To uttalelser fra Menighetsrådets møte 4. febr. 2009

Om "servicekontor" for menighetene i Oslo domprosti

Som en del av det såkalte Oslo-prosjektet er det bestemt at menighetene i domprostiet skal ha et felles "servicekontor" for noen av de tjenestene som hittil har ligget til menighetskontorene. Menighetskontorene skal likevel fortsatt bestå. Servicekontoret er tenkt satt i drift fra 1. april 2009 og skal ligge på Grønland. Prosjektet skal evalueres innen utgangen av september 2009 og den permanente løsningen er planlagt å gjelde fra 1. januar 2010.

Frogner menighetsråd vedtok enstemmig følgende uttalelse om dette i sak 15/09 på sitt møte 4.2.2009:

1. Vi er forbauset over at vi som menighetsråd innbys til en høring om hvilke administrative oppgaver menigheten ønsker lagt til servicekontoret, men uten at menighetsrådet fikk forslaget om servicekontor til uttalelse før vedtaket om å opprette et kontor ble truffet. Vi registrerer at prosjektlederen under utredningen har hatt samtaler med sokneprest og menighetsforvalter i alle menigheter i domprostiet, gravferdsetaten, begravelsesbyråenes forum etc. Vi beklager at de folkevalgte menighetsrådene settes på sidelinjen ved ikke å ha blitt konsultert om hovedspørsmålet i saken. En slik overkjøring gjør det ikke lettere å motivere til deltakelse i det forestående menighetsrådsvalget. Før et pilotprosjekt av denne art iverksettes, burde dessuten saken ha vært lagt fram for Kirkelig fellesråd til avgjørelse der.
   
2. For kirkens framtid i Oslo er det viktig at det enkelte kirkemedlems tilhørighet til soknet – den kirken man sokner til, ikke svekkes. Vi frykter at overføring av oppgaver til et felles ”servicekontor” for et prosti kan bidra til en slik svekkelse. Prostiet er først og fremst en enhet for administrering av prestetjenesten og ikke en enhet som inngår i folks bevissthet. Det blir vanskeligere for folk å forholde seg til sin kirke dersom noen henvendelser skal gå til menighetskontoret lokalt og andre til prostikontoret, ikke minst dersom arbeidsfordelingen mellom de to kontorene varierer fra menighet til menighet.
   
3. Selv om et felles servicekontor kan ha lengre åpningstider enn et lite menighetskontor, er vi redd for at servicen samlet sett blir dårligere. Forutsetningen om at alle medarbeidere på servicekontoret ”må være oppdatert på 13 menigheter og ha god lokalkjennskap til aktiviteter og rutiner” (innstillingens side 11) mener vi er utopisk. Bare denne forutsetningen burde være nok til å skrinlegge prosjektet.
   
4. Ifølge utredningen skal servicekontoret bemannes innenfor domprostiets eksisterende ressurser. Konsekvensen blir da færre årsverk og dårligere bemanning til menighetskontorene. Dermed blir servicen som kan ytes lokalt, dårligere, og presset på de lokalt ansatte større.
   
5. Tittelen på innstillingen er ”Levende, nær og tilgjengelig”. Vi opplever dette som en tilslørende PR-frase når en hovedfølge av forslaget er større fjernhet sammenliknet med de lokale menighetskontorene.
   
6. Vår kritikk av et felles prostikontor for en del tjenester betyr ikke at vi ikke er åpne for andre løsninger enn at hver menighet har sitt eget kontor. Dersom nabomenigheter ønsker å slå sammen sine kontorer på grunn av korte avstander eller lavt innbyggertall, kan det være en brukbar løsning. Som eksempel nevner vi at Frogner og Bygdøy menigheter har felles kontor. Det kan også være fornuftig å samordne enkelte tjenester, enten det er for hele Oslo (jfr. telefonopplegg) eller deler av byen. Men et eget kontor for domprostiet på bekostning av bemanningen på de lokale menighetskontorene ser vi som en blindvei.
   
