Biskop Gunnar Stålsetts visitasforedrag

i Frogner prestegjeld søndag 24. nov. 2002

Se også programmet for visitasen.

Vi er kommet til visitasforedraget, som er siste punktet i visitasen. I "visitasreglement for Den norske kirke" heter det: Under visitasen skal biskopen holde et visitasforedrag. I dette skal biskopen formidle sine inntrykk fra menighetens liv og virksomhet, og gi råd for det videre arbeid og inspirere til fortsatt innsats. I tillegg heter det også at: Etter foredraget gis anledning til samtale. På denne måten håper jeg at denne avsluttende samlingen kan bli til inspirasjon, og at vi i fellesskap kan se en retning for det videre menighetsliv i Frogner.

Ordet "visitas" er en sjeldenhet i moderne norsk språk. Mange spør hva det egentlig innebærer når en biskop visiterer et prestegjeld nå til dags. I desember i fjor var jeg på visitas på kvinnefengselet på Bredtveit. De innsatte der var slett ikke ukjent med begrepet. Visitering var det de måtte igjennom av ransakelser på kroppen og i veskene etter at de hadde vært ute på permisjon. Jeg tror de alle skjønte at biskopens visitasprogram ville ha en ganske annen karakter. Men mange tenker nok fortsatt på visitasen som en kontroll hvor biskopen skal sette karakter på menigheten og dens liv. Når biskopen fører tilsyn, handler det naturligvis også om ettersyn, men aller mest handler en visitas om at jeg får komme til en menighet - se, bekrefte, delta i samtaler, tenke samme med ansatte og frivillige, og på grunnlag av det: Gi råd for det videre arbeid.

Vi har lagt bak oss fire flotte dager i Frogner menighet. Det har vært en stor opplevelse for meg å komme hit og møte så mange engasjerte mennesker: Ansatte, frivillige, alle dere som hører til her i fellesskapet. Gjennom dagene har vi fått innsikt i ulike sider av arbeidet, med de enestående møtesteder og muligheter. Det er mye å glede seg over i Frogner menighet.

Samtidig vet vi at dere har gått gjennom en tung tid hvor sykdom og sorg har satt sitt preg på dere og menighetens medarbeidere. Tapet av sogneprest Nils Jakob har vært særlig tungt å bære. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke for alt dere har lagt ned av bønn, arbeid og omsorg i denne tiden. Situasjonen har preget dere ikke minst i staben, og i lang tid har dere måttet konsentrere innsatsen om det aller mest nødvendige.

Samtidig har dere sagt at tiden nå er kommet til å se fremover. På festen for stab og menighetsråd på torsdag, ønsket menighetsrådsleder Trond Arild velkommen med ordene fra Paulus om å "strekke seg etter det som ligger foran". Det er tid for å vende bladet og se fremover. Mitt håp er at disse visitasdagene kan bidra til at Frogner menighet tar steget inn i et nytt og ennå uskrevet kapittel i menighetens fargerike historie.

Det er spennende å være kirke i vår tid, ikke minst på et sted som Frogner. Det er lenge siden det har vært en slik åpenhet for tro og religion som det vi opplever det i dag. Mennesker bærer på en åndelig lengsel. Mange ser andre steder enn til kirken for å få denne lengsel tilfredsstilt. Samtidig opplever vi en åpenhet for kirken i vår tid som gir grunn til alvor, ansvar og glede. Forbindelsen mellom stat og kirke er kommet i søkelyset og den blir vurdert fra mange synsvinkler. Jeg vil ikke forutsi hvor prosessene vil lede oss over de mange år som kommer. Uansett utfordres vi på en helt spesiell måte som kirke i vår tid – til å være en kirke i folket og en kirke for folket; en kirke som våger å gå inn i tiden og de muligheter den åpner for oss.

