Preken - 3. søndag i treenighetstiden
13. juni 2021 - ved kapellan Arne Slørdahl

Til utskriftsvennlig versjon

Kjærlighetens stafett

Evangeliet etter Johannes kap. 1, vers 35-51:
³⁵ Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. ³⁶ Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: ”Se, Guds lam!” ³⁷ De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. ³⁸ Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: ”Hva leter dere etter?” De svarte: ”Rabbi, hvor bor du?” Rabbi betyr lærer. ³⁹ ”Kom og se!” sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.

⁴⁰ Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. ⁴¹ Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: ”Vi har funnet Messias!” - Messias betyr ”Den salvede”. ⁴² Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas” - det er det samme som Peter.

⁴³ Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!” ⁴⁴ Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. ⁴⁵ Filip traff Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.” ⁴⁶ ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” sa Natanael. Filip svarte: ”Kom og se!” ⁴⁷ Jesus så Natanael komme gående og sa: ”Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.” ⁴⁸ ”Hvor kjenner du meg fra?” spurte Natanael. Jesus svarte: ”Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.” ⁴⁹ Da sa Natanael: ”Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.” ⁵⁰ ”Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?” sa Jesus. ”Du skal få se større ting enn dette.” ⁵¹ Så sa han: ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.”

”Se der, Guds lam!” - slik begynte kjedereaksjonen der først to fulgte etter Jesus. Så fortalte Andreas sin bror, Simon: ”Vi har funnet Messias!” Og Simon Peter la også fra seg det han hadde og fulgte etter Jesus. Så var det Filips tur, dernest Natanael - han som ikke hadde særlig tiltro til mennesker fra Nasaret.

Denne pussige og ganske kronglete fortellingen handler om hvordan Jesu’ første disipler - kanskje litt tilfeldig - ble med mannen fra Nasaret. Denne reisen varte i tre år, først, og så for resten av deres liv. Og ordene som rekrutterte var: ”Se, der er Guds lam!”, ”Vi har sett Messias!” og ”Følg meg”.
 
Men vervingen stoppet ikke med en gruppe "discipulus" (latin: elev), men har fortsatt til vår tid. Fagbegrepet for dette stafettløpet som har gått fra kirkens eldste tid frem til i dag er "apostolisk suksesjon": Jesus la sine hender på sine apostler og velsignet dem til innsats, og de igjen velsignet sine etterfølgere, som igjen velsignet nye. Og slik har en sammenhengende kjede av velsignelser og utvelgelser gått gjennom århundrer, noe som har sikret kontinuitet. Begrepet "apostolisk suksesjon" er kanskje særlig viktig innen den katolske kirke, og ikke så viktig i vår lutherske siden det i reformasjonen skjedde et brudd i kontinuiteten av prestevigsler. Man har da ment at det ikke er den sammenhengende rekken med fysisk berøring som binder sammen, men kjærligheten, budskapet og kallet.

Men apostolisk suksesjon er virkelig nok: Kirken og troen har spredd seg rundt i verden bare én vei: fra menneske til menneske, som et stafett-løp. Fra Andreas til bror Simon Peter, fra Filip til Natanael. Fra tolv disipler til tre tusen nydøpte på pinsedagen. Og så til hundre tusener, og hundre millioner, og milliarder. Vi står derfor på skuldrene til et svimlende antall forgjengere.
 
Disse forgjengerne må ha vært iherdige og strategiske? Og god opplæring er blitt prioritert. Men det har også vært famlende stafettløpere, tvilende og feilende etterfølgere. Og likevel har budstikken gått videre, ofte mer på tross av enn på grunn av.

 
Det synes ikke som om prestasjonen og pedagogiske evner var avgjørende for de første apostlene, men heller den enkle tilståelsen av hva man selv hadde opplevd: Jeg har møtt én som har truffet noe i meg! Bli med, slik at også du får høre!

Dette er en tynn og vågal invitasjon. I alle fall om vi tenker at dette bunner i min troverdighet, mitt intellekt og min formidlingsevne. Men døperen sa ikke: ”Se, her", men "Se, der er Guds lam!” Han pekte på Jesus!

 
Allegorien "Guds lam" krever nok en forklaring for oss. Men den som kjente Israels gamle offerlover, fattet raskt dybden: ”Se, Guds lam som bærer verdens synd!” (Joh 1,29b) Motivasjonen bak kjedereaksjonen av vervinger var opplevelsen av Jesus som ofrer seg - beviset for at Gud elsker oss, gir seg hen for oss og vil bære oss.

"Se, Guds lam!" ble et startskudd på kjærlighetens stafett. Et løp som går fortsatt. En apostolisk suksesjon, en frig jørende opplevelse, trygghet, fellesskap, tradisjon, tro …

Preken og foto: Arne Øyvind Slørdahl