Preken - Maria budskapsdag
21. mars 2021 - ved sokneprest Margunn Sandal

Til utskriftsvennlig versjon

Luk. 1, 46-55

⁴⁶ Da sa Maria: 
          «Min sjel opphøyer Herren,          
    ⁴⁷ og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.          
    ⁴⁸ For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,           
    ⁴⁹ for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.          
    ⁵⁰ Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.          
    ⁵¹ Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.          
    ⁵² Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.          
    ⁵³ Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.          
    ⁵⁴ Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn          
    ⁵⁵ slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.»
        
Denne uken er det 60 år siden den første kvinnelige presten i Norge, Ingrid Bjerkås, ble ordinert. Ordinasjonen fant sted i Vang kirke i på Hedmarken, 19. mars 1961. Prekenteksten var den samme som i dag fra Lukas 1, 46-55, en tekst som også kalles Maris lovsang.

 
Som kjent, var det stor motstand mot kvinnelige prester i kirken på denne tiden, og motstanderne gikk langt i kritikken av det som skjedde. De sa det kom til å ødelegge kirken, rive den opp innenfra.

 
Aud Tønnesen som har skrevet bok om Bjerkås, forteller at noen sammenlignet ordinasjonen av en kvinne med det som skjedde under andre verdenskrig, da nazister be tilsatt som prester, ja, det var faktisk enda verre mente de, å få en kvinne til prest. Og de var overbevist om at hun umulig kunne ha fått noe kall fra Gud.
 
Men Bjerkås opplevde at hun hadde et kall. Og hun var en som kjempet for det hun trodde på, også når det brøt imot. Det hadde hun vist før. Under krigen ble hun arrestert flere ganger fordi hun protestert mot Quisling og fordi hun hadde sendt protestbrev til tyskernes øverste leder i Norge, Josef Terboven. Hun tilbrakte også et år på Grini, tyskernes konsentrasjonsleir utenfor Oslo. Så det må ha vært rart for Bjerkås at hennes ordinasjon ble sammenlignet med de ugyldige ordinasjonene som nazistene foretok.
 
Uansett, på Maria Budskapsdag i 1961, etter en lang kamp mot konservative krefter i kirken, skulle Bjerkås ordineres, og hun skulle holde sin preken over Marias lovsang. Kirken var stapp full av forventningsfulle mennesker, og gudstjenesten ble radiooverført.
 
En mannlig sokneprest hadde sendt brev til biskop Schjelderup som sto for ordinasjonen, der han skrev at Ingrid Bjerkås bare var opptatt av kvinnesak og ikke noe annet. At hun ved sitt syndige «hybris», hånte Maria, Jesu mor. For Maria, var ikke en som hadde søkt en ledende posisjon, hun hadde vært tilfreds med å være tjenerinne, den lydige.
 
Og slik hadde nok fortellingen om den unge jenta, som sa ja til å bære frem Guds sønn, ofte blitt brukt, eller rettere sagt blitt misbrukt til å fortelle jenter og kvinner at de måtte ha den samme tjenerinnstillinga og være føyelige og underdanige.
 
Så hva tenkte, Bjerkås, der hun stod på prekestolen og skulle snakke om Maria?
«Vi må lære av Maria», sa hun.
Hva skulle vi lære av Maria?
«Vi må leve våre liv sammen med Gud og ikke la Guds røst bli fremmed for oss», sa hun. Hun visste av erfaring at det å «lytte til Guds» røst, hadde blitt brukt som et påskudd til å fortelle kvinner at de måtte godta sin skjebne, føde barn, underordne seg Herrens vilje.
 
Men Bjerkås visste også av egen erfaring at det å lytte til Gud, kunne virke motsatt, det kunne være frigjørende! Det å lytte til Gud hadde gitt henne styrke til å stå opp mot den motstanden som hun hadde møtt, det hadde gitt henne livsmot.
Marias ja til å bære frem barnet trenger ikke å høres som en oppfordring til blind underkastelse.
Det er en takk for - og ja til - livet!
Kanskje det å lytte til Gud aller mest handler om en holdning til virkeligheten.
 
Bjerkås talte om at vi ikke må tenke at vi er selvhjulpne. Og det er sant. De viktigste tingene i tilværelsen kan vi ikke fremskaffe selv, hverken kjærligheten eller det livet vi mottar når vi hver morgen får våkner opp til en ny dag.
Tanken om at vi er selvtilstrekkelige og selvhjulpne, lukker oss og gjør oss selvopptatte.
 
Marias Lovsang er en påminnelse om å takke Gud for de mulighetene vi har til å stå i livet og tjene Gud og medmennesker med det vi har fått.
Ære være Gud, vår skaper, frigjører og livgiver!
 

Fra Angelico (1395-1455): Maria bebudelse. Basilica di San Marco, Firenze, Italia, 1442-1443. Wikiart, public domain.