Frogner menighet har en bemerkelsesverdig historie, ikke minst når det gjelder det å møte sin samtid. På en spesiell måte kom menigheten til å så sentralt i historiske begivenheter i det forrige århundre: Det skjedde med Oxfordvekkelsen på 1930-tallet, og i Kirkekampen mot den tyske okkupasjonsmakten under krigsårene. Noe av dette har nok sin forklaring i markerte enkeltpersoner som har gjort tjeneste her. Men samtidig skal vi ikke glemme arven fra Frogners første sogneprest Thorvald Klaveness, som ble en viktig brobygger mellom kirken og kulturlivet. I Frogner menighets 100-årsbok beskrives han på denne måten av Gunnar Heiene som sitter i menighetsrådet: Klaveness var opptatt av at en kristen ikke skulle bli stående på elvebredden å se tidens strøm flyte forbi, men kaste seg ut i den for å beherske den. Teologien måtte ta opp tidens problemer, forkynnelsen måtte bli nåtidig, kirken måtte møte kulturen.

Slik var sogneprest Klaveness langt forut for sin tid, og jeg tror hans utfordringer er vesentlige den dag i dag. Kirken må lytte til sin tid. Det betyr naturligvis ikke at vi skal la oss fange av enhver idé eller strømning. Ikke alt nytt er av Gud. Men heller ikke alt gammelt. Som kirke har vi et kall til å spørre etter hva vi i Guds navn skal bevare, og samtidig etter hva vi i Guds navn skal forandre. Forandring er Guds måte å skape på. Derfor gjelder det at vi er våkne for hva som rører seg i tiden, og søker etter den forandringen som kommer fra Gud.

I miljøet her på Frogner tror jeg signalene på hva som rører seg i tiden oppfanges raskere enn mange andre steder. Kanskje har dere spesielle forutsetninger for å være lyttepost til samtiden, og på den måten være en veiviser til morgendagens kirke?

Som jeg sa til innledning, er det mye som gjør inntrykk her i Frogner. Vårt første møtepunkt var tirsdagskveld på Mariahuset nederst i Erling Skjalgsonsgt. En stillferdig gudstjeneste i et fellesskap som er bygget rundt psykisk utviklingshemmede i et bofellesskap. Rut forrettet, og etter nattverdsfeiringen sang vi enkle sanger fra det økumeniske klosteret i Taizé. Alt som skjedde var båret av en ro og varme som gav vitnesbyrd om Guds nærvær blant "de minste små" – en hjertevarm opplevelse i en heller kjølig novemberkveld.

Skal vi finne kimen til Guds forandringer, må vi kanskje begynne med å spørre: Hvor er Gud? Hvor er Gud på Frogner? Jeg tror vi møtte gud i Mariahuset, og mange andre steder blant barn og eldre på veien gjennom bydelen..

Samtalene er viktige i en visitas. Etter en stabsgudstjeneste onsdag morgen, hadde vi en samtale med de ansatte i kirkestuen – om utfordringer og fremtid. I løpet av dagene har jeg også fått møte hver enkelt i staben på tomannshånd. Gjennom disse møtene har dere tegnet et bilde av hvor dere er. Jeg sitter igjen med et inntrykk av slitasjen fra tiden som ligger bak, ønsket om at stillinger skal bli besatt og arbeidssituasjonen normalisert. Dette har vi også lovet å gjøre noe med. Sognepreststillingen skal utlyses med det første.

Gjennom dagene har vi også fått muligheten til å følge dere i ulike arbeidsoppgaver. I gudstjenester, konfirmantundervisning, barnehage og menighetspleieforening og trilletreff. Vi har sett på kirkebokføringen som skjøttes godt av kontorklokker Kerstin. Vi har møtt vennligheten til kirketjener Onesimus, og fått vite hvordan norske snøproblemer sees med etiopiske øyne. I disse dager får dere også god hjelp av vikarprest Elisa og fungerende forvalter Elisabeth.

Og la meg få fremheve det i alles påhør: Det er høy kvalitet over det denne staben gjør. Jeg tror dere vet det. Men det blir ikke mindre viktig å si det av den grunn. Dere utfører oppgavene deres med dyktighet, og dere møter mennesker med nærhet og omsorg.

