Fem dramatiske år - Frogner kirke under krigen 1940-1945

Av Jardar Seim (skrevet til menighetens trykte vårprogram 2020)

I 1940 fikk Frogner menighet ny sokneprest. Egil Brekke ble høytidelig innsatt i tjenesten søndag 7. april. To dager senere var Norge i krig. Brekkes første fem år som sokneprest skulle bli annerledes enn han kunne ha forestilt seg på forhånd. Tysk okkupasjon og et norsk samarbeidsregime ledet av Quisling la rammene for en virkelighet som ingen hadde trent på. Mye av det kirkelige livet gikk sin gang som før, slik det også var med samfunnet for øvrig. Men det er det ekstraordinære ved disse årene som får oss til å se tilbake.

Hvis vi fester blikket ved Frogner kirke, hva ser vi da? Selve kirken var ikke så gammel, bare 32 år. Interiøret var blitt kraftig forandret så sent som i 1935. Og kapellet var nesten helt nytt, innviet høsten 1939. Menigheten var en av byens største. Prestene i Frogner var ofte kjent utover menighetens grenser. At Frogner kirke etter hvert fikk en spesiell stilling i krigsårene, henger sammen med hvem som var prester, og den støtten de fikk i menigheten.

Den første tiden var det ikke så mye spesielt ved Frogner kirke. Flere søkte nok til kirken, men det var ikke uvanlig. Etter hvert som forsøkene på nazifisering av samfunnet ble sterkere, økte spenningen mellom biskopene og det naziledete kirkedepartementet. Da det store flertallet av norske prester nedla den statlige delen av sitt embete påskedag 1942 og leste opp bekjennelsesskriftet "Kirkens grunn" for å understreke kirkens åndelige selvstendighet, var alle prestene i Frogner med på det. Kirken var overfylt og det var en spesiell stemning. Menighetsrådet stilte seg solidarisk med prestene. Nå var man virkelig på vei inn i ukjent farvann. Frogner kirke og menighet skilte seg heller ikke nå spesielt ut, tilsvarende skjedde over hele landet.

Det som gjorde at Frogner kirke etter hvert fikk en spesiell stilling, hadde å gjøre med hvordan Den norske kirke ble ledet under slike forhold. Sommeren 1942 hadde biskopene opprettet en midlertidig kirkeledelse som bestod av biskoper og ledere fra frivillige organisasjoner i kirken. Men presset fra nazimyndighetene og tyskerne var stort, flere kirkeledere ble arrestert.

I 1943 måtte kirkeledelsen reorganiseres og gå under jorden. Vi fikk den såkalte hemmelige kirkeledelsen. To av prestene i Frogner kom etter hvert med i den, hjelpeprest Arne Fjelberg og kapellan Ludwig Schübeler. Da det kontoret som kirkeledelsen hadde brukt i sentrum, ble stengt etter en politirazzia, ble et lite rom i Frogner kirke tatt i bruk som møterom, det nåværende organistkontoret på galleriet. Noe av arkivet ble lagret i Frogner kirke. På galleriet var det mulig å løfte opp gulvbordene i et av trappetrinnene. Oppslått ble det til et arkivskap. Det var en blanding av flaks og dyktighet som gjorde at Schübeler klarte seg uten å bli arrestert. Han var inne til flere forhør, og Statspolitiet ransaket både hans hjem og kontoret i kirken for å finne kompromitterende materiale. Prestene måtte være forberedt på at deres prekener kunne føre til forhør og arrestasjon. Statspolitiet kunne ha agenter i kirken for å rapportere. Men også andre forhold kunne føre til arrestasjon. Sokneprest Egil Brekke hadde motsatt seg at en naziprest fra Gamle Aker skulle få bruke Frogner kirkes kapell til vigsler. Brekke havnet i fangenskap fra april 1944 til mai 1945.

I 1943 var det en stor eksplosjonsulykke på Filipstad. Rundt 120 mennesker ble drept, og det var omfattende materielle ødeleggelser. Bygninger ble totalskadet, vindusruter knust. Frogner kirke kom rimelig fra det, beliggenheten tatt i betraktning. Men de små glassmaleriene under galleriet ble ødelagt. Et stort glassmaleri over alteret klarte seg derimot. De øvrige vinduene hadde den gangen ikke glassmalerier. Per Vigelands glassmalerier, som nå smykker hele kirken, kom etter krigen. Men finansieringen av disse startet med erstatningen kirken fikk fra Krigsskadetrygden etter Filipstadeksplosjonen. For de mange som hadde mistet sine hjem og eiendeler, organiserte menigheten innsamling av penger, klær og husgeråd. Kirken ble brukt som lagerrom.

Den engasjerte og overarbeidete Schübeler døde allerede fredssommeren 1945, bare 55 år gammel. I juni kom han i en preken om gjengjeldelse med en advarsel til sine seiersstolte landsmenn. "Sommeren 1940 holdt det offisielle Norges kurs på å kunne bli noe i retning av det som vi i dag vil dømme landssvikerne for. Det var den gangen ikke så forferdelig meget som skilte oss fra våre sviktende landsmenn, de som nå i forhold til oss står som på den annen side av en uoverstigelig avgrunn. Avgrunnen er der i dag, men den begynte som en hårfin liten forskjell."

Frogners mest kjente prest under krigen var ikke bare patriot, men også sjelesørger og menneskekjenner.

Trappearkiv i Frogner kirke for den hemmelige kirkeledelsen i Den norske kirke under krigen. NTBs krigsarkiv, ukjent fotograf, lisens CC-BY.