Utskriftsvennlig versjon

Biskop Ole Chr. M. Kvarmes preken på jubileumsgudstjenesten i Frogner kirke søndag 9. des. 2007 (2. søndag i advent)

Kjære menighet! I Jesu navn ønsker jeg dere velsignet advent og gratulerer med Frogner kirkes 100 år. Et jubileum er en anledning til takk og glede. Advent er en tid med forventning og håp. I Guds hus møtes takken for det som har vært og er, og forventningen og håpet til det som ligger foran.

I dag takker vi Gud for disse hundre år, for barn og voksne, unge og eldre som har kommet inn i kirken. De har kommet i glede og i sorg og har mottatt næring for tro og liv. Samtidig møtes våre øyne av Per Vigelands glassmaleri: bildet av Jesus Kristus som én dag skal komme igjen i herlighet og gjøre jorden ny, og som menighet strekker vi våre hender mot ham i bønn og forventning.

Det er denne forventningsgleden som også møter oss i dagens evangelium. Vi reiser oss og lytter til det hellige evangelium hos evangelisten Lukas i det 12. kapittel:

Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
    Men det skal dere vite: Dersom huseieren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

Kjære menighet! I dag feirer vi kirkejubileum på Frogner. I morgen skal Al Gore og FN´s klimapanel motta Nobels fredspris i Oslo Rådhus for sitt arbeid for jordens klima og miljø. De roper et varsko for jordens fremtid og understreker at vi har kort tid å gjøre det på om vår klode og menneskeheten skal overleve. Det haster, og det koster. Men det nytter også - om vi handler og er villige til å betale prisen – som samfunn og enkeltmennesker.

Også Bibelen tegner noen dystre bilder av jordens fremtid: Solen skal forvandles og formørkes, og månen skal bli som blod. Ilden skal sette tørre kvister i brann, og vannet i havet skal koke. Dagens klimautfordring kaster nytt lys over disse bibelske bildene. Men ingen av disse bildene fratar oss det ansvar Gud har gitt oss for menneskers liv og Guds skaperverk. Tvert imot, det truede livet kaller på troens svar og ansvar for den jord som Gud har skapt.

I dag er det et annerledes fremtidsbilde Jesus holder frem for oss: et håpsbilde som skal fylle oss med glede og forventning. Én dag skal Jesus komme igjen, og da skal det holdes fest i Guds evige rike. Ikke bare skal Kongenes Konge komme igjen og gjøre jorden ny. Han inviterer til fest, og han skal selv føre sine tjenere til bords og betjene dem. Da skal Jesus fortsette der han slapp siste kvelden før han døde på korset, da han selv opptrådte som tjener og vasket disiplenes føtter. Slik er det alltid med Jesus: Han vil alltid først gjøre noe for oss, før vi gjør noe for ham. Det gjelder også festen i Guds evige rike.

Nylig hørte jeg om en liten jente og hennes mormor. Mormoren lå for døden, og i hjemmet snakket de mye om himmelen. Én dag hadde minstejenta snakket lenge med mormor og konstaterte at mormor gledet seg til å komme til himmelen og til å møte Jesus. Da hun etterpå kom til sin mor, fortalte også hun om hvor godt det ville bli for mormor å komme til himmelen. Da ble lille Mari veldig stille og sa: "Men mamma, vi kan vel ikke gjøre himmelen så bra at alle vil dit med én gang!"

Jesu ord om hans gjenkomst er himmelvendte, men også jordnære. Forventningsgleden er noe vi skal leve ut her og nå, her på Frogner og med de utfordringer som møter oss i våre omgivelser ved dette 100-års-jubileum. Med to uttrykk beskriver Jesus hvordan vi skal leve med vår forventning. Han sier: Spenn beltet om livet! Hold lampene tent!

Det første Jesus sier, er dette: Spenn beltet om livet! Hos oss sier vi av og til at vi må stramme inn livremmen, og da tenker vi på overfloden i vårt velstandssamfunn. I dagens møte med klimautfordringene kan det hende vi må gjøre nettopp det, både som samfunn og enkeltmennesker. Jesu oppfordring har likevel en annen bakgrunn, i den jødiske feiring av påskefesten.

Påskenatt skulle israelittene binde opp kjortlene sine med et belte for å minnes at de selv var slaver da de drog ut fra Egypt, og at de skulle være rede til oppbrudd og bryte opp i hast. Derfor binder Jesus selv opp kjortelen og spenner beltet om livet den siste natt han er sammen med disiplene. Han vasker føttene deres og sier: Jeg er en tjener blant dere. Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.