Møtet med menighetsrådet har også vært viktig i denne visitasen. Gjennom samtalene løftet dere frem gudstjenestelivet, diakonien og ungdomsarbeidet som viktige satsingsområder. Jeg tror dere er på rett spor med dette. Samtidig gjenstår et arbeid for å finne ut hva en videre utvikling vil innebære på disse feltene. Her har dere som stab og menighetsråd en stor oppgave.

Jeg nevnte innledningsvis at dere har mange unike bygninger i denne menigheten. Det står respekt av måten daglig leder ved Schafteløkken Anne-Sofie og dere andre har forvaltet disse bygningene på. Striden om Schafteløkken har dere lagt bak dere for lenge siden. Ikke desto mindre vil jeg få uttrykke glede over det som ble resultatet av denne til dels vanskelige prosessen. Ikke alle rom blir brukt i den grad dere selv kunne ønske. Men både med Schafteløkken og med den svært strategisk beliggende Kirkestuen i Bygdøy Allé, har dere helt enestående muligheter som sikkert kan utnyttes ennå bedre i en omfattende strategi for krikelig nærvær i bydelen.

Noe av det hyggeligste en biskop i bestefarklassen gjør, er å besøke barnehagene. Frogner menighet har sin egen barnehage som vitnet om trivsel og god drift. Det var rent oppbyggelig å se barna spille menneskene og barnehagestyrer Tori spille eselet i fortellingen om Den barmhjertige samaritan. Ellers var det interessant å merke seg en av guttenes oppsummering etter møtet med biskopen. For etter at vi hadde forklart at biskopen er sjefen over alle prestene, så måtte han likesom få presisere at det er elgen som er sjefen over alle dyrene i skogen. Så biskopen må ikke kommer her… Og så var det en som trøstet en annen knøtt med at biskopen er ikke farlig.

På vår vandring fikk vi også besøke Frognerhjemmet med styrer Arnulf og formann Asle i spissen. Selv om bygningsmassen ikke lenger er av den mest moderne, er det imponerende å se hvordan mulighetene utnyttes for å skape trivsel blant beboere og dagsbesøkende. Med trofasthet og omsorg skapes det en atmosfære det er grunn til å være takknemlig for. Det er nesten så man kan bli fristet til å sette seg på venteliste. Takk for den innsatsen dere legger ned.

Ett av besøkene denne uken fikk vi bare gjennomført på virtuelt vis – det vil si: Med noen tastetrykk på PC’n nådde vi Frogner menighets nye nettsted med informasjon og bilder fra kirken. Gratulerer med et nytt vakkert og spennende treffpunkt! Det vil være et fint bidrag i menighetens utadrettede arbeid. Men her må jeg føye til at jeg ikke er blitt overbevist om at det er rett å avvikle det gamle "Kastanjebladet" (menighetsbladet). Vi bør ikke overvurderer mulighetene et virtuelt "kastanjeblad" har til å gjøre seg gjeldene i dagens nettjungel. Et menighetsblad er noe som kommer til alle husstander. Et nettsted må oppsøkes, og derfor vil det aldri kunne synliggjøre menigheten på samme måte som et godt gammeldags "kastanjeblad" kan. Jeg vil derfor oppfordre dere å tenke gjennom menighetsbladets fremtid på nytt, gjerne i et samarbeid med andre menigheter og innimellom med bydelen.

En utadrettet kirke retter også oppmerksomheten ut over landets grenser. Det er viktig med et engasjement for misjon og internasjonal solidaritet, gjennom Kirkens Nødhjelp og på andre måter, ikke bare for dem vi samarbeider med i Sør. Det gjør noe med oss selv. I visitasberetningen dere sendte inn før disse dagene, viser dere til en mangeårig kontakt med misjonsprosjekt i Mali. Jeg oppfordrer dere til å fortsette dette engasjementet, og holde det levende i menigheten.

