Preken - Kristi forklarelsesdag, 7. februar 2021.
Ved sokneprest Margunn Sandal

 
Til utskriftsvennlig versjon

Mark. 9, 2-13
² Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, ³ og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. ⁴ Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. ⁵ Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» ⁶ Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. ⁷ Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» ⁸ Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
    ⁹ På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. ¹⁰ De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. ¹¹ Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» ¹² Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? ¹³ Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
 

Rafael: Transfigurasjonen eller Forklarelsen på berget (1520)

Pinakoteket, Vatikanmuseene. Wikimedia Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license, CC BY-SA 4.0.

 
I 1517 fikk den italienske maleren Rafael oppdraget med å male Kristi forklarelse. På den tiden var Kristi forklarelsesdag en ganske ung fest i Vest-Europa, mens den hadde blitt feiret lenge i Østkirken. Kirkefedrene mente at hendelsen på fjellet spilte en sentral rolle for Jesu disipler. Forklarelsen skjedde for at de skulle bli styrket i troen. Og den styrken trengte de da de senere skulle oppleve Jesu lidelse og død.
 
Maleriet framstiller Jesus i en overjordisk tilstand. Han svever i lufta i skinnende hvite klær, og han er omgitt av et strålende lys. På høyre side ser vi Moses og på venstre Elia. De svever også. Nede på noe som ligner et platå, befinner Peter og Johannes og Jakob seg. De er slått i bakken og de holder hendene for ansiktet, som om de prøver å beskytte seg mot det blendende lyset.

   
Rafael maler Jesu ansikt slik at det er helt perfekt, etter datidens ideal. Det er blitt forvandlet til noe helt perfekt. Slik prøver Rafael å få frem at Jesus, har del i noe som er fullkomment, at han er Guds sønn. Og det ansiktet de ser, det er Jesu ansikt etter oppstandelsen, når alt er fullendt.
 
I nedre del av bildet, nedenfor platået så å si, har Rafael valgt å ta inn en annen bibelfortelling. Det er den fortellingen som følger rett etterpå, hos Markus. Den handler om det som skjedde da de kom ned fra fjellet. Da møter de en stor folkemengde. I denne mengden er det en mann som roper på Jesus for å hjelp. Han har en gutt med det han tror er en ond ånd. Rafael fanger opp at det kan være epilepsi, i alle fall fremstiller han gutten slik, ned i høyre del av bildet.

 
Vi kan se fortvilelsen, ja nesten desperasjonen, i farens ansikt, der han kommer med sønnen og trygler om hjelp.

 
Han henvender seg til disiplene, men de kan ikke hjelpe. Noen helt til venstre i bildet ser ned og er omsluttet av mørke. Det er et uttrykk for mangel på tro. - En innstilling som sier at det ikke nytter å prøve engang. De kan ikke gjøre noe fra eller til.
 
Ved siden av den syke gutten kneler en lysende kvinne. Hun ser på disiplene med et fast blikk og peker mot gutten. Hun skal forestille troen, derfor lyser hun. Linjene i denne nederste del av bildet beveger seg på kryss og tvers, og skaper noe som kan ligne et kaos. Faren ser mot disippelen i rødt, og han peker på Jesus, og slik fortsetter linjen og lager i en sirkel som holder de to fortellingene sammen.
 
Det som bildet viser, er Kristi forklarelsesdag slik den ble forstått i den bysantiske tradisjonen. Her handler forklarelsen, eller transfigurasjonen, ikke bare om at Jesus viste seg som Gud, som den fullkomne. Det handler også om at Jesus viser seg som menneskenes frelser.
 

Det er den oppstandne Jesus Peter og de andre ser der på fjellet, han som også har vunnet over alle de kreftene som skaper lidelse hos menneskene.
 
Dette maleriet var Rafaels siste, og han rakk ikke å fullføre det før han døde, bare 37 år gammel. Det blir fortalt at da han lå død i arbeidsrommet sitt, plasserte de det bildet som han hadde malt av Jesu forklarelse, ved hodet hans.
 

Peter og de andre fikk et glimt av Guds virkelighet der alt en gang skal være fullkomment. Det er ikke rart om Peter hadde lyst til å bli værende der oppe på fjellet, i den helt spesielle opplevelsen. Det er forståelig at han ville bygge hytter så de kunne bli boende i glansen. Men de skulle ned igjen fra fjellet, og der ventet hverdagen.
 

Slik er det også for oss. Om jeg skal holde meg til Rafaels bilde, så kan det nok hende at kristenlivet kan ha sine forklarende øyeblikk, slik vi ser i øverste del av bildet. Men det er i nedre halvdel, i hverdagslivet med alle sine bekymringer, i koronatiden med all usikkerheten og ventingen, i uroen og strevet, at livet skal leves ut og troen blir prøvd.
 
Men det er også her forvandlingen kan skje. Den kan skje når mennesker våger å tro at de kan være en del på Guds pågående transformasjon i verden, den som er drevet av kjærlighet og skal bli fullendt i kjærlighet. På Kristi forklarelsesdag får vi et glimt av Jesus som setter han i et nytt lys, lyset fra frelseren. Fra det lyset kan mennesker få mot og til å leve og styrke til å begi seg ut i et liv i kjærlighet, tro og håp.