|
Preken søndag 13. desember 2020 - ved sokneprest Rut Ugland
Utskriftsvennlig versjon
Evangelieteksten for 3. søndag i adventstiden - Lukas 3, 7-18
7
Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han
sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den
vreden som skal komme? 8
Så bær da frukt som svarer til
omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’
For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.
9
Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god
frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
10
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk.
11
Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen,
og den som har mat, skal gjøre det samme.»
12
Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva
skal vi gjøre?» 13
«Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte
han. 14
Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi
gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske
anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
15
Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at
Johannes kanskje var Messias.
16 Da tok Johannes til orde og
sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere
enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe
dere med Den hellige ånd og ild.
17 Han har
kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han
samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri
slukner.»
18
Dette og mye annet la han folket på sinne når han
forkynte budskapet for dem.
Om halvannen uke begynner julens feiring av Jesu fødsel. Søndag etter
søndag har vi forberedt oss på det som skal komme. Det er godt å kunne gå
langsomt frem – når noe viktig skal skje. La det få tid og rom. Godt å kunne
forberede seg.
Det er ikke alltid ting er så lette å forstå.
Selv det du har opplevd mange ganger – kan noen ganger være vanskelig å
fatte. Det er mange sider ved Jesu fødsel og Guds komme til verden som kan
være vanskelige å forstå. Teologiske sannheter som du kan fundere et helt
liv på – dette som julen handler om. Det er mange sider ved Guds møte med
jorden og det menneskelige – som man kan stille spørsmål ved.
Og nettopp derfor kan det være godt å ta det hele bit for bit, tenne ett og
ett lys, ikke bare som en forventning til julens materielle og kulinariske
innhold, men like mye som en forberedelse og tenketid for julens teologiske
budskap.
Når Gud skal tre ut av sin anonymitet – og bli
menneske – så bruker han mennesker til å tale og føre sin sak. Utvalgte
mennesker som er der for å formidle og virkeliggjøre det som skjer.
Profetene var Guds redskap som han brukte for at folket skulle få høre hva
som var Guds vilje. Profetene var høyt aktet – de var Guds stemme som man
lyttet til. Det fantes krasse og kritiske profeter som forkynte Guds
straffedom – og det fantes de som var mere mildt stemt – alt ettersom
hvordan forholdene var…. Men uansett budskap – så ble profetene lyttet til.
De hadde særskilte evner til å tolke konsekvensene for historien og
hendelser. De vitnet om guddommelige syn de hadde sett for sitt indre øye –
og var på den måten noe av det nærmeste man kom til det guddommelige. Derfor
var også statusen deres høy.
Også det nye testamentet har sine
profeter – sine vitner og talerør – som trer frem i tillegg til Jesus. Og de
har alle sin forskjellige betydning.
En av de viktigste er
døperen Johannes. Johannes er Guds sendebud som rydder vei og forbereder
Jesu komme.
Johannes er en av nytestamentets største vitner –
utvalgt av Gud. Han er røsten i ødemarken – sterk og tydelig!! Johannes sin
respekt for og hengivenhet til Jesus fulgte ham hele livet. Ja, helt fra de
lå i sine mødres mager – hadde de to et forhold. Lille Johannes som sparket
i sin mor Elisabeths mage da de møtte gravide Maria for aller første gang.
Johannes var en tydelig og sterk stemme. Han var ikke redd for
å refse folket. Han minnet dem om å dele med hverandre – mat og klær! Ingen
måtte tro at de var bedre enn andre!
Johannes var så sterk og
myndig og tydelig at mange trodde han var selveste Messias. Derfor kom de
til ham for å lytte og la seg døpe av ham. Men Johannes var tydelig og
bevisst på sin plass i forhold til Jesus:
Etter meg kommer Han som er
større og sterkere enn meg. Han som jeg ikke er verdig til å løse
sandalremmen på. Han skal døpe dere med Den hellige Ånd!
Slik
ryddet og åpnet Johannes landskapet for Jesus – Lyset som skulle komme – den
klare morgenstjernen som går opp i menneskenes hjerter.
Johannes sitt oppdrag endte blodig – med hodet på et fat – som
selskapsunderholdning for Herodes sin hustru. Men likevel tapte han aldri
målet av syne – hans trofasthet til Jesus holdt til det aller siste.
Måtte også vi – sammen med Johannes ta imot Jesu komme – og være faste i
troen slik vitnene før oss har vært det!
AMEN
|