Visitasdagene har kastet lys over ulike sider ved menighetens virksomhet, men de har også ledet oss til samarbeidsparnere det har vært naturlig og gledelig å oppsøke.

Det har ikke alltid vært så nært samarbeid mellom menigheten og Ruseløkka skole. Under visitasen ble biskopen invitert til å møte hele lærerstaben til samtale om verdier i skolen. For meg ble denne samtalen en sterk manifestasjon av det nye klima vi står i som kirke. På tvers av livsynsmessige skillelinjer opplevde vi å finne hverandre i et engasjement for verdier som kan skape en god ramme for barns oppvekst. Vi fikk en klar bestilling om at kirken må være på banen i samfunsdebatten, ikke minst må vi være på vakt mot en uhemmet markedsliberalisme, som rammer skole, omsorgsarbeide blant unge og eldre og som skaper et kaldere og mer konkurransepreget samfunn der alt for mange blir tapere.

Diakonimedarbeider Barbara har ulike samarbeidparter i sitt arbeid. En av dem er Frivillighetssentralen i Niels Juelsgate. Også her blir kirken tatt i mot med vidt åpne armer. Frivillighetssentralen har én ansatt , mange frivillige og et bredt kontaktnett til en del av byen som ofte ligger gjemt bak fasadene. De presenterte seg som en broket forsamling. Det var ikke noe forskjell på dem som var kommet for å gi sin støtte, og dem som var komme for å få. Og vi gjorde oss noen tanker om at denne forsamlingen kanskje likner mer på Jesu omgangskrets enn mange andre vi har møtt.

Også Bydelen gav oss et spennende møte med bydelsleder Bjarne Ødegård, direktør Ingvild Setnes og utvalgte medarbeidere. De satte søkelyset på det rusforbyggende arbeidet og imponerte oss med det de hadde å fortelle om en målrettet innsats i ungdomsmiljøet og på skolen, bl. a. med en velfungerende ungdomskafe. Allerede i 12 –13 årsalderen kommer barn i kontakt med alkohol, ikke minst på hjemme alene fester. Og dop blir pådyttet barn og unge like inn i skolegården.

Det er viktig å ansvarliggjøre foreldre overfor denne farlige trend blant barn og unge. Bydelen inviterte menigheten til samarbeid, blant annet gjennom kontakten med konfirmantene og deres foreldre, og med tilbud om et temanummer til Kastanjebladet om rusforebyggende arbeid i bydelen! Her må alle gode krefter stå sammen i et forebyggende arbeid, bydelen, politi, skole, idrett og kirken.

Samarbeidsrelasjoner er alltid spennende. I dem ligger det ofte muligheter for fornyelse og vekst. Jeg kan ikke gå så nøye inn på alt vi har fått være med på, men jeg kan si at dette inntrykket er bekreftet også i møtet med Moralsk Opprustning (Initiatives of Change som man offisielt kaller seg nå), Frogner Kammerkor som øver og bidrar til gudstjenestene i kirken, Kirkespillet "Snuplass" på fredag med vakker dans, vemodig klovneri og mektig sang, og med bidraget fra Akademisk korforening og Valkyrien brasskvintett i gudstjenesten i dag.

I samtalen med Frogner kammerkor understreket de at de var et svært "blandet kor" ikke minst livssynsmessig. Samtidig var det stort for dem å kunne synge i et kirkerom som gir så mye tilbake både akustisk og på andre måter, og de er glade for å delta i gudstjenetsen med sang. På mange måter kan dette stå som et symbol på mulighetene og verdien som ligger i samarbeidsforhold som dette. Vi gir og får, vi respekterer ulikheter, og får samtidig mulighet til å berike det kulturelle og åndelige "blanda-koret" som kirken skal være. Dette er et perspektiv som kan være viktig ikke minst når vi retter blikket mot det som ligger foran:

Det er noen ryddejobber som må gjøres for at sikten kan bli så fri at vi kan se lengre fremover. Vi har lovet å gjøre unna ansettelsessaken slik at dere snart får ny sogneprest.

