Utskriftsvennlig versjon

Etter 25 år som barnehagestyrer blir Tori Cappelen pensjonist

- En glede å gå på jobben hver dag

Etter 25 år som styrer for Frogner menighets barnehage, Schafteløkken, hadde Tori Cappelen sin siste dag på jobben fredag 23. august 2013.

- Hver dag har det vært en glede å gå på jobb her, komme opp bakken, se de vakre bygningene og være en del av et rikt miljø.

Hun sier det begeistret på sin siste arbeidsdag, en strålende varm augustdag, der værforholdene og det velholdte bygningsmiljøet på Schafteløkken formelig kappes om å demonstrere at det ikke kan tenkes noen bedre barnehage å ha sin daglige gange i, enten man er barn eller ansatt.

Frogner menighet startet barnehagedrift i forbindelse med restaureringen av Frogner menighets hus - Schafteløkken i 1980-årene. Oslo kommune bidro med midler, og det ble innledet et samarbeid med kommunen om at det skulle bli en heldags barnehage i den vestlige sidebygningen.

Har ikke angret

- Og hvordan begynte ditt Schafteløkken-eventyr?

- Det er like gammelt som barnehagen, ja, faktisk litt eldre. For jeg ble tilsatt en måned før driften startet den 1. oktober 1988.

- Men hva fikk deg til å søke lederstilling i en barnehage som ikke engang var etablert?

- På det tidspunktet var jeg styrer i Vigelandsparken barnehage like ved. Men det var en deltidsstilling, og jeg ønsket heltid. Så da jeg ble bedt om å søke, var ikke valget vanskelig. Det virket spennende å få være med og starte opp en ny barnehage. Og så er det jo så vakkert her. Det er en perle på Frogner. Det er historiske bygninger, husene har sjel, om en kan si det slik.

- Siden du senere ikke har flyttet på deg, må det vel bety at du ikke har angret på at du begynte?

- Det kan du trygt si. Jeg kunne ikke fått det bedre i noen annen barnehage.

Hun kommer tilbake til det særegne bygningsmiljøet.

- Det er ikke bare for oss voksne at det er spesielt å arbeide i slike omgivelser. Det virker også inn på barna. De tenker at de bor i et ordentlig hus når de er her, et hus som de kan identifisere seg med. Det er vinduer på alle sider, rommene har gjennomlys. Og ikke er det trafikk med eksos og biler rett utenfor.

- Noen problemer må det vel likevel være med barnehagedrift i et så gammelt hus, bygd for helt andre formål?

- Selvsagt er det også noen ulemper, den viktigste er vel trappene, det at vi holder til i to etasjer. Når vi har matservering, kan det være litt upraktisk å skulle balansere brettene både opp og ned trappene. Men det veies opp av alle fordelene.

I Oslo kommunes brukerundersøkelse av barnehagene i Oslo i 2012 kom Schafteløkken barnehage meget godt ut. På spørsmål om hvor tilfredse foreldrene var med barnets trivsel i barnehagen og tryggheten med personalet, var det fullstendig toppscore. Det samme gjaldt personalets omsorg overfor barnet, og at personalet oppleves som vennlig og imøtekommende.

Serviceyrke

- Slike resultater kommer neppe av seg selv. Hva har du som styrer gjort for å få det til?

- For meg er det å arbeide i en barnehage et serviceyrke. Ved ansettelser og i intervjuer har jeg lagt vekt på at de som ansettes, er serviceminded. De må kunne møte foreldre og gi dem trygghet for hva som skjer med barna deres på dagtid. Og i arbeidet med barna er det viktig å se alle. For den saks skyld, det er også viktig å se alle foreldrene man har med å gjøre.

- Hvilke satsningsområder har barnehagen i det daglige arbeidet?

- Sang og musikk er det ene, folkeskikk er det andre. Eller sosial kompetanse, for dem som foretrekker å si det på den måten. Det betyr blant annet at vi skal ha en god tone i alt vi gjør. Og gjennom faste rutiner og dagsrytme forsøker vi å legge til rette for at barna skal oppleve trygghet i hverdagen. Det skal ikke være kaos i en barnehage! Hos oss har ukedagene faste temaer. For eksempel er torsdagene turdager. Og det er lik dagsrytme fra dag til dag.

- Skal små barn selv kunne bestemme hva de skal være med på?

- Noe må de selvsagt kunne velge å gjøre eller ikke gjøre. Men når vi har dager med faste grupper, for eksempel maling, innegym, utegym, eventyr, kan de ikke bestemme hvilken gruppe de skal være med i. De skal prøve alt og lære seg alle ferdigheter. Så da må det være en rullerende organisering.

Kristen formålsparagraf

- Hva innebærer det at barnehagen har en utvidet kristen formålsparagraf?

