Frogner menighet, Oslo

Utskriftsvennlig versjon  Til åpningssiden med hovedmeny

Preken - 3. søndag i påsketiden, 18. april 2021
Ved sokneprest Rut Ugland

  

Evangeliet for 3. søndag i påsketiden står skrevet i Johannesevangeliet 10, 1-10:

1 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.  2 Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.  3 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.  4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.  5 Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»  6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
     7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.  8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.  9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. 10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.

Det handler om sauer denne søndagen. Og den som passer på sauene.

I den første bibelteksten for denne søndagen hører vi fra profeten Esekiel i Det gamle testamentet. Profeten Esekiel tar oss tilbake til 590-tallet f. Kr. Store deler av Israels-folket var bortført til Babylon. Det var mørke og tunge tider.
Esekiel var med i den første deportasjonen til Babylon, og han retter stadig kritikk mot folkets ledere, som hadde mer omsorg for seg selv enn for folket.
 
Men, Esekiel kommer også med trøstende ord:
Gud selv vil være folkets gjeter denne tunge tiden. Han skal sørge for at ikke «villdyrene» eter dem. De skal bo trygt i ørkenen og sove trygt i skogene…
 
Dere er sauene mine. Dere er flokken som jeg gjeter.
 
Det er for øvrig det samme motivet vi også finner på en av Biblenes mest leste sider i Salmenes bok - Salme 23: hvor det slås fast at «Herren er min hyrde…!» På tross av farer og fiender… : ”Du er med meg… din kjepp og din stav, de trøster meg….”
 
Dette bildet av GUD – som en gjeter eller hyrde har dype røtter i folkesjela og troshistorien – og i Johannesevangeliet hører vi også at Jesus brukte denne betegnelsen på seg selv når han i versene som følger etter dagens prekentekst sier : Jeg er det gode gjeteren, som gir livet sitt for sauene!
 
Den gode hyrden – eller gjeteren – er et kjent motiv i kristen kunst.
 
Mitt aller første minne om dette er de små kortene med bilder på som vi fikk på søndagsskolen – når vi hadde vært flinke til å møte frem.. Et typisk motiv var Jesus med hyrdestaven i ene hånden og et lam på armen. Mange kirker rundt i verden har dessuten dette som altermotiv…
 
Akkurat som vi også kan se det i Bygdøy kirke her i Oslo. Bygdøy kirkes altertavle er laget av kunstneren Veslemøy Stoltenberg. Og der bærer ikke hyrden sauen på armen, den ligger i stedet trygt på skulderen hans… Det er en utrolig nærhet og varhet i denne altertavlen. Ingen kan være i tvil om hengivenheten og omsorgen hos denne hyrden! Det er for øvrig blitt meg fortalt at kunstneren opplevde sorg og krise i sin egen familie mens hun holdt på denne altertavlen. Noe som gjør uttrykket i den enda sterkere og mer talende. Det skinner tydelig gjennom at kunstneren selv har funnet trøst i det bildet fremstiller.
 
Det handler om Han som bærer den som ikke klarer å bære seg selv…!!
 

Men så er det jo ikke alle som har hatt denne opplevelsen. Noen har kanskje opplevd det motsatte – at hyrdebildet fra barndommen er blitt knust og ødelagt.
 
De spør seg heller: HVOR var hyrden da jeg trengte ham?
Hvorfor skulle det vonde skje i mitt liv?
Det kan handle om ulykker, sykdom, svik og utrygghet..
Følelsen av å være ubeskyttet og alene! At barnetroen slår sprekker.
 
Det er mange som vil kjenne seg igjen i dette.
 
Det kan ta lang tid og mange samtaler å lime sammen og bygge opp et nytt hyrdebilde..! Finne en tro som kan romme alle de ubesvarte spørsmålene og livsgåtene. Et sted å finne feste også når livet er vanskelig. Behovet for å gjenfinne et Gudsbilde og et Gudsnærvær som handler om en som står sammen med oss de vanskelige dagene er livsviktig for mange.
 
Det var også dette vi hørte om i påsken. Den medlidende Gud.

Guds sønn Jesus, som kjemper alene med døden i Getsemane – og som på korset roper: Min, Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg??

 
Den kristne påsken handler om Jesus som kjemper mot død og tilintetgjørelse og som vinner over dødskreftene og det nedbrytende i oppstandelsen på 1.påskedag.

 
I evangelieteksten i dag får vi vite at Jesus er porten inn til trygghet og godt liv.

 
Men evangelieteksten er også realistisk! Den regner med tyver og røvere som villeder og ødelegger. Dårlige voktere som mangler omsorg for flokken sin.
 
Og – vi kan jo legge til at – historien kjenner til mange slike..!
 
Men nettopp derfor er det viktig å ha blikket festet på Han som ikke villeder flokken, men i stedet veileder til sannhet og innsikt i livet.
 

HAN SOM KOM FOR Å GI OSS LIV OG OVERFLOD – OG SOM BÆRER GJENNOM ALLE SLAGS DAGER!