Åpningssiden med hovedmeny   Aktuelt   Ansatte   Barn, ungdom   Diakoni
Gudstjeneste    Kalender (hva skjer?)   Menighetsrådet   Musikk   Pekere
   
   

Forslaget om nye soknegrenser i Oslo 2008

  
      Les her om hvordan Frogner menighet (menighetsmøte, menighetsråd og stab) stilte seg til det omstridte og sterkt kritiserte forslaget om å redusere antall sokn i Oslo fra 57 til 1, 5 eller 15 sokn.  
 
  

 

 

 

Forslagene om storsokn i Oslo blir ikke fremmet for bispedømmerådet

I et nyhetsbrev fra det såkalte Oslo-prosjektet (nr. 6/2008) har styringsgruppa for prosjektet oppsummert høringen om forslagene til nye sokne- og prostigrenser i Oslo. Styringsgruppa tar høringen til etterretning og anbefaler på det grunnlaget Oslo bispedømmeråd om ikke å gå videre med de tre foreslåtte modellene til nye sokne- og prostigrenser i Oslo. Det anbefales imidlertid at bispedømmerådet foretar en prostiregulering i Oslo.

Dermed er sluttstreken satt for en prosess der det alt tidlig var klart at motstanden rundt om i menighetene var sterk. At dette var en tapt sak ble tydelig ved behandlingen 15. mai 2008 i Kirkelig fellesråd - det lovbestemte fellesorganet for soknene i Oslo. Et flertall på 42 stemte for en uttalelse som konkluderte slik: "Kirkelig fellesråd i Oslo støtter ingen av de tre fremlagte forslag og mener en videre utvikling må skje innen rammen av dagens struktur." Et mindretall på 4 stemte for at en videre utvikling bør skje på grunnlag av den modellen der soknegrensene følger prostigrensene. Lederen for bispedømmerådet, Knut Lundby, innrømmet i et intervju med Aften allerede 7. mai at høringsuttalelsene ikke gir grunnlag for å vedta noen av de tre foreslåtte modellene.

I likhet med et overveldende flertall av dem som har uttalt seg, har alle tre høringsinstanser i Frogner menighet (menighetsråd, menighetsmøte, ansatte) argumentert mot en overgang til storsokn.

 

Velg utskriftsvennlig versjon av Frogner-uttalelsen her

Høringsuttalelse fra
1) menighetsmøtet i Frogner menighet søndag 30. mars 2008
2) Frogner menighetsråd i møte onsdag 3. april 2008
om "Oslo-prosjektets" forslag om nye sokne- og prostigrenser i Oslo.
 

Uten å betvile at det ligger gode intensjoner bak Oslo-prosjektets forslag om nye sokne- og prostigrenser, finner menighetsmøtet i Frogner sokn 30. mars 2008 / Frogner menighetsråd i møte 3. april 2008 de foreslåtte endringene lite egnet for formålet. De viktigste innvendingene kan samles i noen punkter:

  1. Forslagene springer ikke ut av en konkret behovsanalyse.
    Så omfattende endringer i soknestrukturen må være begrunnet i konkrete vurderinger av hva som måtte fungere mindre tilfredsstillende i det lokale menighetsliv i ulike deler av byen. Videre må det sannsynliggjøres at slike forhold vil bli vesentlig forbedret med en ny soknestruktur. Vi kan ikke se at det er gjort slike vurderinger.
     
  2. Forslagene vil gjøre det slutt på det kirkelige lokaldemokratiet på menighetsplan.
    Ifølge forslagene skal det som i kirkeloven kalles menighetsråd, ikke lenger velges av og for den lokale menighet knyttet til en kirke, men velges for et storsokn som skal bestå av mange menigheter. For lokalmenigheten skal det i stedet komme "menighetsutvalg" oppnevnt av storsoknets "menighetsråd". Lokalmenigheten mister derved sin demokratiske rett til å velge sitt eget menighetsråd. Det er oppsiktsvekkende at et så radikalt inngrep ikke er mer diskutert i innstillingen. Avstanden til det nye "menighetsrådet" vil bli større for menighetens medlemmer, og muligheten til å påvirke vil bli mindre. Det vil bli enda vanskeligere enn nå å få økt valgdeltakelsen til menighetsrådsvalg. For dem som blir valgt til et slikt felles menighetsråd, blir det vanskeligere å ha innsikt i den enkelte lokalmenighet. De som blir oppnevnt til de lokale "menighetsutvalgene", vil dessuten få en uklar posisjon når det gjelder hva de kan bestemme, og hvem de står ansvarlig overfor.
     
