|
Preken - 2. søndag i påsketiden, 11. april 2021
Ved kapellan Arne Slørdahl
Å elske Jesus
Evangeliet etter Johannes,
kapittel 21, vers 15-19:
15
Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: "Simon, sønn
av Johannes, elsker du meg mer enn disse?" Han svarte: "Ja, Herre, du vet
at jeg har deg kjær."
Jesus sier til ham: "Fø lammene mine!"
16 Igjen, for annen gang, sier
han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?" "Ja, Herre, du vet at jeg
har deg kjær," svarte Peter. Jesus sier: "Vær gjeter for sauene mine!"
17 Så sier han for tredje
gang: "Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?" Peter ble bedrøvet over
at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: "Herre,
du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø sauene
mine! 18 Sannelig, sannelig,
jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv
ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en
annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil."
19 Dette sa han for å gi til
kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa
han til Peter: "Følg meg!"
Man kan bli svett av dette "elsker du
meg?"-spørsmålet. Og Peter ble spurt - ikke bare én - men hele tre ganger.
For én gangs skyld virker Jesus nesten masete: "Simon, sønn av Johannes,
elsker du meg?"
Kjærlighet er vanskelig. Den kan være rosenrød og det aller
letteste i verden på gode dager. Og den kan være komplisert og håpløs på
de mindre gode. Og krevende. Kjærlighet er også blytungt krevende! Den
krever mye av meg! For den krever meg! For man kan ikke bare elske litt? I
så fall bruker vi ord som liker eller har sans for:
"Peter, liker du meg?" Hvis Jesus spurte slik, ble det lett å svare et
rungende og spontant ja! - og det de aller fleste dagene. Men skal du
elske, så er det på ordentlig. Da må du gi! Da må du gi deg selv!
Det er krevende å elske. Og Jesu spørsmål stilles også til
meg - og det gjør meg svett.
Jesus elsker oss, den saken er
klar. Han gir oss alt. Han holder ikke noe tilbake. Spørsmålet er om jeg
er villig til å gjøre det samme for ham - om jeg vil og kan gjengjelde
kjærligheten han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?"
Spørsmålet er langt fra enkelt. Elsker jeg Jesus over alt annet? Noen
synger det - gjerne stående, med hendene løftet og blikket festet høyt
oppe på veggen: "I Love Jesus". Eller bærer en button. Mener de det? Ja,
det gjør de nok. Særlig de gode dagene og kveldene, da alt virker klart og
rosenrødt!
Men det er tøft å si at man elsker noen. For
det innebærer en hel del. Og jeg har i alle fall ikke så lett for å slenge
ut et uforbeholdent ja! på spørsmålet. Der er jeg ikke like tøff som
Peter.
Men heller ikke Peter var like tydelig og inderlig på
kjærligheten til Jesus hele tiden. Heller tvert om! Bare noen dager før
ville han ikke engang innrømme at han kjente ham. Han bannet på at han
ikke hadde noe med Jesus å gjøre. Kontrasten er stor. Kanskje er det slik
at det er en vei å gå før man kan si at man elsker Jesus? Man må ha
opplevd hans kjærlighet først? Kjent den bunnløse tilgivelsen? Sett hans
lys i vårt eget mørke?
Og kanskje er det også slik at opplevelsen av kjærlighet beror på
situasjonen vi er i, og på dagsformen? Følelsen står ikke like klar og
sterk i alle situasjoner.
Men det er viktig å minne oss om at Jesus ikke maste på Peter
for å høre bekreftende ord, som: Jeg elsker Jesus! Han fisket heller ikke
etter store emosjoner: Så herlig det kjennes å elske ham!
Å elske Jesus er ingen følelsestilstand for rett-troende. Det
er heller ikke noe man blir bedt om stadig å bekrefte.
Jesus kalte Peter til å være gjeter. Han spurte ham om det
tre ganger, like mange ganger som Peter fornektet Jesus. Og slik ble
Peters skammelige fornektelse omgjort til bekreftelse. Det var som om
hanen aldri hadde galt.
Nå fikk eks-fornekteren oppdraget om å være Kirkens leder, å
fortelle om Jesus for hele verden. Og bildet på oppdraget er gjeteren som
verner om saueflokken sin: "Fø lammene mine!" "Vær gjeter for sauene
mine!" "Fø sauene mine!".
Peters kjærlighet til Jesus var å lede saueflokken, å ta vare
på kirken i smått og i stort. Og kirkehistorien forteller oss at Peter
måtte ha elsket Jesus høyt. For denne flokken fant veien både til "grønne
enger" og gjennom "dødskyggens dal" (Salme 23). Den økte både i antall,
styrke og utbredelse.
Jesus kalte Peter til lederskap. Og kallet ruller
videre; men ikke bare til prester og pastorer (gjeter på latin).
Jesus kaller til lederskap på alle nivåer, til enhver som er
døpt. Vi er kalt til å ta vare på hverandre i kjærlighet. Dette arbeidet
hviler på kjærligheten fra Jesus; og uttrykkes som støtte, respekt,
inkludering, lojalitet, hjelpsomhet ... Kirken er et omsorgsfellesskap:
Nestekjærligheten skal spres fra lederne til flokken, være grunnleggende i
rådsarbeid og prioriteringer. Og den skal prege våre holdninger til dem
som har fått spesialfunksjoner i menigheten.
Og får vi det til; her i Frogner menighet, i Den norske
kirke, i alle våre sammenhenger - da elsker vi Jesus!
Og får vi det ikke helt til, så får vi sjansen og kallet
igjen, og igjen … slik som Peter fikk det!
Arne Øyvind Slørdahl
|