- Når barnehageåret starter i august, følger vi kirkeåret. Først forbereder vi oss til høsttakkefest. Da øver vi i Frogner kirke på forhånd, synger på gudstjenesten og har med frukt og markens grøde. Etterpå spiser barna, foreldrene og ansatte i kirkestuen sammen med andre som har vært i kirken. Videre markerer vi de kristne høytidene, lærer sanger og leser enkle bibelfortellinger. Det kan være noen av Jesu lignelser, der vi kanskje kan flette inn noe om vennskap og om å hjelpe hverandre, som i fortellingen om den barmhjertige samaritan. Foreldrene synes det er fint at barna på en enkel måte får lære seg hva som ligger i vår kristne tradisjon. En gang i måneden kommer en av prestene og har samling. I løpet av disse årene er det også to av prestene som har hatt egne barn her.

På spørsmål om minneverdige opplevelser med prester og barnehagebarn trekker Tori Cappelen fram Sylvi Baardseth Panjwani, som var kapellan i Frogner fra 1977 til 2000, og deretter sokneprest i Gamle Aker.

- Hun var interessert i drama og levendegjøring av bibelske fortellinger på den måten. Et høydepunkt var vel da hun dramatiserte Noahs ark ved alteret i Frogner kirke, og barna hadde rollene som dyrene i arken.

Frognerhjemmet - en god nabo

Når det gjelder forholdet til Frogner menighet, understreker Tori Cappelen også at det helt fra starten har vært et meget godt samarbeid med naboen Frogner menighets hjem under Arnulf Myklebusts ledelse.

- Ansatte på Frognerhjemmet har hatt barn i barnehagen. Kokkepersonalet der lager varm mat til oss et par ganger i måneden. Vi svarer med at barna kommer og synger for og underholder de gamle. Jeg tror det har vært til fordel for begge parter.

- Hvordan er det å arbeide i en barnehage på Frogner, sammenliknet med barnehager i bydeler med en mer sammensatt befolkning?

- Vi har nok ikke de samme utfordringene som man enkelte steder har når det gjelder språksituasjonen. De fleste prater godt norsk, og foreldre med en annen språklig bakgrunn vil at barna skal lære norsk så godt som mulig. I den alderen er det i praksis gjort på noen måneder.

- Hva kan du si om selve den situasjonen det er å jobbe med andres små barn?

- Det er et enormt ansvar. Et stikkord er sikkerhet. Det verste som kan skje, er en ulykke med barnet. Til enhver tid må det være nok personale ute, inne og når vi er på tur. Vi kan aldri ta sjanser.

- Blir du, etter så mange års arbeid med små barn, fortsatt overrasket over hvor forskjellige de kan være?

- Ja, det blir jeg virkelig. Og jeg tenker også ofte på hvor lett det er å undervurdere de minste barna. De får med seg veldig mye mer enn det vi voksne tror at de får med seg.

- Etter 25 år i samme barnehage hender det kanskje at noen av de første barna kommer tilbake i andre roller?

- Faktisk har vi hatt flere tilfeller der tidligere barnehagebarn er kommet tilbake som personale. Og, selv om det blir på en litt annen måte, så hadde jeg selv sønnen min, som er født i 1988, her fra 1989. Og i fjor begynte det yngste barnebarnet mitt!

Fedrenes rolle

- Fedrenes rolle er i dag mye diskutert i forbindelse med fødselspermisjon. Hva er dine erfaringer med fedre og barnehage?

- Hele tiden har det vært mange engasjerte fedre her. Men i de senere årene har fedrene også deltatt mer aktivt i innkjøringen for nye barn.

- Og hvordan foregår innkjøringen?

- Først er det en uke med korte dager, der noen av foreldrene er til stede. Deretter er det noen uker med kortere dager, men uten foreldrenærvær.

- Hva tenker du så om din egen overgang til pensjonisttilværelsen. Blir det en innkjøringsperiode der òg?

- Jeg tror ikke det blir så planlagt som her i barnehagen, nei. Jeg har foreløpig ingen spesielle tanker om det, jeg tar det som det kommer. Men jeg ser fram til å kunne gjøre mer av alt det morsomme som byen vår har å by på - slå opp avisen om morgenen og finne ut hva som skjer av interessante ting som det ofte har vært vanskelig å få tid til. Og så må jeg prøve å holde meg i form, blant annet gjennom turer i nærmiljøet. I jobben med småbarn hele dagen har jo ikke det akkurat vært noe problem.

Det blir neppe noe problem i tiden som kommer, heller. Den ungdommelige pensjonisten med sans for faste rutiner har trolig lite å frykte på dette området.

Både Frogner menighet og et ukjent antall familier takker Tori for det imponerende livsverket hun har lagt ned i barnehagen.

Tekst og bilder: Jardar Seim, 23. august 2013.