Prinsesse Märtha Louise er ofte på barne-tv for tida, og for ikke lenge siden var hun der for å fortelle barna om julefeiring og adventstid. Hun sa at advent betyr vente, og at i adventstida venter vi på jula. Det har hun jo ganske rett i. Men samtidig er problemet nå til dags at adventstida bare blir førjulstid og førjulstri, og slik blir den en svært hektisk tid både på det praktiske og på det sosiale plan. Man bør være til stede på juletilstelninger her og der, man skal møte opp på julebord, og helst være glad og aktiv til den lysegråe morgen, og ikke minst skal det handles inn en hel del. Jeg tror jula har samme problem som så mange andre nå til dags, nemlig at den kommer for tidlig. For når advent blir førjulstid, da er man mer aktiv enn man er ventende, og da tror jeg adventstida på sett og vis forsvinner.

I kirkelig tradisjon heter det at advent er fastetid. Det betyr at det er en nokså stille og innadvent tid. I følge kirkelig tradisjon er advent en tid som er litt mørkere i fargen enn de andre tidene i kirkeåret, den er mørkelilla, den har få lys, og lysene tennes gradvis og forsiktig frem mot jul. Jula er feiringen av at menneske og Gud møtes og himmel og jord kommer nær hverandre. For å åpne øyne og ører for hva dette innebærer, vil adventstida dvele ved det jordiske og det menneskelige. Den vil at vi skal ta oss tid til å kjenne på våre lengsler og vår ufred. For å dvele ved disse, hører den opplest på nytt de gamle profeters håp om en bedre verden, om en tid når fattige får oppreisning og og undertrykte frihet. Adventstidas tanke er at uten å dvele ved det menneskelige og det jordiske, vet vi ikke hva det er vi lengter etter og håper på, og da vil vi heller ikke se eller høre hva det er som kommer til oss når Jesus blir født.

Den som gjør adventstida til førjulstid, kan lett komme til å tro at det vi venter på og håper på og strekker oss mot, det er julefeiring med blankskurte gulv og ribbe og masse akevitt i gode venners lag. Vi kan nok trenge litt av alt det, men den som bruker førjulstida som adventstid, vil se at håpets perspektiv er videre og himmelen  høyere. I en av bibeltekstene for adventstida håper og forutsier profeten Jesaja med følgende ord: Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: "Din Gud er konge!"

Den som lever i advent, gleder seg nok til jul, men venter og håper på noe enda større, nemlig at verden skal finne frelse og fred i fortellingen om Jesus.

Ha en velsignet adventstid!

Sivert Angel er kapellan i Frogner menighet, Oslo.