August 2012:

Ny daglig leder på menighetskontoret:

Kirke er mer enn kontordrift

Stillingen som menighetsforvalter er igjen besatt. Thomas Ekeberg-Andersen begynte den 1. august 2012. Selv om menighetens aktiviteter fortsatt er i en tydelig feriemodus når denne samtalen med ham finner sted etter to uker i jobben, begynner han å bli kjent med folk. Og foreløpig har han ikke opplevd noe som har fått ham til å angre at han søkte stillingen.

At han søkte, hadde sammenheng med familielivet. Etter å ha blitt far til en liten pike i juni 2011 hadde han pappaperm fra mars 2012. Da han så begynte å se seg om etter en jobb i Oslo-området, la han merke til annonsen om ledig stilling som menighetsforvalter for Frogner og Bygdøy menigheter.

– Jeg syntes Frogner virket som et spennende område og ringte derfor for å få flere opplysninger. Så ble jeg innkalt til intervju og traff der mennesker som fikk meg til å bli enda mer interessert. Kort sagt, jeg fikk blod på tann, selv om jeg ikke torde å ta noe for gitt.

Den nye menighetsforvalteren bidrar til å senke gjennomsnittsalderen på de ansatte. Han er født i 1980 og kommer fra Danmark, nærmere bestemt fra Nord-Sjælland. At hans kone, som er fra Oslo, også er menighetsforvalter, gjorde det lettere for ham å vite hva slags arbeid han går til. Hun er ansatt i Grefsen menighet, og de bor på Nordstrand.
 

Mange arbeidsoppgaver

– Hva gjør egentlig en menighetsforvalter?

– Jeg har ansvaret for driften av menighetskontoret og for menighetsrådets daglige arbeid, jeg er dets sekretær, og jeg har medarbeideransvar for staben. I forhold til Kirkelig fellesråd i Oslo har jeg en dobbelt funksjon. Jeg representerer fellesrådet i menigheten, men skal samtidig ivareta menighetens interesser i forhold til fellesrådet, som jo er Oslo-menighetenes felles organ, det ligger også i navnet. Noen ganger kan det kanskje oppleves som å ha to ulike hatter på hodet, men jeg håper det skal gå bra.

– Hvilken kontakt kommer du til å ha med folk på Frogner, med menighetens vanlige medlemmer?

–  Det meste vil være gjennom den daglige drift av kontoret i dets åpningstid, men også gjennom arrangementer som foregår i menigheten. Jeg har ambisjoner om forholdsvis raskt å komme innom de forskjellige gruppene, arbeidsoppgavene og arrangementstypene og presentere meg. Jeg vil gjerne unngå å være en "grå eminense" skjult på kontoret.
 

Fordommer om Frogner?

–  Hva visste du om Frogner på forhånd? Hva slags assosiasjoner fikk du til ordet?

–  Jeg kan ikke helt si meg fri for å ha snust på noen av de fordommene som lett dukker opp hos folk utenfra. Frogner er regnet for å være et litt finere strøk i Oslo sentrum, og da kan man lett spinne videre på den tanken. Generelt tenkte jeg at Frogner menighet måtte være en ressurssterk menighet i en ressurssterk del av byen. Jeg har noen venner her, og jeg har fått med meg at det er en viss dobbelthet i sammensetningen av befolkningen. Det er ikke så rent få eldre, men samtidig stadig flere yngre. Litt realitetsorientering om menigheten har jeg for øvrig fått fra Sivert Angel, som tidligere var kapellan i Frogner, og som nå arbeider ved Praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo, der jeg ble ferdig utdannet i 2011.

– Betyr det at du egentlig står på spranget til å bli prest?

– Om jeg blir det, får tiden vise. Men jeg har avgjort lyst til det, selv om det ikke blir nå. Man blir ikke presteordinert før man skal inn i en prestestilling, så jeg er altså utdannet til prest, men ikke ordinert. Da jeg søkte stillingen som menighetsforvalter, var det fordi jeg hadde lyst til en slik stilling, jeg er ikke bare på en gjennomreise til noe annet.
 

Modernisering

– Hva ønsker du å utrette i stillingen?

– Jeg ønsker å iverksette en modernisering av hvordan menighetskontoret fungerer. Jeg er en del av den digitale generasjonen, og jeg ønsker å ta Frogner menighet inn i 2012 i større grad enn nå. Noe av kontordriften kan med fordel moderniseres, selv om jeg ikke roper etter teknologi for enhver pris. Men jeg ønsker å være åpen for nye impulser og ikke bare gjøre ting slik de alltid har vært gjort.

– Er dette bare ment som en generell holdning hos deg, eller kan du være mer konkret?

– Menigheten vil neppe oppleve så store forskjeller. Det blir mer i forhold til staben når det gjelder saksgang og utnyttelse av elektroniske verktøy som kirken har lagt til rette, selv om det også må sies at ikke alt som kommer fra mer sentrale ledd i kirken, fungerer like godt. Det kommer daglig mange opplysninger til et menighetskontor. Det er viktig å strukturere dem og ha et litt kritisk blikk på hvordan ting har vært gjort, og kanskje kan gjøres noe annerledes, og få dette integrert med staben. Men ting skal altså ikke forandres for forandringens skyld, et minimumskrav til forandringer må være at det blir minst like effektivt som før.

