Preken - Pinsedag
23. mai 2021 - ved sokneprest Margunn Sandal

Til utskriftsvennlig versjon

I pinsehøgtiden synger vi noen av de flotteste salmene vi har. Flere av dem er skrevet av Grundtvig. Apostlene satt i Jerusalem, I all sin glans nu stråler solen, Kjærlighet er lysets kilde…
 

Det passer godt med fine salmer når vi i pinsehøytiden feirer Den hellige ånd. For noe av det ånden gjør er å skape fellesskap, og noe av det mest fellesskapsbyggende som finnes, det er å synge sammen.
 

Nå er det lenge siden vi har vi har kunnet stemme i de kjære salmene våre i gudstjenesten. Mens vi venter på det kan vi oppholde oss litt ved innholdet i de vakre tekstene.
 

Det mange ikke vet er at salmen Kjærlighet er lysets kilde, hører pinsen til. De fleste forbinder den trolig med bryllup og feiringen av kjærlighetens mysterium.

 
Men Den hellige Ånd er ikke noe annet enn Guds kjærlighet, den som er alle tings opphav - den kjærligheten som lever og banker og stormer i Gud, mellom Faderen og Sønnen - og mellom Gud og alt det skapte, slik det står i salmen:

 
Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde,
derfor er Guds ånd så god,
Jesus har den selv forklaret,
Ånden har den åpenbaret,
Den kan kjennes i Guds fred,
og det håp vi trøstes ved.
 

Det håpet vi kan trøstes ved er at Gud nyskaper alt i verden og i naturen, slik Gud en gang skapte jorden og mennesket og pustet liv inn i det.
 

I all sin glans nu stråler solen, 
livslyset over nådestolen, 
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss mer enn englerøst 
i Jesu navn en gyllen høst!
 
Det ånder himmelsk over støvet, 
det vifter hjemlig gjennom løvet, 
det lufter liflig under sky
fra Paradis, opplatt på ny, 
og yndig risler ved vår fot 
i en bekk av livets klare flod.
 

Og til denne nyskapelsen hører det også med at Gud skal gjenopprette brutte fellesskap. For det kan kjærlighetens kraft gjøre.
 

Derfor hører det med til pinseunderet at mennesker blir i stand til å snakke sammen, forstå hverandre, som det står i salmen, Apostlene satt i Jerusalem:
 

Da viste seg tunger som ild i glød,
Guds ånd la dem ord i munnen,
På folkenes tunger Guds ord gjenlød,
mangfoldig men ens i grunnen.
 

I Guds rike skaper Ånden fellesskap, der vi snakker sammen som venner. Det er et veldig fint bilde. Den hellige ånd er som en venn, en som trøster og som oppmuntrer. Og Den hellige ånd skaper, styrker og fornyer vennskap.
 

Denne siden ved Den hellige ånd har Grundtvig fanget opp, når han beskriver en fremtid hos Gud som et godt vennelag:
 

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg så prud og grann
med gammen av gylne sale,
hvor frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.
 
Evangelieteksten på første pinsedag er hentet fra Jesu avskjedstale til sine venner. Da han skulle forlate disiplene lovte han at de ikke skulle etterlates alene. Den hellige ånd skulle komme til dem, og være hos dem for alltid - Ånden som driver frykten ut, som skaper fred, binder sammen og trøster.

 
¹⁵ Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. ¹⁶ Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: ¹⁷ sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. ¹⁸ Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. ¹⁹ Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. ²⁰ Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
    ²¹ Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.

Joh 14,15-21