Dernest må vi avklare noen organisatoriske forhold: Om Bygdøy skal legges til Frogner slik noen ønsker. Videre må vi vurdere et nærmere samarbeid mellom Frogner, Uranienborg og Fagerborg, slik dere allerede har tatt fatt i når det gjelder tilbud til ungdom. I større enheter har menighetene mulighet til å styrke hverandre på områder hvor man ellers ville stå svakere, uten at det går ut over den lokale forankring. Hva utfallet blir av prosessene er for tidlig å si, men jeg er glad for de positive signaler til samarbeid som jeg har fanget opp her, blant annet på ungdomssiden.

Også Fellesrådet har en slags "ryddejobb" å gjøre i forhold til Frogner. Da tenker jeg særlig på vedlikehold av kirken og tilhørende kontorer. Alle er enige om at arbeidsforholdene er miljømessig uakseptable. Jeg ser frem til at Kirkevergen fullfører omfattende vedlikeholdsarbeider i kirken i god tid før 100-årsjubileet i 2007. Fellesrådet må sammen med menigheten finne akseptable løsninger på kontorbehovet dere har. Jeg har også en spesiell bønn til Kirkevergen som jeg visket til ham da vi sto og så på glassmaleriene bak i kirken – om vi kunne få dem lyst opp slik at de kan sees ute fra Bygdøy Allé. Det ville fremheve kirkens plass i gatebildet.

Men også menigheten har en ryddejobb å gjøre, av mer prosaisk karakter. I siderom og kjellerrom har det hopet seg opp mye som med fordel kan kjøres på loppemarked eller fylling. Jeg oppfordrer dere til å lage en dugnad til våren hvor ansatte og frivillige kan kombinere fest og arbeid.

hører også til de prioriterte oppgaver i Frogner. Det er mange orgler i denne byen som trenger renovering, og økonomien i Fellesrådet tilsier at noen vesentlig finansiering derfra ikke er i vente. Like fullt trenger dere et nytt orgel her i menigheten. Orgelet skal lyde ved gudstjenester, begravelser og bryllup i generasjoner. Folk flest tenker ikke så ofte over det, men et orgel er faktisk en viktig del av det rituelle og kulturelle livet i et lokalsamfunn. Årlig oppsøker 10.000 mennesker kirken bare i forbindelse med konserter. Ved å løfte frem dette, kan vi samtidig være med på å bevisstgjøre mennesker ikke bare på orgelets men hele kirkens betydning i bydelens liv. Jeg vil derfor benytte anledningen til å oppfordre hele menigheten til å slutte opp om arbeidet for å få et nytt orgel før jubileet i 2007. Takk til kantor Bjørn for den entusiasme han viser for orgelsaken, og ikke minst for hans lange og inspirerende tjeneste som kantor i Frogner menighet. Orgelkomiteen har mulighet for å frigjøre ressurser på alle vis og skape en ny giv i menigheten.

Satsingen blant barn og ungdom er blitt stadig viktigere de siste årene, ikke minst fordi behovet for trosundervisning for disse gruppene stadig øker. KRL-faget har overtatt kristendomsfagets plass i skolen. Faget har en viktig betydning i dagens flerkulturelle samfunn. Samtidig må vi erkjenne at mange døpte i dag vokser opp uten å ha den mest elementære kjennskap til kirkens tro og tradisjon. Dette stiller helt nye krav til kirkens dåpsopplæring. Blir stortingsmeldingen om dåpsopplæringen vedtatt, kan vi håpe på nye ressurser og medarbeidere til satsingen. Men uansett har vi som menigheter og enkelpersoner et stort ansvar for å bidra til dåpsopplæring i hjem og i kirke. I barnehagen spurte jeg om de noen gang pleide å synge "Kjære Gud jeg har det godt" når de var hjemme. "Ja, når farmor er på besøk" svarte én. Det sier meg noe om hvordan grunnleggende dåpsopplæring skjer og ikke skjer i hjemmene. Om vi ikke kjenner vår besøkelsestid og tar et felles ansvar nå, er jeg redd at grunnlaget for den brede folkekirken kan forvitre i løpet av tiår.

