|
Preken - Pinsedag, 23. mai 2021
Ved sokneprest Margunn Sandal
I pinsehøgtiden synger vi noen av de flotteste salmene vi har. Flere av
dem er skrevet av Grundtvig. Apostlene satt i Jerusalem, I all sin
glans nu stråler solen, Kjærlighet er lysets kilde…
Det passer godt med fine salmer når vi i pinsehøytiden feirer Den
hellige ånd. For noe av det ånden gjør er å skape fellesskap, og noe av
det mest fellesskapsbyggende som finnes, det er å synge sammen.
Nå er det lenge siden vi har vi har kunnet stemme i de kjære salmene
våre i gudstjenesten. Mens vi venter på det kan vi oppholde oss litt ved
innholdet i de vakre tekstene.
Det mange ikke vet er at salmen Kjærlighet er lysets kilde,
hører pinsen til. De fleste forbinder den trolig med bryllup og feiringen
av kjærlighetens mysterium.
Men Den hellige Ånd er ikke noe annet enn Guds kjærlighet,
den som er alle tings opphav - den kjærligheten som lever og banker og
stormer i Gud, mellom Faderen og Sønnen - og mellom Gud og alt det skapte,
slik det står i salmen:
Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde,
derfor er Guds ånd så god,
Jesus har
den selv forklaret,
Ånden har den åpenbaret,
Den kan kjennes i
Guds fred,
og det håp vi trøstes ved.
Det håpet vi kan trøstes ved er at Gud nyskaper alt i verden og i
naturen, slik Gud en gang skapte jorden og mennesket og pustet liv inn i
det.
I all sin glans nu stråler solen,
livslyset over nådestolen,
nu er det pinseliljetid,
nu har vi sommer lys og blid,
nu spår oss
mer enn englerøst
i Jesu navn en gyllen høst!
Det ånder
himmelsk over støvet,
det vifter hjemlig gjennom løvet,
det lufter
liflig under sky
fra Paradis, opplatt på ny,
og yndig risler ved
vår fot
i en bekk av livets klare flod.
Og til denne nyskapelsen hører det også med at Gud skal gjenopprette
brutte fellesskap. For det kan kjærlighetens kraft gjøre.
Derfor hører det med til pinseunderet at mennesker blir i stand til å
snakke sammen, forstå hverandre, som det står i salmen, Apostlene satt
i Jerusalem:
Da viste seg tunger som ild i glød,
Guds ånd la dem ord i
munnen,
På folkenes tunger Guds ord gjenlød,
mangfoldig men ens i
grunnen.
I Guds rike skaper Ånden fellesskap, der vi snakker sammen som venner.
Det er et veldig fint bilde. Den hellige ånd er som en venn, en som
trøster og som oppmuntrer. Og Den hellige ånd skaper, styrker og fornyer
vennskap.
Denne siden ved Den hellige ånd har Grundtvig fanget opp, når han
beskriver en fremtid hos Gud som et godt vennelag:
Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg så prud og grann
med gammen av gylne sale,
hvor
frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.
Evangelieteksten på første pinsedag er hentet fra Jesu avskjedstale til
sine venner. Da han skulle forlate disiplene lovte han at de ikke skulle
etterlates alene. Den hellige ånd skulle komme til dem, og være hos dem
for alltid - Ånden som driver frykten ut, som skaper fred, binder sammen
og trøster.
15 Dersom
dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og
jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være
hos dere for alltid: 17 sannhetens
Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham
ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg
lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. 19 Snart
ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere
skal også leve. 20 Den dagen
skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
21 Den som kjenner mine
bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal
min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.
Joh 14,15-21
|