|
Preken - Kristi himmelfartsdag, 13. mai 2021
Ved sokneprest Rut Ugland
Prekenteksten for Kristi himmelfartsdag står i Lukasevangeliet 24,
46-53:
46 Og han sa
til dem: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde
tredje dag, 47 og i hans
navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle
folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.
48 Dere er vitner om dette.
49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men
dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
50 Så førte han dem ut
mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
51 Og mens han velsignet dem,
skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52 De falt på kne og tilba ham. Så
vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede.
53 Siden var de stadig i tempelet
og lovpriste Gud.
Det er en viktig dag i kirkeåret vi feirer denne
torsdagen. Den kommer riktignok litt klemt innimellom alle søndager og
helligdager og høytider som vi feirer i mai. Men, ikke desto mindre så er
Kristi himmelfart altså en viktig dag – fordi det er den dagen hvor himmel
og jord møtes!
Jesu synlige nærvær byttes ut med det
usynlige. Han som har levd og vandret på jorden tas opp til himmelen –
eller bort til – eller hvor det nå er at himmelen befinner seg…
”Slik står det skrevet….” Sånn innleder Jesus sine
avskjedsord til disiplene. Han henviser til Det gamle testamentet og
skriftene som finnes der! Han er opptatt av å få frem at det som har
skjedd med ham ikke har skjedd ut fra eget initiativ, men at det
ligger en guddommelig vilje og mening bak det hele.
Han er Kristus. Messias. Sendt av Gud.
Han lider og dør – for
å bringe tilgivelse til alle folkeslag.
Han blir borte for
øynene deres – men vil likevel fortsette å være nær dem..
For nå
begynner den nye tiden – der de skal få kraft til å vitne om alt det de
har opplevd med Jesus. De skal fortsette det som Jesus har begynt på..!
Det siste Jesu gjør før han blir tatt bort er å løfte
hendene og velsigne disiplene.
Det siste disiplene så var
altså Jesu hender – som flere av tekstene i nytestamentet beskriver at var
merket med sår etter korsfestelsen.
En skulle kanskje tro at
en slik avskjed ville være fylt med forskrekkelse og sorg, men sånn var
det ikke.
Disiplenes hjerter var fylt av lovprisning og glede!!
For de visste at de var velsignet. De visste at det fantes en
fortsettelse.
Jesu velsignelse er ikke en avsluttende
handling. Slik det står i teksten så fortsatte velsignelsen mens
han ble tatt bort fra dem…
Det er et flott bilde å se for
seg: Jesu fortsatte velsignelse. En evig handling, noe
som fremdeles pågår!
Jesu sårmerkede hender er fortsatt
utstrakt og løftet til en evig velsignelse over vår sårbare jord.
La oss tenke på Kristi himmelfartsdag som
velsignelsens dag – den evige velsignelsen – det evige nærværet.
|