|
Preken 2. juledag, 26. desember 2020 - ved sokneprest Rut Ugland
Utskriftsvennlig versjon
ANDRE JULEDAG – EN ANNERLEDES JULEDAG!
2.
juledag er den minst julete av dagene i julen… Dagen har til og med et
eget navn «Stefanusdagen». Han som har gitt dagen navn – Stefanus – var
den første kristne martyren.
I kirken på første juledag –
leses et vers fra profeten Jesaja som egentlig sammenfatter hele julens
mysterium. Det lyder slik: "Det folk som vandrer i mørket, får se et stort
lys, over dem som bor i skyggelandet stråler lyset frem."
Alle som har levd en stund har erfart at livet ikke alltid er like lett og
ubekymret. Det er ikke alltid vi vet hvor veien går og hva som videre skal
skje.
Uforutsette ting kan dukke opp og forandre bildet – nye
omgivelser og nye detaljer som legges til – både av lys og mørke!
Men nettopp til denne omskiftelige livsvandringen er det at
profetordet fra Jesaja lyder og har gyldighet: Det folk som vandrer i mørket
får se ett stort lys - over dem som bor i skyggelandet stråler lyset frem!
Jesus er lyset som kommer for å beseire mørket. Han kommer for å vise
vei og retning der hvor mennesker er rammet av livsskygge og usikkerhet.
Lyset kommer til verden og tar bolig iblant oss. Ja, ikke bare
i blant oss, men – i oss tar det bolig. For å opplyse vårt indre og for å gi
veimerker til livsvandringen. Han som har gitt navn til 2. juledag –
Stefanus – trengte dette. Han hadde opplevd både gode og vanskelige ting i
livet. Men det viktigste når alt kom til alt var at han hadde sett lyset –
og tatt imot lyset!!
Lyset strålte i ham og gjennom ham. Det ga kraft til hans vesen
og alt han gjorde. Stefanus var innviet til å gjøre tjeneste med å dele ut
mat i menigheten. Han hadde omsorg for mange og han var vår kirkes første
diakon.
Stefanus bragte troen ut til sin samtid. Han omsatte den til
praksis - i omsorg for andre mennesker. Han levendegjorde Jesu evangelium.
Og det ble lagt merke til. Det var mange som ble grepet av
Stefanus og de andre kristnes eksempel. Og tallet på dem som sluttet seg til
menighetene økte for hver dag som gikk.
Dette var truende for
lederne blant folket – som ville rydde ham av veien. De lagde falskt
vitnesbyrd mot ham og dømte ham til døden.
Men Stefanus holdt fast ved sin tro - han var i etterfølgelse av Jesus
like til døden. Stefanus tok sitt kors opp og fulgte Jesus. Akkurat slik
Jesus hadde sagt til disiplene at de skulle gjøre.
2. juledag
er en annerledes juledag. I kirkeårets bønn for dagen takker vi for «alle
som under motstand og forfølgelse har vært tro mot evangeliet - like til
døden». Og her er det mange som kan regnes med.
Vi har lett for å tro at det bare var de gamle martyrene som bibelen
forteller om, og de som i dag kjemper i land med undertrykkelse og
kristendomsforfølgelse som kan kalles martyrer.
Men
martyrbildet er langt mer omfattende enn som så. Det omfatter alle som under
livets motstand har holdt fast i troen på Jesus Kristus. Som har holdt fast
på lyset - og båret det med seg i sitt indre - gjennom mobbing og nederlag,
overgrep og lidelser, gjennom all slags motgang som livet i sin grufullhet
kan by på.
2. juledag er vitnesbyrdets dag. En dag hvor vi skal
takke for alle som har holdt fast på lyset like inn i døden.
Hver og en kan ta frem sin egen historie - og stoppe noen øyeblikk mens
vi minnes hvordan lyset og håpet har båret også oss gjennom mørke og
skyggeland.
Så selv om 2. juledag er den minst julete av
juledagene – så kan den likevel hjelpe oss til å oppdage hva som er kjernen
i julens budskap. Dette at vi får lys og håp – samtidig som vi møter en Gud
som tar del i det dypt menneskelige og som går sammen med oss på
livsvandringen fra fødsel til død – og videre inn i det evige.
La oss derfor be for alle som i dag i vår by og vår verden står overfor
motstand og mørke og forfølgelse: At de må holde fast i lyset - fast i troen
på Jesus Kristus!!
Rut Ugland
Prest i Bygdøy og Frogner
|