Preken - 6. søndag i påsketiden
9. mai 2021 - ved sokneprest Rut Ugland

Til utskriftsvennlig versjon

⁷ Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.  ⁸ For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
     ⁹ Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, ¹⁰ eller gi ham en orm når han ber om en fisk? ¹¹ Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham.
¹² Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Matteus 7, 7-12

Utsnitt av glassmaleri av Per Vigeland i Frogner kirke. Foto: Rut Ugland.

Det er BØNNENS SØNDAG i dag.

Helt siden middelalderen har søndagen før Kristi himmelfartsdag hatt bønn som tema. Og i gamle dager ble de tre dagene fra denne søndagen og frem til Kristi Himmelfartsdag, som altså er kommende torsdag, kalt for «de små gangedagene» - da gikk nemlig presten og menigheten rundt i bygda og ba for hus og hjem, arbeid og åkere.
 
Bønn handler om samtalen og nærheten mellom Gud og mennesker. De store viktige universelle temaene – og det nært personlige.
 
Dette hører vi også om i den første av bibeltekstene denne søndagen – fra Daniels bok. Da jeg var barn sang vi om Daniel på søndagsskolen:
 
”Våg å stå som Daniel, hjelp fra himlen vent!
 
Daniel var modig – og på tross av motgang og forfølgelse var han trofast i sin kjærlighet og tillit til Gud. Tre ganger om dagen løftet han bønne-ropene sine opp til Gud, selv om loven befalte at det var kongen han skulle tilbe.
 
Han ropte til Gud om nåde og barmhjertighet – at Gud måtte gripe inn!!
 
Og, kanskje husker vi fra bibelhistorien at det endte med at Daniel ble kastet i løvehulen, men løvene skadet ham ikke. Og da kongen så dette underet - ble han omvendt og ønsket at hele folket skulle tilbe Gud.
 
Også hører vi evangelieteksten fra Matteus. Jesus som sier: Be så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere.
 
«Be, så skal dere få»
 
Det kan høres så enkelt ut. Ja, for enkelt vil nok mange si…
For det er jo ikke sånn! Vi får ikke alt vi ber om.
 
Et menneske ber om helbredelse fra en sykdom – men får likevel en dårlig beskjed av legen sin. En mor ber for tenåringen sin, men opplever at det går ikke så bra.
 

Bønnen i hjertet om helbredelse og bedre liv – er sikkert like sterk hos alle!
 

Vi skjønner ikke hvorfor noen får det de ber om, mens andre må leve med fortsatte spørsmål og uvisshet.
 
Hvorfor svarer ikke Gud bestandig?? Og – kan Gud virkelig være god når han tillater så mye smerte og lidelse ??
 
Det som har vært mest til hjelp for meg i slike vanskelige trosspørsmål er bønnene i Bibelen. De er nemlig realistiske og har ingen lettvinte løsninger!
 
Her møter vi smerte, angst og ubesvarte spørsmål – og ofte en taus Gud.
 
Daniel ropte i sin nød: «HØR NÅ GUD! Din tjener ber og roper! Åpne dine øyne, SE våre ruiner!»
 
Fortvilelsen og spørsmålene og ruinene er mange i dag også – flere tusenår etter at Daniel levde. For historien gjentar seg jo stadig.
 
Hvorfor holder vi så fast ved troen. Hvorfor fortsetter vi med å be?
 
For min egen del er det ikke fordi troen gir svar på de uløste gåtene i livet, men heller fordi jeg dypest sett tror på det som skjedde med Jesus!
Jesus lovet aldri disiplene sine et enkelt liv. Og det har han ikke lovet oss heller. Det vil alltid være utfordringer og ting vi ikke forstår.
Men uansett hva som skjer har han lovet å være med oss. Slik vi hører det i avslutningsordene i Matteusevangeliet. Jesus som sier – se jeg er med dere alle dager til verdens ende!
 
Det er løftet til oss. Gud er alltid hos oss. Uansett hva som skjer!! Det viktigste ved bønnen er at Gud er nær oss når vi ber. I bønnen er vi hos Gud!!
Og der Gud er – der er også hvilen og freden.