– Hva kan det ha å si for en slik stilling at den nå innehas av en teolog?

– Fordelen vil være at det er veldig lett å ha fokus på at det som gjøres på menighetskontoret, er noe mer enn en alminnelig kontordrift. Det er først og fremst en kirke vi driver. Det er noe sentralt og viktig som foregår her hver søndag, utenom kontortiden.
 

Danmark og Norge

– Med din danske bakgrunn er det naturlig å spørre om hvordan du oppfatter de norske og danske folkekirkene i forhold til hverandre.

– Jeg tok første del av teologistudiet i København og fortsatte så i Oslo. Og da jeg kom til Norge for noen år siden, kom jeg i en tid preget av kirkelige reformer. Trosopplæringsreformen var i gang, og gudstjenestereformen var i startgropen. Jeg opplever at kirken har en ganske sterk forankring i folks bevissthet i Norge, og at det skjer en egengjøring i menighetene med mer av både lokal innflytelse og ansvarsfølelse. Selv om Danmark og Norge har felles statskirketradisjoner, mangler Danmark egne kirkelige styringsorganer slik de har vokst frem i Norge. Samtidig er de geografiske forutsetningene i Danmark og Norge nokså forskjellige. I det vidstrakte Norge har lokale forhold gjennom lang tid gjort det naturlig med en utvikling av forskjeller i kirkelivet fra landsdel til landsdel. Sørlandet og Hedmark er ikke det samme kirkelig sett. Det er et bredere mangfold i Norge, ja noen ganger kan det virke nesten litt eksotisk for en som kommer utenfra.

– Siden du selv sier at du tilhører den digitale generasjonen, overrasker det deg neppe at litt googling inngikk i forberedelsen av dette intervjuet. Du kommer ikke utenom å forklare hva det innebærer at du er medlem av Oslo GTD Gathering. Er det en eller annen mystisk, moderne losje for spesielt innvidde?

– GTD er et amerikansk produktivitetssystem utviklet av David Allen og beskrevet av ham i en bok som kom i 2001 med tittelen Getting Things Done. The Art of Stress-Free Productivity. Derav forkortelsen GTD. Boken kom i norsk oversettelse i 2006 som Få ting gjort! Det handler om hvordan man med enkle og logiske strukturer kan unngå å miste overblikk, unngå stress, strukturere sin tid og få ting gjort. Rett og slett å ha et system som oppfanger det som kommer – og få gjort noe med det. Jeg opplever at det virker for meg, og det har gjort det lettere for meg å være til stede i øyeblikket på en radikalt annen måte enn jeg var før. Derfor håper jeg at folk vil oppleve meg i denne stillingen som et menneske som møter dem der de er, har fokus på dem, og oppfyller de forpliktelsene som jeg påtar meg.
 

Storbyene New York, København og Oslo

– Du har nylig avsluttet din utdannelse. Betyr det at dette er din første egentlige jobb?

– Jeg traff min norske kone i København i 2005, og etter en tid spurte hun meg om det var greitt at vi tok et år i New York. Det gjorde vi alvor av i 2007 ved å arbeide i den danske sjømannskirken der i ett år. Så kunne vi kanskje ha flyttet tilbake til København. Men da hadde jeg fått lyst til å oppleve en annen storby enn København og New York, og hvorfor ikke Oslo? Min kone hadde ikke noe imot det. Teologistudiene som var påbegynt i København, ble så fullført i Oslo. Og etter endt eksamen i 2011 arbeidet jeg frem til mars 2012 på Hamar bispedømmekontor som saksbehandler og rådgiver for biskopen. Så i forhold til det kirkelige byråkratis rutiner har jeg ikke bare en teoretisk bakgrunn fra praktikum, men også praksis.

Livet for Frogners nye menighetsforvalter er ikke bare saksbehandling, teologi og GTD. Thomas spiller også på andre strenger, for det må man vel kunne si om en hobbygitarist. Og ikke minst, han liker å lage mat. Denne interessen har gått så langt at han sammen med sin kone driver et lite catering-selskap ved siden av jobben. På spørsmål om han har spesielle kulinariske favoritter i denne bigeskjeften, svarer han at det er hans ektefelle og partner som tar seg av de mer avanserte innslagene.

– Mine bidrag går nok mer i retning av det som kan kalles comfort food, i en mer rustikk retning. På et entusiastisk amatørplan tar jeg det likevel ytterst alvorlig.

At han også vil ta menighetsforvalterjobben ytterst alvorlig, er det neppe tvil om. At den vil bli skjøttet på en entusiastisk måte, er også meget sannsynlig. Og hans kvalifikasjoner for stillingen skulle borge for at det så absolutt ikke kommer til å skje på noe amatørplan.

Tekst og foto: Jardar Seim, 16. august 2012.