  3. Forslagenes intensjon om at det i hvert storsokn skal være et kirkelig "fullskala-tilbud", kan i stedet føre til et svekket kirkelig total-tilbud i Oslo.
    Innen storsoknet skal alle få et "fullskala-tilbud" ved at menighetene spesialiserer seg mer. Men den enkelte av dagens menigheter, ofte på størrelse med en vanlig norsk kommune, eller større, vil da lett få et fattigere menighetsliv på de områdene den ikke skal spesialisere seg på. En vidtgående, planlagt spesialisering er en altfor defensiv strategi når målgruppene er så store som de er i Oslo. At noen menigheter utvikler seg spesielt godt på ett eller noen områder uten at det ligger en sentral planlegging bak, er noe helt annet – og helt naturlig. Det har folk benyttet seg av i mange år uten noen formalisering. Nye tilbud kan bygges opp uten å forandre grenser, både i form av samarbeid mellom selvstendige menigheter og ved at fellesråd og bispedømmeråd gjør en innsats for å gjøre det lettere for menigheter å lære av andre menigheter som arbeider godt på bestemte områder. Det er å tenke offensivt.
     
  4. Forslagene vil svekke følelsen av lokal menighetstilhørighet, noe som også kan gå ut over gaver og frivillig innsats.
    En struktur med storsokn som består av mange av dagens sokn (menigheter), vil svekke folks lokale tilhørighet til en menighet og dens kirke. Det følger både av at menigheten vil miste sitt eget folkevalgte menighetsråd, og av den foreslåtte spesialiseringen mellom menigheter. Både villigheten til å støtte menighetsarbeidet med gaver og lysten til å bidra med frivillig arbeid vil trolig bli skadelidende når den lokale forankringen bli mer uklar. Dessuten er det i en storby som Oslo, der mange forhold oppleves som svært omskiftelige, og rotløshet ikke er et ukjent fenomen, i seg selv verdifullt å bevare lokal tilhørighet knyttet til historiske menighetsgrenser. I en folkekirke er stabilitet på dette området spesielt viktig.
     
  5. Heller ikke bydelene er naturlige grenser for kirkesokn i Oslo.
    Det minst drastiske av de tre forslagene lar soknegrensene følge bydelsgrensene, slik at Oslo i stedet for 57 sokn får 15 sokn. Også dette alternativet rammes fullt ut av innvendingene ovenfor. Dersom soknegrensene skal følge bydelene, melder dessuten spørsmålet seg om enhver endring av bydelsinndelingen også vil bety en endret kirkelig inndeling i Oslo.

  6. Dersom det noen steder er lokale ønsker om og behov for mindre endringer i soknestrukturen, bør slike gjennomføres uten å gjøre drastiske endringer for hele byen.
    Det kan her være snakk om å slå sammen enkelte menigheter eller å justere noen grenser. Når det gjelder Frogner menighet, har vi imidlertid ingen forslag i denne retning.

Avkrysningsskjemaet som fulgte høringsdokumentet, blir utfylt administrativt i samsvar med den vedtatte uttalelsen.

Høringsuttalelse fra stabene i Frogner og Bygdøy menigheter

Ved siden av et utfylt spørreskjema (ikke tatt med her) har de ansatte i Frogner og Bygdøy menigheter forfattet et eget skriv, som gjengis nedenfor. Skrivet er datert 22. januar 2008.

 

Osloprosjektet - nye muligheter med ny struktur

Høringsinstans: Stabene i Frogner og Bygdøy menigheter

 

Stabene i Frogner og Bygdøy menigheter har drøftet målsettingene i høringsnotatet og de foreslåtte tiltakene.

