Preken - 3. søndag i fastetiden, 7. mars 2021 - ved sokneprest Rut Ugland

Til utskriftsvennlig versjon

Evangeliet for 3. søndag i faste står skrevet hos Markus 9, 17-29:

¹⁷ En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ¹⁸ Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» ¹⁹ Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» ²⁰ De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. ²¹ Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. ²² «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» ²³ «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» ²⁴ Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» ²⁵ Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» ²⁶ Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. ²⁷ Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
    ²⁸ Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» ²⁹ Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.»

Markus 9, 17-29

 
Fastetiden har ett tema som stadig går igjen – nemlig KAMPMOTIVET!
 
Vi møter mennesker som kjemper med Gud – og seg selv – for å få del i nåden og helbredelsen og retten til himmelen. Vi hører om kampen mot onde krefter og ånder – og retten til å få del i det gode – Guds velsignelse!
 
Denne søndagens bibeltekster starter det med det gamle testamentets – Job.
Fortellingen om Job skildrer hvordan den velsignede og rettferdige Job utsettes for plager og ødeleggende hendelser, slik at han til sist sitter i en askehaug og skraper byller av huden med et potteskår..!
 
Jobs bok, som ble til ca. 400 år før Jesu fødsel, omhandler det som fortsatt er et av troens største tankekors, nemlig: Hvordan Gud kan tillate at det skjer så mye vondt – og at enkelte mennesker gang på gang blir rammet av sykdom og ulykker. Job selv var en av disse. Rettferdig og gudfryktig – likevel rammes han av endeløs motgang og lidelser.
 
Fortellingen beskriver en samtale mellom Gud og Satan – der vi får høre at Gud tillater at Jobs tro blir satt på prøve.
Dette et fremmed og utypisk gudsbilde – ulikt mye av det vi ellers kjenner; der Gud som oftest er den som trøster og beskytter. Men, trass i all motgang og meningsløs lidelse lar Jobs tro seg ikke ødelegge. Selv ikke Guds tilsynelatende fravær ødelegger Jobs tro..!
 
Og – i det 19.kapitlet i Jobs bok – hører vi Jobs egen konklusjon når han sier:
Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå frem i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud! Det er jeg som får se ham – ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel!!
 
Fra Jobs bok tar denne søndagens bibeltekster oss – 450 år videre – til menigheten i Efesos, der Paulus forbereder menigheten på at de som er døpt med Jesu dåp også får del i Jesu kamp mot mørkets krefter.
 

Det er en intens formaning om å holde ut! Og det understrekes hva som er deres våpen og styrke i kampen som venter – og hvilken stor Herre de tjener – han som til sist skal gi dem seier!
 

Ta på dere Guds fulle rustning! Sannhetens belte! Rettferdighetens brynje! Fredens evangelium og troens skjold!!

Oppskriften er klar: Gjør alt dette i bønn. Våk og hold ut!!

En som hadde holdt ut og «beholdt troens skjold» var faren til den syke gutten vi leser om i evangelieteksten hos Markus. En fortvilet far med en syk gutt – som kommer til Jesus for å få hjelp.

Fortellingen gir oss et innblikk i sykdomsforståelsen på Jesu tid. En forståelse som er fjern fra vår tids viten og kunnskap. Utfra vår kunnskap høres det ut som gutten lider av epilepsi. Men den gangen tenkte de tydeligvis at denne typen sykdom kom fra onde ånder – som tok bolig i mennesker for å plage og ødelegge dem.

Et av fastetidens viktigste temaer handler altså om KAMP. Og i Markusteksten vår får vi innblikk i Jesu egen kamp: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere?

Vi får også innblikk i en fars kamp for sønnen sin. Jesus forbarm deg over oss!! Antagelig hadde de prøvd mye – kanskje var det siste rest av håp – i henvendelsen til Jesus. Hjelp oss – om det er mulig!!

Og til slutt får vi også et innblikk i disiplenes kamp: Disiplene som så gjerne vil, men som ikke skjønner hvorfor dette er så vanskelig.

Dette fører oss til vår egen kamp. Og – hva vi kan lære av alt dette?

Først og fremst kanskje dette – at Bibelen er realistisk og forbereder oss på at ting ikke alltid er enkelt – og at det alltid vil være spørsmål der som vi ikke får fullstendige og gode svar på.. Tvilen og usikkerheten - er - en del av det vi er satt til å leve med. Og – vi verken kan eller skal flykte fra det!

Midt i koronatiden og fastetiden ber bibeltekstene oss om å være utholdende i kampen for det gode. Og – vi lærer noe viktig om ikke å gi opp.

Det er ofte fristende å gi opp når motstanden og utfordringene blir store. I samfunnsliv og privatliv og kirkeliv: Vi blir minnet om at utholdenhet er viktig på alle disse arenaene. Og – vi er ikke alene. Vi står sammen med hverandre. Og Gud står sammen med oss!!

Kampvilje og utholdenhet er en guddommelig gave som skaper håp – selv der hvor alle muligheter synes brukt opp – og hvor alt håp er ute!

Utsnitt fra "Den fortapte sønns gjenkomst" i Per Vigelands glassmaleri i Frogner kirke (Lukas-vinduet). Foto: Rut Ugland.