Men barne- og ungdomsarbeid dreier seg om mer enn å gi ungdom undervisning i kristen tro. Det handler om å gi ungdom en plass som fullverdige medlemmer av menigheten, og det handler om å gi muligheter til å vokse som hele mennesker. Jeg vet at kapellan Sivert og flere av ungdomslederne har lagt planer for en ny satsing blant barn og ungdom. Dere har snakket om kortilbud for de yngre, og om klubb og ledertrening for de over konfirmasjonsalder. Dere har lokaler og gode hybelboere som kan bidra. Dette er bra. Hold fram som dere stevner! Trenger dere moralsk støtte for å få til et samarbeid med andre menigheter, så bidrar vi gjerne med støtte fra ungdomskonsulenten og ungdomsrådet i bispedømmet.

Det er blitt sagt at diakonien er evangeliets kroppsspråk. I lang tid er vi blitt oppfattet som en ordets kirke mer enn handlingens, og en rettroens mer enn en kjærlighetens kirke. Senest på frivillighetssentralen ble vi møtt av mennesker som ønsket seg til kirken, men som fortsatt var redd for å få møte den som streng og fordømmende. Og vi spurte oss selv, hvor henter man disse forestillingene fra? Fra møter med kirken. Kanskje trenger vi en ny diakonal innsats hvor det praktiske engasjement for våre medmennesker løftes høyere enn noen annet, rett og slett for å gi et troverdig kroppspråk til ordene om kjærlighet?

Hva skal så diakoni være her i Frogner? I samtalene har dere stilt spørsmål mer enn dere har gitt svar. Og det er godt, for jeg tror ikke det finnes et ellet to svar på dette. Tvert i mot må det være mange svar på hva diakonien i Frogner skal være. Gjennom diakoniarbeider Barbara har dere fått en rikt utrustet medarbeider som har åpnet mange dører. Samtidig må vi være oss bevisst at diakonien i en menighet alltid vil være mer enn det én diakon kan utføre. Vi trenger at diakonien ikke bare blir et satsingsområde, men at den blir en mentalitet som preger fellesskapet, en holdning i møte med våre medmennesker. Kanskje må vi alle lære av Mariahuset og Frivillighetssentralen for at en diakonal innstilling og kreativitet kan få muligheten til å ta form hos oss?

Mye er dere allerede i gang med. Trilletreffene og møtepunktene for eldre er gode tiltak. Videre har dere nevnt besøkstjenesten. Det tror jeg er en god vei i en tid hvor ensomheten er ett av de største helseproblemene i samfunnet. Kanskje kan Frivillighetssentralen være en samarbeidspartner i det å koordinere en besøkstjeneste. Den vakre kirkestuen har romforhold og beliggenhet som gir store muligheter. Flere av dere har ønsket at det oftere var lys, liv og aktivitet inne i disse lokalene. Bydelen nevnte interesse for å samarbeide om et suppekjøkken i Kirkestuen en dag eller flere i uken. Kunne kirkestuen være et sted hvor man fikk en lunsj for 10 kr og gratis tilgang til aviser eller et sjakkbrett? Som tidligere nevnt inviterte bydelen også til et samarbeid om satsing mot rus blant ungdom. Mulighetene er mange. Jeg vet diakonatet arbeider med planer for utvikling av diakonien og jeg ser fram til å følge den videre utvikling også på dette område i Frogner menighet. Takk for innsatsen dere legger ned.