7. Når det gjelder hvilke konkrete oppgaver som kan tenkes overført til et servicekontor som allerede er vedtatt opprettet som en prøveordning, slutter menighetsrådet seg til stabens uttalelse, bortsett fra punktet under ”Dåp/vigsel” som antyder innføring av gebyr for visse tjenester.

Til toppen

Om reduksjoner i prestetjenesten i Oslo domprosti (og andre prostier) pga. overforbruk på bispedømmerådets budsjett i 2008

Et skriv fra domprosten er sendt menighetene til uttalelse. Skrivet inneholder en oversikt over tiltak som ansees nødvendige pga. den vanskelige budsjettsituasjonen i Oslo bispedømmeråd, bl.a. reduksjon av noen prestestillinger og slutt på lønnede vikarer ved sykdom, vakanse og annen form for ledighet. Det er dessiten forslag om at Markus og Gamlebyen kirker ikke lenger skal fungere som vanlige høymessekirker, men gis alternativ i tråd med idéer fra det såkalte Oslo-prosjektet.

Frogner menighetsråd vedtok enstemmig følgende uttalelse om dette i sak 18/09 på sitt møte 4.2.2009:

1. Vi er forbauset over at bispedømmerådets regnskap for 2008 viser så store overskridelser på prestekapitlet at det kan føre til betydelige nedskjæringer for det normale gudstjenestelivet i flere menigheter. Vi savner en redegjørelse for hvordan en slik situasjon har kunnet oppstå. Er det administrasjonen i bispedømmerådet som ikke har varslet i tide om overforbruket? Er det selve bispedømmerådet som ikke har tatt ansvaret? Og hva ligger bak? Er det reduserte overføringer fra staten? Er det bispedømmerådets prioritering av prosjekter og administrative stillinger i forhold til prestetjenesten? Er det lønnsutviklingen hos prestene, eventuelt i sammenheng med oppgradering av kapellanstillinger til soknepreststillinger? Vi ber om at disse sidene av saken opplyses tydelig og kritisk med tilbakemeldinger til menighetene før eventuelle forandringer i bruk av kirkene iverksettes.
   
2. Når det foreslås at enkelte kirker gis en alternativ bruk (Gamlebyen og Markus er nevnt) for å spare prestetjeneste, må de lokale menighetenes oppfatning av situasjonen veie tungt i avgjørelsen. Vi minner dessuten om at det også er andre kirkelige yrkesgrupper enn prestene som blir berørt (organister, kirketjenere/klokkere) ved nedskjæringer av gudstjenestetilbudet, selv om de har en annen arbeidsgiver.
   
3. Under mulig alternativ bruk av Markus kirke nevnes det at det vil være ”naturlig å utvikle kirken til byens barnekatedral” i samarbeid med Oslo-prosjektet. Vi viser til forrige punkt og understreker at en slik utvikling i tilfelle må være ønsket av Markus menighet (sokn), som eier av kirken. Samtidig vil vi peke på at det ikke er gjort noe bindende vedtak om at Oslo skal ha en egen ”barnekatedral”, og at et slikt spørsmål må avgjøres på selvstendig grunnlag, ikke som en nødløsning for å få bispedømmerådets prestebudsjett til å gå i balanse. Dessuten vil en slik bruk av kirken også innebære kostnader, selv om det skulle være på et annet budsjettkapittel. Men dersom først Markus kirke, i samråd med menigheten, skal gis en alternativ bruk, tror vi det kan være like aktuelt å undersøke om den katolske St. Olavs menighet kan være en mulig samarbeidspartner, for å avlaste deres sprengfulle kirke litt lenger nede i Ullevålsveien.
   
4. Under oppussingen av Oslo domkirke har Trefoldighetskirken vært kirke for to menigheter. Hvilken betydning har det hatt for presteressursene i de to menighetene? Siden Domkirken ikke skal tas i bruk før i slutten av 2009, kan det kanskje være noe å spare her for å hjelpe andre menigheter?
   
5. Uttalelsen sendes til domprosten, bispedømmerådet og menighetsrådene i domprostiet.