen) spiller 4-hendig (og 4-føtters) orgelmusikk.

Les mer på konsertsiden.

Lørdag 12. oktober kl. 18.00

Espen Takle.

Les mer på konsertsiden.

Organister fra England begeistret over Frogner-orgelet

Søndag 25. august 2019 hadde Frogner kirke besøk av en gruppe på 20 organister fra North Hampshire Organists' Association. De er på en orgelreise i Norge med stopp i Stavanger, Oslo og Trondheim. De uttrykte stor begeistring over orgelet. Presidenten i foreningen sa, med tilslutning fra de andre, at han hadde mange favorittorgler, men at dette "tok kaka".

Ny rosende omtale av orgelet (mars 2019)

"Det orgelet som står i Frogner kirke nå, er blitt et flott instrument." Slik innleder Sven Atle Johannesen sin omtale av det nye orgelet i siste nummer av "Orgelspeilet" (nr. 1, 2019), som utgis av Det norske orgelselskap. Johannesen redegjør for orgelets forhistorie og dets egenskaper og konkluderer slik: "I det hele framstår orgelet nå som et virkelig helstøpt instrument som Frogner kirke absolutt kan være stolt av!"

Stort oppslag om Frogner-orgelet i britisk magasin (desember 2018)

Orgelet i Frogner kirke, som ble innviet i februar 2018, får bred og positiv omtale i desember-nummeret av Organists' Review, et magasin som når flere tusen orgelinteresserte i Storbritannia og internasjonalt. Christopher Batchelor, som har skrevet artikkelen, er nå frittstående orgelkonsulent og leder av London-festivalen for samtidskirkemusikk. Han var inntil i fjor direktør for Harrison & Harrison, som bygde orgelet, og i artikkelen redegjør han for prosessen. Til slutt gjengis en uttalelse fra den britiske organisten Daniel Cook, som gav konsert i Frogner kirke i orgelfestukene da orgelet ble innviet i februar 2018. Han beskriver flere av orgelets egenskaper og kaller det et førsteklasses [first rate] instrument. Og slik konkluderer han: Jeg lette forgjeves etter noe å kritisere.
[Klikk på bildene for å se dem større.]

Programmet for Orgelfestukene februar 2018

 Klikk på den plakaten for å få den forstørret.

Desember 2017: Frogner kirkes nye orgel godkjent.
Les domkantor Kåre Nordstogas vurdering

Før den formelle godkjenningserklæringen forelå, uttalte domkantor Kåre Nordstoga, som har vært konsulent og er godkjenningsinstans, dette til www.frognerkirke.no om Frogner kirkes nye orgel:

"Det nye orgelet i Frogner kirke, bygget av Harrison & Harrison, delvis basert på det tidligere pipeverket, har blitt et praktfullt instrument. Kvaliteten i det gamle pipeverket, den brede, varme klangen i 1800-talls-stemmene, er bevart, samtidig som de nye stemmene har tilført orgelet en større klangpalett med store dynamiske muligheter. Hele orgelet er organisert på nytt, med ny og optimal pipeplassering, ny lufttilførsel, spillebord og spilletraktur, og på tross av mange historiske ingredienser, er det blitt et enhetlig instrument med en klar stilistisk profil.

Dette var også intensjonen med hele prosjektet. Vi kan gratulere både orgelbyggere og Frogner menighet med et godt resultat som jeg håper vil glede mange, både de som hadde håpet på en mer historiserende løsning, og de som får oppfylt sine drømmer om et komplett romantisk orgel i den store stil."

Årsmelding

Orgelkomitéens årsmelding for 2018 er tatt inn på side 31 i menighetens årsmelding.

Disposisjon for det tidligere orgelet i Frogner kirke fra 1935 med noen senere tillegg (slik det var til 2017).
For den nye orgeldisposisjonen fra 2017, se ovenfor.

53 registre (51 klingende stemmer)