Gudstjenesten er en livsnerve og puls i kirkens liv. Dyktige medarbeidere bidrar til gudstjenestlivet i Frogner, og mange er glade for det som er. Samtidig preges også denne menigheten av at det helst er de godt voksne og eldre som kjenner seg best hjemme. Derfor vil jeg be dere om å arbeide systematisk med å finne ut hvordan dere kan åpne gudstjenesten for nye generasjoner og befolkningsgrupper. Barnefamiliene er en gruppe som ofte uteblir fra gudstjenestefellesskapet. Frogner kirke har muligheter til å lage tumleplass for barn under galleriet. Kanskje kan dere høste erfaringer med å være en familievennlig kirke, som også kan være nyttige for andre kirker i bispedømmet? Mange mennesker ønsker også å bruke kirken på andre måter enn vi tradisjonelt har lagt opp til i vår lutherske historie. Frogner kirke ligger på et sted hvor folk ferdes, den som søker stillhet kan lett legge veien innom. Ved inngangen til kirken er det et rom som enkelt kan gjøres om til skrifte- og samtalerom. Kan Frogner kirke gjøres til en åpen kirke også ut over sommersesongen? Det vil kreve noe innsats fra frivillige, men kanskje noen kan tenke seg nettopp en slik oppgave. Flere forteller også at de setter stor pris på å få delta med oppgaver i gudstjenesten. På den måten kan vi gi flere eierforhold til det som skjer.

Frogner har tradisjon for å være en kulturåpen kirke med antenner for det som rører seg i tiden. Skal kirken bli et sted for nye generasjoner, er vi nødt til å lytte til den åndelige lengsel som mennesker bærer med seg. Et gudstjenesteutvalg med mennesker av ulik alder og bakgrunn kan være et viktig lyttepunkt i arbeidet med å utvikle gudstjenesten.

Vi står i en spennende tid som kirke. Frogner er en menighet som har spesielle forutsetninger for å gi inn i denne nye tid. Dere har hus, tradisjoner og mange flotte mennesker som kan bidra. Samtidig kan vi lett kjenner oss små overfor alle store oppgaver og muligheter vi stilles overfor. I gudstjenesten sang vi salmen "Vi rekker våre hender frem som tomme skåler, kom til oss Gud og gi oss kraft fra kilder utenfor oss selv". Med denne bønnen om Den Hellige Ånds virke i våre hjerter og i menighetens liv skal vi få kraft til å møte nye og ukjente dager med evangeliets gode budskap.

Mange kunne vært takket og nevnt spesielt, for alt dere gir av dere selv i menigheten, og for alt dere har lagt ned i forbindelse med visitasen. Og når jeg sier takk, vil jeg at hver og en av dere tenker at denne takken er rettet spesielt til meg.

Noen navn skal likevel nevnes nå helt til slutt. En spesiell takk til fungerende sogneprest Rut som har hatt et hovedansvar for forberedelsene foran visitasen og som sammen med kapellan Sivert har gjort en enestående innsats for å holde prestetjenesten på et høyt nivå i en krevende tid. En spesiell takk skal også gå til deg formann Trond Arild. Du har tatt deg fri fra jobben og vært med gjennom hele visitasen. Og jeg vet at dette uttrykker et engasjement som du viser også når det ikke er visitas.

Takk til alle dere som har vært med, og alle vi har fått møte under visitasen: Til Ruseløkka skole, bydelsledelsen, institusjoner, til alle som har tatt vennlig imot oss og tenkt sammen med oss disse dagene. Takk til fellesrådet for deres gode nærvær. Takk til mine gode følgesvenner, domprost, prostesekretær og mine medarbeidere fra bispedømmekontoret.

Sist men ikke minst, takk til dere som har vært med i gudstjenesten i dag, og til dere som har forberedt denne kirkekaffen.

Det er godt å være sammen med dere og se dere alle.

Jeg ønsker Guds velsignelse over Frogner menighet.
 

Biskop Gunnar Stålsett mens han holder visitasforedraget på visitasmøte / kirkekaffe på Schafteløkken søndag 24. nov. 2002.

Foto: Sivert Angel
 

Til toppen