Da våre synspunkter går i retning av å opprettholde dagens ordning med eventuelle mindre endringer, finner vi det riktig å grunngi dette i et eget skriv i tillegg til å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Vår uttalelse er som følger:

 

Vi ser det som svært viktig å arbeide for økt vitalitet innen den lokale kirke, og at menighetene skal kunne oppleve et rikt og pulserende menighetsliv. Det er viktig at tilbudene er tilpasset lokalbefolkningens behov, og at menighetene rår over ressurser, så vel personalmessige som økonomiske, i forhold til eksisterende behov.

Hvis man i bestrebelsene for å kunne oppnå dette også makter å styrke solidariteten menighetene imellom, samt å kunne utvikle et samarbeid mellom den enkelte menighet og andre aktører i lokalmiljøet, ser vi på dette som svært verdifullt. Men aller viktigst er det at lokalbefolkningen i den enkelte menighet opplever tilhørighet og fellesskap i sin lokale kirke, samt at morgendagens kirke må være gjenkjennelig, åpen og inkluderende for lokalbefolkningen.

Vi ser ikke noe behov for vesentlige endringer i den nåværende inndelingen i sokn for å kunne oppnå dette. Det må kunne være mulig å etablere felles rutiner og mer rasjonelt arbeid, for eksempel i forbindelse med kirkebokføring, telefonsystemer, regnskapssystemer m.v. uten at en derfor trenger å rokke ved de eksisterende soknegrenser.

Derfor går våre staber inn for i størst mulig utstrekning å opprettholde de eksisterende soknegrenser, med eventuelle justeringer der dette har en naturlig begrunnelse. Enkelte steder kan det muligens også være hensiktsmessig å slå sammen menigheter, dersom menighetene selv ønsker dette.

Erfaringsmessig vet vi at menighetstilhørighet lokalt sitter dypt hos mange i befolkningen langt utover den aktive menighetskjernen. Vi ser det derfor som viktig å bygge videre på en slik følelse av tilhørighet, heller enn å gjennomføre så vidt drastiske endringer som de tre forslagene som lanseres i høringsdokumentet innebærer, og som etter vår vurdering trekker i helt motsatt retning.

Som staber er vi også opptatt av hvordan personalressursene er tenkt forvaltet i de nærmeste årene. Dette sies det ikke noe om i høringsdokumentet. Derimot sies det en del om hvordan de samlede økonomiske ressursene er tenkt forvaltet. Vi mener det vil være urealistisk å anta at en sammenslåing av fri kapital innen ett eller flere storsokn vil kiunne la seg gjennomføre uten at det vil oppstå konflikter som på sikt kan skape stor misstemning mellom menighetene. Dessuten vil en slik forvaltning av midlene etter vår oppfatning føre til at givergleden lokalt blir svekket.

 

Konklusjon:

Stabene i Frogner og Bygdøy vil arbeide aktivt for økt vitalitet innen den enkelte menighet gjennom tiltak som er forankret lokalt.

Tiltakene som foreslås i høringsdokumentet synes vi mangler en overordnet analyse der man ser de enkelte tiltak i en større sammenheng.

Ut fra dette mener vi at prosjektet ikke bør gjennomføres!

Gjennomfører man så vidtrekkende endringer som det her er tale om, bør man ha bedre garantier for at resultatet skal bli godt. Hvis slike tiltak gjennomføres og gir et dårlig resultat, finnes det knapt noen vei tilbake.

 

For stabene i Frogner og Bygdøy menigheter

 

Fred Søndby

Menighetsforvalter

Til toppen
 


 


 

 

 
     

 

Bakgrunn for saken

En prosjektgruppe nedsatt av Kirkelig fellesråd i Oslo, Oslo bispedømmeråd og Oslo biskop la i begynnelsen av 2008 fram en innstilling om kraftige endringer i soknestrukturen i Oslo. Det skjedde som en del av det såkalte Oslo-prosjektet.

