Fra 4. mars 2011 har kirkens hoveddører i glass og patinert kobber fått tilbake
sin opprinnelige funksjon, slik at man kan se inn i kirken fra
Bygdøy allé. Når det er mørkt, går blikket til Per Vigelands belyste
alterbilde av Kristus fremme i kirken, og det øvrige alterpartiet.
Sammen med belysningen av glassmaleriene ut mot gaten blir kirken
dermed til en stille preken.
Glassdørene skriver seg fra 1973, men siden tredørene innenfor i
flere år gjerne har vært holdt lukket, har poenget med glassdørene
blitt borte. Idéen til slike dører skal tidligere sokneprest Asle
Enger ha fått i Tyskland. Ved innvielsen av dørene under
gudstjenesten søndag 28. januar 1973 fortalte han om hvordan slike
dører også var blitt en realitet i Frogner kirke:
"Under bispevisitasen i fjor vår var vi innbudt til besøk hos dr.
Birkelis venn, skipsreder m.m. Sigval Bergesen d.y. Skipsrederen,
biskopen - Gud velsigne og bevare den edle og høyverdige vennen! -og
jeg stod utenfor. Jeg
beundret de praktfulle glassdørene. Og det merket Sigval Bergesen
d.y. og spurte om
jeg var interessert. Da jeg fortalte at jeg lenge hadde ønsket å
kunne få glassdører i Frogner kirke, sa skipsrederen elskverdig:
’Sett i gang. Jeg betaler!’ Dermed begynte eventyret å bli til
virkelighet. Det tok litt tid før vi kom frem til dagen i dag. Men
det måtte passeres mange instanser og godkjennes av mange før man
endelig kunne begynne på selve arbeidet med dørene." (Frogner
menighetsblad mars 1973)
Dørene
er tegnet av kunstneren Harald Borg. Han var leder av
kunstavdelingen hos glassmester Finn Hansen A/S. Arbeidet er utført
av samme firma. Borg hadde erfaring som kirkekunstner gjennom
glassmalerier i flere norske kirker. Som en kommentar til
utformingen av dørene ble det i menighetsbladet sitert fra boken
"Kristne symboler" av J. Ursin: "Den opprettstående Y viser
menneskesjelene, som fra de tidligste tider hungret og tørstet efter
syndernes forlatelse, frelse og fred. Det er de utstrakte armer som
må ha hjelp og som venter sin hjelp fra oven." Overarkitekt Rolf
Tønsager i Oslo kommune var sammen med kirkevergen involvert i
arbeidet med å få godkjent dørene. Tønsager hadde tidligere tegnet
kirkens kontortilbygg, som stod ferdig i 1966. Han var også arkitekt for innredningsarbeidene da kirken
ble pusset opp i 1962.
Asle
Enger var dypt engasjert når det gjaldt hensikten med dørene. Det
handlet langt fra bare om estetiske hensyn:
"Tanken med disse dører er å presentere Kirken for de
kirkefremmede. Hver natt går de tusener forbi Frogner kirke om
natten. Kirken ligger der, stille og mørk. Ingen ser den. Fra nå av
skal det lyse ut gjennom glassdørene: Her er Guds hus! Og den som
går bort, vil kunne se helt opp til alteret som skal ligge i lys,
likesom også gullmosaikken bak alteret skal skinne og lyse. Når
dertil kommer at vi allerede i noen år har hatt lys innenfra på de
tre monumentale glassmalerier over orgelgalleriet, slik at disse kan
sees fra gaten, er vi begynt å gjøre oppmerksom på, for de mange
nattevandrere i Bygdø allé, at her ligger Guds hus. Og det er Guds
tilbud om frelse for en verden som holder på å forgå i sin egen
forurensning. Frogner kirke er med disse inngangsdører blitt en
severdighet."
Frogner menighetsråd har en tid ønsket å få dørenes opprinnelige
funksjon tilbake. Og etter å ha samrådd seg med bygg- og
vedlikeholdsavdelingen i Kirkelig fellesråd gjorde menighetsrådet 2.
mars 2011 følgende vedtak: "Som normalordning skal det være
innsyn til kirkerommet gjennom glassdørene, slik det ble lagt opp
til da dørene ble godkjent og innviet i 1973."
(Klikk på nattbildene for større versjoner av dem.)
|