|
Preken - 3. søndag i treenighetstiden, 13. juni 2021
Ved kapellan Arne Slørdahl
Kjærlighetens stafett
Evangeliet etter Johannes
kap. 1, vers 35-51:
35
Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Da Jesus kom gående, så
Johannes på ham og sa: ”Se, Guds lam!”
37
De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
38 Jesus snudde seg og så at de
fulgte ham, og han sa: ”Hva leter dere etter?” De svarte: ”Rabbi, hvor bor
du?” Rabbi betyr lærer. 39
”Kom og se!” sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble
hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40 Andreas, Simon Peters
bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt
etter Jesus.
41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: ”Vi har
funnet Messias!” - Messias betyr ”Den salvede”.
42 Så førte han Simon til
Jesus. Jesus så på ham og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal
hete Kefas” - det er det samme som Peter.
43 Dagen
etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg
meg!” 44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
45
Filip traff Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet ham som Moses har
skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra
Nasaret, Josefs sønn.”
46 ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?” sa
Natanael. Filip svarte: ”Kom og se!”
47 Jesus så Natanael komme
gående og sa: ”Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.”
48
”Hvor kjenner du meg fra?” spurte Natanael. Jesus svarte: ”Jeg så deg
før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.”
49 Da sa Natanael:
”Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.”
50 ”Tror du fordi jeg sa
at jeg så deg under fikentreet?” sa Jesus. ”Du skal få se større ting enn
dette.” 51 Så sa han: ”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se
himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.”
”Se der, Guds lam!” - slik begynte kjedereaksjonen der først to fulgte
etter Jesus. Så fortalte Andreas sin bror, Simon: ”Vi har funnet Messias!”
Og Simon Peter la også fra seg det han hadde og fulgte etter Jesus. Så var
det Filips tur, dernest Natanael - han som ikke hadde særlig tiltro til
mennesker fra Nasaret.
Denne pussige og ganske kronglete fortellingen
handler om hvordan Jesu’ første disipler - kanskje litt tilfeldig - ble
med mannen fra Nasaret. Denne reisen varte i tre år, først, og så for
resten av deres liv. Og ordene som rekrutterte var: ”Se, der er Guds
lam!”, ”Vi har sett Messias!” og ”Følg meg”.
Men vervingen
stoppet ikke med en gruppe "discipulus" (latin: elev), men har fortsatt
til vår tid. Fagbegrepet for dette stafettløpet som har gått fra kirkens
eldste tid frem til i dag er "apostolisk suksesjon": Jesus la sine hender
på sine apostler og velsignet dem til innsats, og de igjen velsignet sine
etterfølgere, som igjen velsignet nye. Og slik har en sammenhengende kjede
av velsignelser og utvelgelser gått gjennom århundrer, noe som har sikret
kontinuitet. Begrepet "apostolisk suksesjon" er kanskje særlig viktig
innen den katolske kirke, og ikke så viktig i vår lutherske siden det i
reformasjonen skjedde et brudd i kontinuiteten av prestevigsler. Man har
da ment at det ikke er den sammenhengende rekken med fysisk berøring som
binder sammen, men kjærligheten, budskapet og kallet.
Men apostolisk
suksesjon er virkelig nok: Kirken og troen har spredd seg rundt i verden
bare én vei: fra menneske til menneske, som et stafett-løp. Fra Andreas
til bror Simon Peter, fra Filip til Natanael. Fra tolv disipler til tre
tusen nydøpte på pinsedagen. Og så til hundre tusener, og hundre
millioner, og milliarder. Vi står derfor på skuldrene til et svimlende
antall forgjengere.
Disse forgjengerne må ha vært iherdige og
strategiske? Og god opplæring er blitt prioritert. Men det har også vært
famlende stafettløpere, tvilende og feilende etterfølgere. Og likevel har
budstikken gått videre, ofte mer på tross av enn på grunn av.
Det
synes ikke som om prestasjonen og pedagogiske evner var avgjørende for de
første apostlene, men heller den enkle tilståelsen av hva man selv hadde
opplevd: Jeg har møtt én som har truffet noe i meg! Bli med, slik at også
du får høre!
Dette er en tynn og vågal invitasjon. I alle fall om vi
tenker at dette bunner i min troverdighet, mitt intellekt og min
formidlingsevne. Men døperen sa ikke: ”Se, her", men "Se, der er Guds
lam!” Han pekte på Jesus!
Allegorien "Guds lam" krever nok en
forklaring for oss. Men den som kjente Israels gamle offerlover, fattet
raskt dybden: ”Se, Guds lam som bærer verdens synd!” (Joh 1,29b)
Motivasjonen bak kjedereaksjonen av vervinger var opplevelsen av Jesus som
ofrer seg - beviset for at Gud elsker oss, gir seg hen for oss og vil bære
oss.
"Se, Guds lam!" ble et startskudd på kjærlighetens stafett. Et
løp som går fortsatt. En apostolisk suksesjon, en frig jørende opplevelse,
trygghet, fellesskap, tradisjon, tro …
|