 

Alternativene

Prosjektgruppen la fram tre alternativer for en omorganisering: 1) Hele Oslo gjøres til ett sokn, 2) Hvert prosti gjøres til ett sokn. 3) Hver bydel blir ett sokn, dvs. at det blir 15 sokn i stedet for 57. I det siste tilfelle vil det også måtte gjøres lokale endringer i grensene, siden dagens menighets- og bydelsgrenser i mange tilfeller ikke følger hverandre, f.eks. slik at kirken og en stor del av menigheten ligger i hver sin bydel. Det gjelder f.eks. Vestre Aker menighet og Fagerborg menighet. Forslagsstillerne så også for seg at det går an å beholde dagens struktur, men tok likevel ikke det med som et alternativ i høringen. Både menighetsråd og menighetsmøter ble bedt om å uttale seg, i tillegg til ansattes organisasjoner og andre.

 

Begrunnelser

Begrunnelsene som gis for de radikale forslagene er at Oslo dermed vil få en kirkestruktur som gjør det mulig å gi befolkningen et bedre tilbud. Lokale fellesskap skal få større vitalitet og økt valgfrihet. Det påstås at det vil bli mindre byråkrati og mer ressurser til menighetsarbeid. Det ligger også i forslaget at kirkene i større grad enn før skal spesialisere seg, slik at ikke alle vil gi det samme tilbudet (mer "fleksibel" bruk av kirkene). Alt i alt skal frivilligheten skal få "friere tøyler", og det vil bli mer kirkelig fleksibilitet i en by preget av mangfold, heter det.

 

Hva er et sokn? Og hva med menighetsrådene?

I Den norske kirke er et sokn (sogn) det vi oftest kaller en menighet. Frogner er dermed et av de 57 soknene i Oslo by. Tilsvarende gjelder for Bygdøy.

Når det gjelder styringen av de nye storsoknene, er forslagsstillerne nødt til å forholde seg til Kirkeloven. Den slår nemlig fast at soknet er den grunnleggende enhet i Den norske kirke. Loven krever også at det i hvert sokn skal være et folkevalgt menighetsråd. Et annet lovpålagt organ i kommuner med mer enn ett menighetsråd, er Kirkelig fellesråd, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Det opptrer på vegne av soknene i en del fellessaker (bl.a. drift og vedlikehold av kirkene, arbeidsgiveransvar for de fleste kirkelig tilsatte utenom prestene). Fellesrådet har bare myndighet i saker som er spesielt nevnt i loven, eller som menighetene vedtar å la fellesrådet ta seg av. Alle andre saker ligger under det lokale menighetsrådet. I tillegg fins et organ som kalles menighetsmøte, der alle medlemmer av kirken lokalt kan møte. Det skal ifølge loven uttale seg i bestemte saker. Som mellomnivå mellom bispedømmet og soknene har vi prostier, som ledes av en prost. Det er først og fremst i organiseringen av prestetjenesten at prostiene har oppgaver. Loven gir mulighet for opprettelse av prostiråd med utgangspunkt i menighetene, men det er ikke obligatorisk. Slike råd er rene samarbeidsorganer uten bestemte lovpålagte oppgaver.

Hvordan forholder så prosjektgruppen som vil ha ny soknestruktur, seg til kirkelovens krav? Jo, de setter opp et begrepsskille som ikke fins i kirkeloven. De hevder at sokn og menighet ikke behøver å bety det samme. De medgir at loven ikke bruker begrepene slik, men trøster seg med at loven heller ikke forbyr det! Det framstilles slik i innstillingen:

Juridisk er det ingenting som skiller begrepene menighet og sokn, men loven slår heller ikke fast at begrepene menighet og sokn er ensbetydende og uatskillelige.

 På den måten knyttes det lovbestemte menighetsrådet ikke til den enkelte lokalmenighet, men til de foreslåtte storsoknene. Altså ett folkevalgt menighetsråd for hele Oslo hvis hele Oslo blir ett sokn, fem (evt. fire) menighetsråd i Oslo hvis prostiene blir sokn, og femten menighetsråd hvis bydelsgrensene skal følges. Samtidig ønsker prosjektgruppen at det lokale menighetsliv skal fortsette mye som før, men uten et lokalt, folkevalgt menighetsråd. I stedet vil de ha noe de kaller menighetsutvalg knyttet til aktiviteten i hver av kirkene. Disse utvalgene skal oppnevnes av det "menighetsrådet" for det storsoknet som lokalkirken ligger i, ikke velges av dem som bor der.

Til toppen