Spenn beltet om livet – det handler om vår identitet som tjenere her og nå: Guds tjenere, vår nestes tjenere. Å være tjener – det er slik speiderne sier: Alltid beredt! Beredt til oppbrudd, beredt til handling når det trengs, der det trengs. Det er det Svein Ellingsen setter ord på i en salme:

Noen må våke i verdens natt. Noen må tro i mørket.

Noen må bære en annens nød, noen må vise mildhet.

Noen må kjempe for andres rett. Gud, la ditt rikes tegn bli sett!

Om det er noe vår storby trenger, så er det tjenende fellesskap – mennesker som med ydmykhet og stolthet vet om seg selv: Vi er tjenere. I en nytelseskultur som preges av kollektiv og individuell egoisme, skal den kristne menighet være en livsbejaende motkraft som gir rom for den andre: for nabo og neste, for familie og frender, for lidende og leende, for fattige og fremmede. Denne livsbejaende motkraft handler også om vårt ansvar for det miljø som omgir oss, vårt ja til den jord som Gud har skapt. Der forventningen til Jesu gjenkomst omsettes i tjeneste for andre, der blir også håpet til glede i et større fellesskap her og nå.

Men så sier også Jesus: Hold lampene tent! La lyset skinne i mørket! Tjenernes brennende oljelamper om natten var tegn på tjenere som ventet på sin herre og forberedte fest. Det å tenne fakler er også en skikk hos oss når vi holder fest om vinteren og i mørketiden.

Da Frogner menighet fredag kveld hold festmiddag i anledning jubileet, var det mange brennende fakler som viste vei opp til Schafteløkken menighetshus. De fortalte oss som gjester: Det er her det skal skje. Lysene i adventskvelden formidlet festglede og formidlet det som ble sagt da vi kom inn i huset: "Velkommen!" Og forbipasserende skjønte: Her skal det holdes fest!

Kjære Frogner menighet! I dag sier Jesus til oss: Hold lampene tent! La ventetiden være preget av det glade vitnesbyrd om ham som kom, og som kommer! Jesus oppfordrer oss til å la vitnesbyrdet om Ham leve som brennende lys eller fakler i hjem og på gater rundt om i Frogner menighet.

Dette vitnesbyrd er en åpen invitasjon og gjelder alle: barn og unge, voksne og eldre. Alle er invitert inn i lyset fra ham som sier om seg selv: "Jeg er verdens lys! Den som følger etter meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys!" Ikke bare lys og glede i festsalen der fremme, men lys over livet og i våre liv her og nå, midt i verdens mørke natt.

I dette lys skapes en ny glede – i takk for det liv Gud har gitt oss, i forventning til hans gjenkomst, og i tjeneste for hverandre og den jord som Gud har skapt. Jesus bretter også ut invitasjonen: "Gå ut på byens gater og streder, og hent inn fattige og vanføre og blinde og lamme… Nød folk til å komme inn, så mitt hus kan blir fullt." (Luk 14,21ff)

I Frogner menighet er det ikke bare dette kirkehuset som synliggjør og kroppsliggjør denne invitasjonen. For ett år siden fikk jeg være med på en kveld i Mariahuset. Her bor noen kvinner sammen med noen multihandikappede personer, og jevnlig samler de flere i et annerledes fellesskap. Ute lå vintermørket over Frogner, inne i huset var det lys, og vi holdt gudstjeneste i kapellet i kjelleren. Etterpå var det kirkekaffe i stuene, og jeg slo meg ned ved siden av Suzanne. Hun var hele tiden taus, men tok etter hvert hånden min. Plutselig reiser hun seg opp, uten å slippe min hånd. Hun fører meg inn i rommet ved siden av, går bort til CD-spilleren og setter på glad musikk. Så begynner hun å danse og gir tegn til de andre at de skal bli med i dansen.

Kjære Frogner menighet! Et kirkejubileum i advent gir grunn til takk for denne menigheten, takk til Gud for det liv han har gitt oss. Samtidig skaper det forventningsglede i et større fellesskap her og nå. Dagen og timen for Jesu gjenkomst kjenner vi ikke, men vi vet at han som kom, han skal komme igjen. Visst skal han komme og gjøre jorden ny, visst skal han komme og føre oss inn til den store festen i Guds evige rike.

Derfor spenner vi også beltet om livet og går til tjeneste for vår Herre og vår neste i denne by. Derfor holder vi lampene tent – med våre vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og invitasjonen til den store festen. Men underveis skal vi også få leve med lys i våre liv og kjenne en forsmak på den store festen når vi sammen feirer Herrens måltid, der Jesus selv vil betjene oss og sier: "Kom, for alt er ferdig!"

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd

Som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Til toppen